En kveld for mange år siden jeg var alene i soverommet mitt ble jeg plutselig overveldet av hvor selvsentrerte mine bønner var. Jeg hadde tilbrakt mange tider med å kaste mine bekymringer på Jesus, og det er ikke noe galt i det, for Han ber jo oss om å komme og har alltid vært trofast i å tørke våre tårer og lindre våre bekymringer. Det spiller ingen rolle om det er dag eller natt. Han står der med åpne armer og venter på å høre om våre hjerters djupeste lengsler. Han elsker det når Han kan få gi oss fred og glede.
Det gir oss stor trøst og glede at vi har noen å vende oss til når verden vender oss ryggen. Men, denne sommerkvelden visste jeg at jeg hadde gått glipp av en stor mulighet. Jeg tenkte for meg selv: når var siste gangen jeg spurte Jesus om hva som lå på Hans hjerte? Fellesskap handler jo om venner som deler samme interesser eller problemer. Å lide er å føle smertene og nøden hos andre. Kunne jeg spørre Herren som hva som gav Ham hjertesorg? Hvorfor ikke prøve?
"... for at jeg skal kjenne Ham og kraften av Hans oppstandelse og samfunnet med Hans lidelser ved at jeg blir likedannet med Hans død." (Fil 3,10)
"Men gled dere i samme grad som dere har del i Kristi lidelser..." (1.Pet 4,13)
Jeg hvisket: "Hva ligger på Ditt hjerte i kveld, Jesus?" "Hva er det som tynger Deg mest?" La meg få føle som Du føler." Med det samme ble jeg overveldet av en enorm byrde. Jeg begynte å gråte ukontrollert idet Herren sa: "Barnemishandling smerter Mitt hjerte, barneporno smerter Meg, abort smerter Meg..." Plutselig var hjertet mitt grepet av en byrde, og en forbønnens ånd tok kontroll over meg. Jeg kjempet og stred i mer enn to timer. Hikstende lå jeg på gulvet i det byrden lettet og jeg følte en utrolig glede og var full av herlighet.
Med det samme visste jeg at jeg hadde bedt meg gjennom en byrde som lå tungt på Herrens hjerte. Paulus lengtet etter å ta del i Kristi lidelser. Idet vi gjør oss selv tilgjengelige for Herren i Hans lidelser, vil våre hjerter bli en del av det som ligger på Herrens hjerte. Vi vil ikke ha tid til våre selvsentrerte bønner, men vi vil konsentrere oss om Kristi lidelser. Men det triste er at Herren har få Han kan betro seg til og dele sine byrder med.
Vil vi stanse opp lenge nok til å høre Fars hjerte? Jeg tror ikke noe menneske fullt ut kan forstå Kristi lidelser, og selvsagt er det slik at våre skrøpelige forsøk er svært begrensede, men Gud har stor glede i de som bryr seg nok til å spørre Ham: "Hvordan har Du det? Hva ligger på Ditt hjerte akkurat nå?"
Mitt bønneliv har endret seg siden jeg begynte å spørre om Hva som ligger på Hans hjerte. Fremdeles tar jeg meg tid til å bringe mine behov og bekymringer til Gud, men jeg stanser også opp for å spørre om hva som ligger på Hans hjerte. Mange stiller Ham ikke det spørsmålet, men de som gjør det gir Ham stor glede og trøst. Vil vi velge å oppholde oss lenge nok i Hans nærvær til å høre Han hvisker fra Tronrommet i himmelen?
Jeg kan være så selvsentrert, Herre, hjelp meg til å ta meg tid til å kjenne Ditt hjerte, så Du kan få tillit til meg slik at Du kan gi meg del i Ditt lidelsesfellesskap. Jeg vil be inntil byrden letter og gjennombruddet kommet. Jeg takker for at Du gjennom min forbønn kan forandre historien. Hva ligger på Ditt hjerte nå? Del med meg Dine byrder.
Steve Porter. Find Refuge Ministries. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar