Hva skulle vi gjort uten Den Hellige Ånd?

En liten bok, men med et stort innhold, har fulgt med meg noen år nå. Jeg leser den stadig om igjen. Den er skrevet av Pavel Florenskij. Pavel Florenskij er blitt kalt for Russlands Leonardo da Vinci. Han var religionsfilosof, poet, kunsthistoriker, lingvist, fysiker, astronom, matematiker og ingeniør! Han ble henrettet i en av Stalins konsentrasjonsleire i 1943.

Boken 'Jordens salt' er livshistorien til fader Isidor (død i 1908), en av Russlands siste store staretser - eller åndelige veiledere. Florenskij forteller varmt, várt og levende om en bemerkelsesverdig munk, som lever helt overgitt Kristus.

Nå er historien om denne enkle mannens enkle liv absolutt verd å lese, men jeg skal ikke dvele ved noe annet i denne omgang enn noe som Pavel Florenskij skriver om fader Isidor, som jeg har tenkt mye på den siste tiden.

Egentlig er det noe Florenskij legger i fader Isidors munn, som han tenker staretsen ville ha sagt i en bestemt anledning, og som beskriver det viktigste av alt i vårt kristenliv. For å forstå ordene som er tiltenkt fader Isidor må man ha fått med seg selve bakgrunnen: Fader Isidor bodde nemlig svært enkelt i en hytte i skogen. Her hadde han alt han eide i livet, og det var ikke mye. Selve hytta var også svært enkel, både eksteriør og interiørmessig. Utenfor hadde han sin lille hage hvor han dyrket sine grønnsaker. Fader Isidor laget også et syltetøy hvis underlige sammensetning var en krevende smaksopplevelse for mange. Enkelte snakket nedsettende om dette. Da er det at Florenskji tenker seg at fader Isidor kan ha sagt noe slikt i sitt stille sinn:

"Dere tror at dere kan imponere meg, en som bærer Guds Ånd i seg, med deres møbler, deres syltetøy og hverdagslige bekvemligheter, men jeg bryr meg ikke om deres bekvemligheter, for om Den Hellige Ånd er nærværende, så er til og med mine møbler og mitt syltetøy bra, men om Den Hellige Ånd ikke er nærværende, da tjener deres saker ikke til noe likevel."