'Fra det øyeblikk vi sier at vi tror på Kristus preges våre relasjoner av noe nytt: Vi knyttes til alle dem som tror på Ham, og relaterer til dem som søsken.
I Matt 12,50 sier Jesus: "For dem som gjør min himmelske Fars vilje, er min bror og søster og mor."
Dette er noe helt nytt i verdenshistorien, en revolusjon, som ikke finnes noe annet sted enn i Bibelen. Når man tror på Kristus blir man bror og søster med alle andre troende. Det finnes ikke lenger noen fremmede:
"Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus." (Gal 3,28)
I det kommunistiske manifestet finnes tanken på et universelt brorskap, men der blir man 'kamerater'. Det er ikke sanne sak. Venner og omgangskrets kan man velge, foreninger, partier og klubber likeså, men søsken velger man ikke. Man er bundet til hverandre. Den dimensjonen preger det kristne fellesskapet til forskjell fra hvert annet kollektiv eller parti.'
Syster Sofie O.P: Vilket himla liv. Om gemenskap, kloster och nya kommuniteter. Artos, side 24-25. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar