2

Så er mandagen kommet og uken begynt. Om vi tenker som nordmenn flest, er det slik.

Men når jeg våknet i dag morges våknet jeg med tallet 2.

Hva betyr det? tenkte jeg. Da slo det meg: mandagen er det andre dagen i uken. Den første dagen i uken er søndagen - Kristi oppstandelsesdag! Uken starter ikke med en grå mandag, men med en skinnende lys søndag!

Vår eldre bror - jødene - hadde ingen navn på ukedagene annet enn Sabbaten - lørdagen. De andre ukedagene hadde bare tall. Etter skapelsen. Dag 1, dag 2, dag 3, dag 4, dag 5, dag 6 og så Sabbaten. Så når mandagen kommer er uken allerede godt i gang. Og leser du Skapelsesberetningen er menneskets første dag en hviledag. Mennesket ble skapet på skapelsens sjette dag. Menneskets tid på jorden begynner med hvile!

Vi tenker annerledes: først arbeid, så hvile. Gud tenker: først hvile, så arbeid!

"Slik ble himmelen og jorden og hele dens hær fullført. På den sjuende dagen fullendte Gud sitt verk, det Han hadde gjort og på den sjuende dagen hvilte Han fra hele sitt verk, det Han hadde gjort. Så velsignet Gud den sjuende dagen og helliget den, for på den dagen hvilte Han fra hele sitt verk, det Gud hadde skapt og formet." (1.Mos 2,1-2)

Som nordmenn er vi veldig heldige. Vi kan ha to hviledager. Den bibelske sabbaten strekker seg fra solnedgang fredag kveld til solnedgang lørdag kveld. Da begynner den første dag i uken - den vi kaller søndag - og så er det andre dag i uken - som er vår mandag. Ukens første dag er oppstandelsesdagen, og når vi har feiret den, tar arbeidsdagen for de fleste av oss til, men da er vi allerede på den andre dagen i uken!

Hvordan møte andre mennesker

Jeg er blitt så glad i dette bildet. Kristus lyser i denne munken. Jeg synes bildet passer så godt til noen ord av Isak Syreren, som jeg har oversatt til norsk:

"Når du møter din neste, bestrebe deg da på å ære ham og opphøye ham. Når dere skal skilles, si da bare vakre og verdige ord om ham.

Om din neste har sine feil skal han på grunn av følelsen av ikke å være verdig den ære du viser ham få hjelp til å vende om. Gjør alltid slik.

Hils og hedre alle levende skapninger. 

Om du vil hjelpe din bror til å gjenfinne sannheten, så sørg over hans skyld, gråt, elsk ham, si ham et vennlig ord eller to. Men bli aldri sint på ham. For kjærligheten kan aldri bli vred, såre eller klandre noen kraftig. 

Tegnet på kjærlighet og innsikt er ydmykhet, som er en frukt av en god samvittighet i Kristus, vår Herre."

Hva skulle vi gjort uten Den Hellige Ånd?

En liten bok, men med et stort innhold, har fulgt med meg noen år nå. Jeg leser den stadig om igjen. Den er skrevet av Pavel Florenskij. Pavel Florenskij er blitt kalt for Russlands Leonardo da Vinci. Han var religionsfilosof, poet, kunsthistoriker, lingvist, fysiker, astronom, matematiker og ingeniør! Han ble henrettet i en av Stalins konsentrasjonsleire i 1943.

Boken 'Jordens salt' er livshistorien til fader Isidor (død i 1908), en av Russlands siste store staretser - eller åndelige veiledere. Florenskij forteller varmt, várt og levende om en bemerkelsesverdig munk, som lever helt overgitt Kristus.

Nå er historien om denne enkle mannens enkle liv absolutt verd å lese, men jeg skal ikke dvele ved noe annet i denne omgang enn noe som Pavel Florenskij skriver om fader Isidor, som jeg har tenkt mye på den siste tiden.

Egentlig er det noe Florenskij legger i fader Isidors munn, som han tenker staretsen ville ha sagt i en bestemt anledning, og som beskriver det viktigste av alt i vårt kristenliv. For å forstå ordene som er tiltenkt fader Isidor må man ha fått med seg selve bakgrunnen: Fader Isidor bodde nemlig svært enkelt i en hytte i skogen. Her hadde han alt han eide i livet, og det var ikke mye. Selve hytta var også svært enkel, både eksteriør og interiørmessig. Utenfor hadde han sin lille hage hvor han dyrket sine grønnsaker. Fader Isidor laget også et syltetøy hvis underlige sammensetning var en krevende smaksopplevelse for mange. Enkelte snakket nedsettende om dette. Da er det at Florenskji tenker seg at fader Isidor kan ha sagt noe slikt i sitt stille sinn:

"Dere tror at dere kan imponere meg, en som bærer Guds Ånd i seg, med deres møbler, deres syltetøy og hverdagslige bekvemligheter, men jeg bryr meg ikke om deres bekvemligheter, for om Den Hellige Ånd er nærværende, så er til og med mine møbler og mitt syltetøy bra, men om Den Hellige Ånd ikke er nærværende, da tjener deres saker ikke til noe likevel."

Gode åndelige råd om velsignelsen av å lese Bibelen

'En ydmyk mann som lever et åndelig liv, vil når han leser Den Hellige Skrift, relatere alle ting til ham selv, og ikke til andre.' (Hl.Markus Asketen i Prekener)

'Når du begynner å lese eller lytte til Den Hellige Skrift, be da til Gud slik: "Herre Jesus Kristus, åpne mine ører og mitt hjertes øyne slik at jeg kan høre Dine ord og forstå dem, og fullføre Din vilje." Be alltid slik til Gud, at Han må opplyse ditt sinn og gjøre deg åpen for kraften i Hans ord. Mange som har stolt på sin egen forstand, er blitt forført.' (Hl.Efraim Syreren)

'I alle de ting du finner i Den Hellige Skrift, søk å finne meningen med ordene, slik at du kan tre inn i djupene i tankene til de hellige og forstå dem med større nøyaktighet. Du skal ikke nærme deg lesningen av Den Hellige Skrift uten bønn og uten å be om Guds hjelp. Se på bønnen som selve nøkkelen til en sann forståelse av det som er sagt i Den Hellige Skrift.' (Hl.Isak Syreren i Prekener)

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Sadhu Sundar Singh - en Kristus-mystiker

"Bønn handler ikke om å spørre Gud om å få alle de tingene vi trenger, men handler heller om lengselen etter Gud, den eneste Livgiveren."

Ordene tilhører Kristus-mystikeren Sadhu Sundar Singh (bildet). I 1929 la han ut på det som skulle bli hans siste misjonsreise - til Tibet. Mange av hans venner frarådet ham fra å legge ut på den farlige og strabasiøse reisen. Sadhu Sundar Singh skulle aldri komme tilbake. Om han døde av utmattelse eller nådde fram og der ble tatt av dage, forblir et mysterium.

Aviser over hele verden meldte at han var savnet. Fra en helt ukjent tilværelse var Sadhu Sundar Singh i manges øyne blitt til Indias apostel ved siden av apostelen Thomas. Evangeliet ville han formidle i Østens drakt og ikke i misjonærenes vestlige form. Derfor kledde han seg i den typiske safrangule kjortel. Hans lengsel var å bringe evangeliet til det lukkede Tibet.

Jeg husker fremdeles dagen som om den var i dag da jeg gikk inn døra til Vingården i Gjøvik, opp en trapp og inn døra til daværende Santalmisjonen. Denne misjonsorganisasjonen hadde kretskontor på Gjøvik. Og det var der jeg oppdaget boken! "Uten retur" av Janet Lynch-Watson. Men jeg klarer ikke å huske hvilket år det var. Boken er utgitt av Santalmisjonens forlag i 1981 så det kan godt være at det var samme år jeg kjøpte den. Boken fascinerte meg veldig, husker jeg. Jeg ble grepet av historien om denne for oss merkelige skikkelsen som utstrålte så mye av Kristus. I dag feirer vi hans minne i den kommuniteten jeg er medlem av, så det kjennes helt naturlig ut å skrive noen linjer om ham her på bloggen.

Han som skulle bli kjent som Sadhu Sundar Singh ble født i Rambur i det nordlige India i 1889. Moren sendte ham til en kristen skole for at han skulle lære seg engelsk. Hennes død - da Singh var 14 år - førte ham inn i en livskrise. Han ble sint på Gud og raseriet lot ham gå ut over misjonærene som drev skolen. Blant annet brente han en Bibel mens medstudentene så på. Den djupe sorgen over morens død drev ham til selvmordets rand. Han sa at om ikke Gud viste seg for ham så ville han avslutte livet ved å legge seg på et jernbanespor og vente på toget.

Før det grydde av dag, fikk Sadhu Sundar Singh et syn og så Kristus med hans gjennomborede hender.

På 16 års dagen ble han døpt på sin bekjennelse til Kristus i en kirke ved foten av det mektige Himalaya-massivet. Fra da av var det ingen vei tilbake. Singh ville følge Kristus 100 prosent, Han satte seg ved Mesterens føtter for å bli Hans disippel.

I oktober 1906 innledet Sadhu Sundar Singh sin livslange gjerning som omreisende forkynner. Ryktet om ham spredte seg vidt omkring, ja over hele Asia gikk det rykter om ham. Etter hvert skulle han bli omtalt som 'apostelen med de blødende føttene'. For Sadhu Sundar Singh gikk på beina fra sted til sted med evangeliet. To ganger besøkte han også Vesten. Alle reisene tok hardt på kreftene hans. I årene 1922 til 1929 forfattet han en rekke bøker, flere av dem er oversatt til en rekke språk. Daværende Lutherstiftelsen gav i 1956 ut boken: "Gud er god", som er en samling med taler, andakter og sitater og på dansk finnes "Ved Mesterens fødder". Den ble utgitt av 1923. Norske Esca forlag har utgitt boken "Etter døden" som fremdeles er i salg.

Sandu Sundar Singh var en mann som levde i det overnaturlige livet Gud har gitt oss, og Herren gav ham en rekke syner og åpenbaringer.

Gode åndelige råd

'Stille og milde tanker, fulle av kjærlighet og tilgivelse, er veien til fred og stillhet.'

'Vi kan ha mange materielle ting, vi kan ha alt vi ønsker, men alt dette er forgjeves, hvis vi ikke har fred. Og denne freden kommer fra selve fredens kilde, fra Herren.'

'Den som bærer Guds rike inni seg vil umerkelig gi det videre til andre. Himmelens atmosfære vil stråle ut fra oss selv når vi er tause eller snakker om ordinære ting.'

Sitater av den serbisk ortodokse munken Tadej (bildet) av Vitovnica (1914-2003). Født i landsbyen Vitovnica. 15 år gammel ble han fortalt leger at han bare hadde fem år igjen å leve. Han ble munk i 1935 i Gornjak klosteret i Milkovo. Her bodde det noen russisk-ortodokse munker, og Tadej ble en disippel av dem. De hadde flyktet fra Russland på grunn av den kommunistiske maktovertagelsen, og var kommet til Serbia. Blant disse russiske munkene var også den kjente fader Ambrosios, som var en disippel av den hellige Ambrosis av Optina klosteret. Det var fader Ambrosios som lærte Tadej Jesusbønnen.            

Fra 1962 til 1972 var han klosterforstander (hegumen) i for klosteret i Vitovnica. Da han trådte tilbake fra denne stillingen forble han i Vitovnica. Han ble kjent som en åndelig veileder, som mange oppsøkte for å få hjelp til sitt åndelige liv. Mange muslimer kom til tro på Jesus gjennom munken Tadej.                          
Han døde 88 år gammel i Banca Palanka i Serbia-Montenegro, og er begravd i klosteret i Vitnovnica.

Tekstene er oversatt av Bjørn Olav Hansen (C).

Djupt takknemlig for Trondheims-turen

Drøye 10 timers kjøring sitter fremdeles i kroppen. Men det gjør også takknemligheten over å få være sammen med trossøsken i Frelsesarmeen i Trondheim. Jeg var invitert til å tale over emnet: Bønnerytmer i vanskelige tider.

Takket være enestående hjelp fra min gode kurdiske venn, Salah Ibrahimi, kom jeg meg avgårde. May Sissel var blitt syk, så hun kunne ikke bli med og jeg kan ikke kjøre så langt alene på grunn av sykdom. Salah er et godt reisefølge og en god og trygg sjåfør.

Det var godt og åpent å snakke til de som hadde funnet veien til Frelsesarmeens lokaler i Trondheim denne kvelden. Jeg satte veldig stor pris på at pastorkollegaer fra både Frikirken og Baptistkirken var sammen med oss, og det var godt å få hilse på Kjell-Arne Falla, som leder Frelsesarmeens korps i trønder-hovedstaden. Kjenner på en djup takknemlighet for kvelden vi fikk sammen. Mange gode tilbakemeldinger etterpå. Kjente meg så velkommen hos Frelsesarmeen!

Det gikk helt greit å kjøre Gjøvik/Trondheim tur-retur samme dag, når jeg fikk så god hjelp fra min kurdiske venn. Vi har vært gode venner helt siden han og kona kom til Norge på slutten av 1990-tallet.

Billedtekst: Salah og jeg kom for sent til å få se Nidarosdomen innvending, men det ble tid til å ta noen bilder utenfor. Her fra Erkebiskopgården.  Det må derfor bli en tur senere hvor vi kan få se denne flotte katedralen sammen! Det gleder jeg meg til. (Foto: Salah Ibrahimi)

Løgn og atter løgn!

Kjell Sørsdal, initiativtageren til annonsen 'Advarsel', som Korsets Seier klokelig nektet å ta inn, men som avisen Dagen trykket i en redigert form, fortsetter med å spre løgner.

Sørsdal, som har sett det som sin fremste oppgave å angripe andre kristne, driver to Facebook-sider. På den ene kommer han med en rekke usannheter:

1) Artikkelen som jeg skrev om virksomheten til Kjell Sørsdal, Christian Finne og Reinert Vigdal, og som ble publisert her på bloggen 6. april, hevder han at jeg skal ha fjernet. Årsaken skal i følge Sørsdal være at jeg er så feig at jeg ikke våger å stå for det jeg har skrevet. Alle som sjekker bloggen vil se at artikkelen ikke er fjernet. Den er heller ikke fjernet fra Facebook, og har aldri vært det. Sørsdals påstand er usann.

2) Sørsdal hevder videre at jeg lyver når jeg skriver om Reinert Vigdal. Her er ordrett (også de store bokstavene er tatt med) hva de to skriver på en av Facebook-sidene til Sørsdal, 1.april, og det er ingen aprilsnar.

"Reinert Vigdal: ALT ANNET AV LITTERATUR ENN BIBELEN ... kan en bare brenne. ALLE ØVELSER og dikkedarer med lysbrenning, brenne røkelse eller for den saks skyld hoppe å sprette... Hjelper ingen til Jesus. (glemte å nevne hylende musikk)

Kjell Sørdal: Hva med Salmeboka Reinert (uttrykksikonet smile)

Reinert Vigdal: Samme. Kun en ting gjelder ... knefall for Jesus. Amen.

Hvem lyver? Sitatene taler igrunnen for seg selv veldig tydelig.

3) Kjell Sørsdal hevder videre at jeg har slettet ham som Facebook venn. Jeg har aldri vært Facebook venn med Sørsdal, og kommer heller ikke til å bli det.

Ellers er det ganske spesielt å lese at Sørsdal i en samtale på en av hans Facebook-sider hevder at han holder seg til en engelsk bibeloversettelse som heter New Living Translation fordi denne skal bygge på William Tyndales bibeloversettelse, og skal dermed borge for skikkelig kvalitet. Den som følger litt med i timen vet at dette ikke er noe annet enn en parafrase og det eneste som denne parafrasen har med William Tyndale å gjøre er at forlaget Tyndale Publishers har utgitt den!

Jeg tar dette med som en kuriositet for å vise at Sørsdal som mener jeg å besitte så mye kunnskap om andre kristne og deres forhold til Jesus, kanskje ikke har fulgt helt godt med timen.

Nå er det Norge idag som er blitt forespurt av trioen om å trykke annonse nr 2. Norge idag krever at om annonsen skal komme på trykk må deler av annonseteksten slettes. Det har fått Sørsdal til å rase. Han kaller Finn Jarle Sæle 'feig' og skriver: "Norge idag og KS hater sannhet og elsker løgn'. Jeg tror mange av oss tenker at når Norge idag av alle aviser kjenner behovet for å sensurere en annonse så sier det i grunnen sitt.

Den helsides annonsen trioen fikk på trykk i Dagen har nok ikke fått store oppmerksomheten. De sliter tydeligvis med å få folk til å gi penger til prosjektet, og nye medlemmer ser det heller ikke ut til at de får. Jeg tror de fleste gjennomskuer hva dette dreier seg om. De stygge personkarakteristikkene og hatet som veller fram i det som skrives, taler sitt eget tydelige språk.

'Jeg er den som opphevet døden'

Vi er fremdeles i påsketiden og lever i lyset fra oppstandelsen! Derfor vil jeg denne fredagen dele noen ord med bloggens lesere, skrevet av Meliton av Sardes. Han var biskop i Lille-Asia, og kjent for en påskepreken hvor han fremstiller Den nye pakt som en oppfyllelse av den gamle. Han døde i år 190:

Da Herren, som selv er Gud, var blitt menneske og hadde lidd for den lidende, var blitt bundet for den fagne, dømt for den fordømte og begravet for den som lå i graven, da oppsto Han fra de døde og spurte: 'Hvem vil gå i rette med meg? La ham da tre fram for meg. Jeg befridde den fordømte, jeg gav den døde liv, jeg vekket opp ham som var begravet. Hvem er den som vil motsi meg?'

'Jeg', sier Kristus, 'jeg er den som opphevet døden, jeg triumferte over fienden, trampet ned dødsriket, bandt den sterke og rykket mennesket opp til himmelens høyder.'

'Det er jeg', sier Kristus. 

'Kom da, alle menneskenes slekter som er gjennomsyret av synd, og ta imot syndenes forlatelse. For jeg er deres forlatelse, jeg er frelsens påske, jeg er lammet som er ofret for dere, jeg er deres forløsning. Jeg er deres liv, jeg er deres lys, jeg er frelse, jeg er oppstandelse, jeg er konge, jeg skal oppvekke dere med min høyre hånd, jeg skal føre dere til himmelens høyder, og der skal jeg vise dere Ham som er Fader fra evighet av.'

Kysse spor. Luther forlag, 2002, side 118.

Bønne- og lovprisningstelt midt i den amerikanske hovedstaden

I seks måneder har et stort partytelt stått bare noen få hundre meter utenfor Washington monumentet. Davids telt har vært plassert i et av de travleste strøkene av den amerikanske hovedstaden. Teltet har gitt mange muligheter til å forkynne evangeliet for forbipasserende, samtidig som det har fungert som et sted for bønn og lovprisning 24/7.

Navnet 'Davids telt' er hentet fra 1.Krønikebok kapittel 15, hvor David laget et telt for Paktens Ark. I dette teltet befant det seg sangere og musikere i hele den perioden David var konge.

Bak det hele står en mann ved navn Jason Hershey. Han startet opp med Davids telt i 2012 og holdt det da gående med bønn og lovprisning 24 timer syv dager i uken i forbindelse med det amerikanske presidentvalget. Året etter gjorde Hershey og hans medarbeidere det samme. Da holdt de på i 42 dager, og i 2014 50 dager.

11. september i fjor startet den pågående bønnekampanjen som vil vare frem til valget 8. november. Det siste jeg leste om Davids telt er at det nå er flyttet til Constitution Garden som ligger i nærheten av World War II Memorial.

Davids telt er først og fremst et sted hvor Jesu navn blir opphøyd, både gjennom sang og lovprisning, men også gjennom evangelisering. Nylig kom 10 mennesker til tro. De ble dratt til teltet på grunn av den sterke lovsangen, og gav sine liv til Jesus i teltet. Men teltet fungerer også som et bønnetelt , hvor det bes mye for Amerika. De som deltar i bønn- og lovprisningstjenesten kommer fra ulike kristne sammenhenger, og dermed fungerer også teltet på en slik måte at det bringer Guds folk sammen fra ulike steder.

Styret for Salemkirken i Oslo avvikler menigheten

Neste år ville Salemkirken i Oslo vært 100 år. Nå har i realiteten styret besluttet å avvikle menigheten.

Det er Aril Svartdahl som melder dette på sin Facebook-side i dag. Svartdahl skriver:

'Jeg opplever det som dypt tragisk og utrolig trist at styret i Salemkirken i Oslo nå har bestemt seg for i realiteten å avvikle Salemkirken som menighet.'

Det er menighetsnettverket INTRO som tar over. Hva som videre skal skje skriver ikke Svartdahl noe om, men han har 'vanskelig for å tro at det ikke var mulig å finne løsninger som kunne reise opp og videreutvikle Salemkirken som en menighet for fremtiden.'

Salemkirken har vært en pinsemenighet siden 1936. I følge Wikipedia har menigheten 530 medlemmer. Da er tilhørige medregnet. Bygget i Sannergaten 12 sto ferdig i 1983. Det har vært stadig mindre oppslutning om menighetens møter de siste årene. Det er trist at en så markant menighet, som har opplevd vekkelser, blir lagt ned.

Forfølgelsen av kristne på Sri Lanka tar nye former og intensiveres

Forfølgelsen av kristne på Sri Lanka tar nye former. Historisk sett har forfølgelsen blitt begått av radikale buddhist nasjonalister som begår voldelige angrep på kristne og deres kirker og møtelokaler. Men i 2015 skjedde det en endring til det verre.

Nå benytter disse radikale buddhistiske nasjonalistene seg av lokale myndigheter og lover. Disse har ingen legal rett til å stenge kirkebygg eller legge restriksjoner på kristne, men gjør det likevel. Mange kristne på Sri Lanka frykter utviklingen.

Sri Lanka led i over 30 år av borgerkrigen mellom singaleserne, som er i majoritet og opprørsgruppen Tamil Tigrene. Etter at Tamil Tigrene tapte i 2009, så er kristne målet for undertrykkelse og lidelse.

Bare på et år er 120 tilfeller av brudd på elementære menneskerettigheter for de kristne rapportert til menneskerettighetsorganisasjoner  som arbeider i Sri Lanka. Tallmaterialet som foreligger viser at forfølgelsen av kristne på Sri Lanka er økende. I 2012, under det forrige regimet, ble det rapportert inn 52 tilfeller av forfølgelse. I 2013 var tallet doblet, til 103 tilfeller og nå altså viser tallene 120 tilfeller.

Mange kirker og bedehus på Sri Lanka er blitt tvunget til å stenge. La oss huske våre trossøsken på Sri Lanka i våre forbønner.

Azuza-Street 110 år: Hva hadde de som møttes der og som vi trenger så desperat? Del 3

3. En forpliktelse på Guds ord
De første pinsevennene i Azuza-Street hadde en forpliktelse og overgivelse til Bibelen. Det var sterke opplevelser med Den Hellige Ånd, men lederskapet var seg bevisst at alt skulle prøves på Guds ord og de erfaringene man gjøre seg skulle være innenfor de grensene Guds ord setter. De var overbevist om at Ånden ikke gjør noe som Ordet ikke tillater.

Djervt proklamerte de at sannheten fantes i Guds åpenbarte og skrevne ord. Det skammet de seg ikke over. 

William J. Seymour (bildet), som hadde bakgrunn som baptist, var en ivrig student av Guds ord og både ham og andre innen den gryende pinsevekkelsen ble skarpt kritisert for at de 'sjekket alt med Guds ord'. 

Det er noe vi kan lære av i vår tid. Ikke kaste oss på den siste trenden, men hele tiden sjekke hva som står skrevet i Guds ord og føye oss etter det. Det vil spare oss for uendelige mye. Er du forpliktet på Guds ord, eller setter du dine egne erfaringer og følelser over Guds ord og lar dette være bestemmende for ditt liv?

"Ditt Ord er en lykt for min fot og et lys på min sti." (Salme 119,105)

"De tok imot Ordet med all godvilje og gransket i Skriftene hver dag for å finne ut om det var slik." (Apg 17,11)

4. En forpliktelse når det gjelder misjon
Allerede fra dag en var pinsevekkelsen en misjonsbevegelse. Erfaringen man gjorde seg av dåpen i Den Hellige Ånd handlet ikke først og fremst om en personlig velsignelse. Det sentrale var at man skulle ikles kraften fra det høye for å være vitner.

Dette begrunnet de igjen med Guds ord:

"Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg ...' (Apg 1,8)

Den første utgaven av 'The Apostolic Faith', som skulle bli hovedorganet for den gryende pinsevekkelsen hadde misjon som tema på første side! Dette bladet kom med sitt første nr i september 1906. Den første kollekten ble også gitt til misjon, og fra Azuza Street skulle det komme en strøm av misjonærer. 

Hvor er dagens misjonsglød i pinsevekkelsen? Har misjonens sak samme lidenskap som den hadde det begynnelsen? Har misjonsarbeidet første prioritet?

(fortsettes)

Sønderknuste hjerter

'Hjertene til de fattige er ofte mer sønderknust enn deres kropper. På den andre side, finnes det de 'rike', de tilfredse, de selvsikre som er fanget i seg selv, i en fryktens- og overfladiskhetens verden.

På den andre siden finnes de 'fattige', som, selv om de ikke er tilfredse med sin skjebne og ser opp i sinne og depresjon, så er de ofte mer åpne for å høre og motta de gode nyhetene fra Kjærligheten. 

Jean Vanier (bildet) i An Ark for the Poor, side 56. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Tyrkia vil utvise kristen fembarnsfar - er 'en fare for offentligheten'

Jeg vil gjerne oppfordre bloggens lesere til å be for fembarnsfaren David Byle (bildet), som ble arrestert i Tyrkia i forrige uke og som står i fare for å bli forvist fra landet.

Tyrkiske myndigheter mener Byle utgjør 'en fare for offentligheten', og myndighetene sier de vil holde ham arrestert i opptil en måned.

David og hans familie har arbeidet i Istanbul de siste 16 årene.

Be om at han ikke blir utvist, for at familien må oppleve Guds fred og at David vil få muligheter til å dele evangeliet mens han sitter arrestert.

Palestinske myndigheter ødelegger ruinene av bysantinsk kirke

Slik behandler Hamas og Den palestinske autoriteten ruinene av en bysantinsk kirke i Gaza by!

Palestinske kristne er fortvilet og sinte over måten palestinske myndigheter onsdag i forrige uke behandlet oppdagelsen av ruinene etter en bysantinsk kirke i forrige uke. Bulldozere ble brukt for å fjerne antikviteter og fylle igjen åpningen hvor ruinene etter den 1500 år gamle kirken ble funnet. Det skal bygges et kjøpesenter på tomten.

Byggearbeidet på tomten skjer under oppsyn av Hamas.

'Om dette funnet hadde dreid seg om en eldgammel moske, hadde de oppført seg på samme måte da?', spør fader Ibrahim Nairouz, en prest i det episkopale sognet i Jerusalem, som lever i Nablus til The Jerusalem Post.

Billedtekst: Gravemaskiner ødelegger ruinene av bysantinsk kirke i Gaza. Foto: Reuters/The Jerusalem Post.

Praktiske konsekvenser av vedtaket på kirkemøtet i Trondheim

Lederen for pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe, teologen Øyvind Gaarder Andersen (bildet), er krystallklar:

Vedtaket om å lage en liturgi for likekjønnede ekteskap er "en historisk beslutning som innebærer et klart brudd med hva Bibelen sier."

Vedtaket som ble gjort i Trondheim må få konsekvenser. Lederen for pinsevennenes referansegruppe levner ingen som helst tvil: det er kirkesplittende og vil ødelegge forholdet kirkesamfunnene imellom:

"Om vi for eksempel forkynner sammen med noen som sier ja til homofilt samliv, sier vi i praksis at spørsmålet ikke er så viktig. Vi signaliserer: 'jo, vi er uenig, men det er ikke så viktig!' En slik signaleffekt vil bli gitt, selv om man styrer unna temaet likekjønnede ekteskap."

Sjefredaktøren i avisen Dagen, Vebjørn Selbekk, skrev i forrige uke en leder, hvor han påpekte at et slikt vedtak som nå er gjort vil måtte medføre at de bibelske tekstene om ekteskapet er ubrukelige. Tekstene om at mannen skal forlate sin mor og sin far og bli hos sin hustru og de andre skriftstedene som omhandler ekteskapet, kan ikke lenger brukes i en vigselshandling. Selbekk skriver:

"Uansett er dette et vedtak som det er grunn til både å beklage og til å ta sterk avstand fra. Det vi er vitne til i Trondheim i disse dager, er en kristen kirke som selv er med på å pulverisere den kristne forståelsen av hva et ekteskap er. Vi snakker om en frivillig og selvpåført avkristning av ekteskapsbegrepet." (Dagen 9.april 2016)

Som i alt annet står og faller alt på om vi anerkjenner Bibelen som Guds evige, uforanderlige, autoritative ord hva angår liv og lære. Kirkemøtet i Trondheim har satt Bibelen tilside og lagt helt andre føringer for hva troen vår skal bygge på. I reportasjene fra Trondheim i aviser og fjernsyn de dagene kirkemøtet har vart har det vært interessant å høre flere av delegatene har sagt: 'min kirke', 'hvordan min kirke skal være'. Få har snakket om hva Bibelen egentlig sier. Den norske kirke har nå blitt en tidsmessig og politisk korrekt kirke, skapt av mennesker som har laget kirken i sitt eget bilde. Nå skal to helt motstridende syn leve side om side i samme kirke, og man skal velge mellom Bibelen på den ene siden og hva man selv liker å tro på den andre siden. Som forsvar for det siste sier man: Størst av alt er kjærligheten. Noen tror fortsatt at det er et bibelsted. Det har det aldri vært! Bibelen sier: Størst BLANT dem er kjærligheten! Kjærligheten kan nemlig ikke frikobles fra sannheten.

Vedtaket i Trondheim får allerede konsekvenser. Som jeg meldte i går har den toneangivende konservative bibeltro presten Dag Øivind Østereng bestemt seg for å melde seg ut av kirken og dermed avslutte sin prestetjeneste. Flere kommer garantert etter.

Noen velger å bli. Det er viktig å slutte opp om dem i forbønn. Disse prestene vil det fortsatt være mulig å samarbeide og dele fellesskap med. De går tøffe tider i møte. Viktigere enn noensinne er å slutte opp om bønnenettverket 'Bønn for Den norske kirke' og fornyelsesbevegelser som Oase.

Her kan du lese uttalelsen fra Øyvind Gaarder Andersen og den teologiske referansegruppen i pinsebevegelsen. Jeg anbefaler å ta deg tid til å lese den:

http://korsetsseier.no/2016/04/11/likekjonnede-ekteskap-langt-mer-alvorlig-enn-ulikt-syn-pa-dap-eller-alkohol/

Her er lederen til Vebjørn Selbekk:

http://www.dagen.no/dagensdebatt/lederartikkel/VIGSELSLITURGI/Bibelversene-som-forsvinner-327361

Billedtekst: Lederen for den teologiske referansegruppen i pinsebevegelsen, Øyvind Gaarder Andersen. Foto: Lederskap.no

Guds ord - et anker i en skiftende verden

'Jeg tror at dette er det sanne, evige, uforanderlige Guds ord.

Det eneste anker vi har
i en skiftende, stormende verden:
sannheten, 
den evige sannheten 
som er Guds ord.'

Derek Prince (bildet), internasjonalt anerkjent bibellærer, født 1915 i India, død i Jerusalem i 2003.

Dag Øivind Østereng melder seg ut av Den norske kirke

En av de mest profilerte konservative og bibeltro prestene i Den Norske Kirke, Dag Øivind Østereng (bildet) melder seg nå ut av Den Norske kirke og avslutter dermed også sin prestetjeneste i denne kirken. Bakgrunnen for utmeldelsen er vedtaket om likekjønnet liturgi som ble gjort på kirkemøtet i Trondheim i dag:

'Som prest i Den Norske kirke er jeg forpliktet på kirkens læregrunnlag', skriver Østereng på Facebook, og legger til at 'det er med stor sorg og dype kvaler' han har tatt beslutningen.

Dag Øivind Østereng har vært en tydelig og modig stemme i et utydelig landskap, og valgt å bli stående på Bibelens grunn og følge sin kirkes bekjennelsesskrifter og ikke kompromisse når det gjelder kirkens klassiske syn på ekteskapet. Det har han gjort blant annet med støtte i Carissimi-fellesskapet.

Det står stor respekt av den beslutningen Østereng har tatt i dag, og jeg vil gjerne oppfordre bloggens lesere til å be for denne modige presten og for hans fremtid som prest.

På sin Facebook-side skriver Østereng:

"Den norske kirke har i dag vedtatt en ny lære i vår kirke. En lære om at ekteskapet ikke er en ordning utelukkende for mann og kvinne, men skal forståes kjønnsnøytralt, og at liturgier som målbærer et ekteskap for likekjønnede skal innføres. Dette er en lære som er i strid med Bibelen og en samlet kirkelig og økumenisk tradisjon. Inntil i dag har det vært to syn på spørsmålet om likekjønnet samliv. Det har vært en vanskelig debatt og et problematisk syn i kirken, men vi må kunne leve med debatt og uenighet i syn. Enheten har nemlig vært begrunnet i det faktum at kirken tross alt har hatt én lære og én liturgi som har vært fastholdt gjennom kirkens vigselspraksis. I alle mine presteår har jeg viet brudepar med ordene om at Bibelen sier at ekteskapet er hellig og ukrenkelig, og ord fra skapelsesfortellingen og av Jesus om at Guds vilje for ekteskapet ligger i kjønnspolariteten som konstituerende for denne ordningen (Jfr. Matteus 19,4-6). Det å oppløse mann/kvinne som grunncellen i ekteskapet er i strid med Guds åpenbarte vilje og naturretten som kan avleses av skaperverket selv. Kirken har bøyet seg for en kjønnsideologi som er i direkte strid med Bibelens ord og det jeg som prest er forpliktet på. I dag er altså det nye at kirken har endret sin lære.

Som prest i Den norske kirke er jeg forpliktet på kirkens læregrunnlag. Ikke siden reformasjonen har vår kirke endret sin lære, nå skjer dette. Selv om det i Kirkemøtets skjøre forslag er lagt inn føringer om at to syn skal respekteres og at prester ikke skal tvinges til å medvirke ved likekjønnede vigsler mot sin samvittighet, er faktum likevel klart. Den norske kirke som fellesskap har nå endret sin forståelse av helt grunnleggende sider i Guds ord. Dette er ikke bare sider jeg personlig er uenig i, men jeg kan ikke tilhøre en kirke som lærer slik. En slik kirke kan ikke lenger veilede som kirke i et helt sentralt spørsmål av vår kristne tro og etikk."

Bildet brukt med tillatelse.

Hva er den primære trusselen?

'Det sentrale problemet i vår tid er ikke liberalisme eller modernisme, heller ikke den gamle romerske katolisismen eller den nye katolisismen, eller trusselen om kommunisme, ikke en gang trusselen om rasjonalisme og monolittisk konsensus som omgir oss (eller, jeg vil legge til i dag, postmodernisme eller materialistisk forbruk eller sensualisme eller hva).

Alle disse er farlige, men ikke den primære trusselen. Det virkelige problemet er dette: Jesu Kristi kirke, både individuelt og som fellesskap, tenderer til å gjøre Herrens arbeid i kjødelig kraft i stedet for i Ånden. Det sentrale problemet er alltid midt blant Guds folk, ikke i omstendighetene rundt dem.'

Francis A. Schaeffer (bildet): No Little People, Wheaton, 2003, side 66. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen. Schaeffer (1912-1984) var en amerikansk konservativ teolog, evangelikal pastor, filosof og apologet.