Hvordan troen vår har endret seg fra opprinnelsen

Jeg ble så grepet av dette diktet i dag, vakkert oversatt fra svensk av Jan Gossner:

Kristendommen var et ørn-evangelium,
sprunget ut fra den høyeste fjelltoppens rede
på blanke stupflukts vinger.
Men vi tuktet dens djerve fjær,
rettet fagmessig ut dets rovdyrsnebb, og se –
det ble en svart fugl,
en pratsom og tam ravn.

Kristendommen var et løve-budskap,
stadig på jakt etter varmt og levende bytte,
en ung løve av Juda.
Men vi klippet dens skarpe, krumme klør,
stillet dens tørst etter hjerteblod
og gjorde den til en malende huskatt.

Kristendommen var en ørken-preken,
rar og skarp som en stikkende kaktus,
brennende som ørkensanden.
Men vi gjorde den til en hageidyll,
asters, peoner og fromme roser,
en stemning i en urtegård.

Herre, ta hånd om vår fromme ynkelighet!
Gi den raske ørnevinger og skarpe løveklør!
Gi den duft av gresshopper og villhonning
og si så med Døper-røst:
Dette er den seier som overvinner verden.
Dette er kristendom.

Nils Bolander. Fra "Valda dikter"
oversatt av Jan Gossner 2006. Gjengitt med vennlig tillatelse fra Jan Gossner.