Erkebiskop oppdager at hans far ikke er hans far - om det å vokse opp i et alkoholisert hjem

Erkebiskopen av Canterbury, kom i går med en svært personlig og ikke minst bemerkelsesverdig uttalelse. Den berørte meg så sterkt at jeg har valgt å oversette den til norsk:

"I løpet av den siste måneden har jeg oppdaget at min biologiske far ikke er Gavin Welby, men faktum er at det er den nå avdøde, Sir Anthony Montague Browne.

Dette kom som en fullstendig overraskelse.

Min mor (Jane Williams) og far (Gavin Welby) var begge alkoholikere. Min mor har siden 1968 vært i behandling for dette, og har ikke rørt alkohol de siste 48 årene. Jeg er veldig stolt av henne.

Min far (Gavin Welby) døde som et resultat av alkohol og røyking i 1977 da jeg var 21 år gammel.

Som et resultat av mine foreldres alkoholmisbruk var mine tidlige år bare et rot, selv om jeg hadde velsignelsen og gaven av en flott utdannelse, og ble tatt gått hånd om av min bestemor mens min mor var til avvending, og av min far (Gavin Welby) når han var i stand til det. 

Mitt liv har vært en stor velsignelse og jeg har hatt en vidunderlig støtte, spesielt fra Caroline og våre barn, så vel som fra en stor mengde venner og familie.

Min egen opplevelse er typisk for mange andres. Å finne at enes egen far er en annen enn den man trodde er ikke uvanlig. Og å være barn i en familie med store relasjons utfordringer, og med rusproblemer, er altfor vanlig. 

Ved Guds nåde, funnet i den kristne tro, gjennom NHS, gjennom Anonyme Alkoholikere, og gjennom hennes egen bemerkelsesverdige beslutning og anstrengelse, har min mor levd fri fra alkohol, har et veldig lykkelig ekteskap, og har bidratt stort til samfunnet gjennom å være tilsynsverge, medlem av National Parole Board, som fengselsvisitator og ved sitt engasjement i en kriminalreform.

Hun har også spilt en vidunderlig rolle i mitt liv og i livene til mine barn og barnebarn, slik også min stefar hvis støtte og oppmuntringer har vært generøs, uforbeholden og ufeilbarlig.

Denne nyheten har, selvfølgelig, vært en stor overraskelse, men i livet og i ekteskapet vårt har Caroline og jeg vært igjennom verre ting. Jeg vet at jeg finner hvem jeg er i Jesus Kristus, ikke i mine gener, og at min identitet i Ham forandres aldri. Og enda viktigere: min rolle som erkebiskop gjør meg hele tiden oppmerksom på den virkelige og genuine smerten til så mange rundt omkring i verden, som skulle være hovedfokus for våre bønner.

Selv om det er elementer av tristhet og tragedie i min far (Gavin Welby) tilfelle, så er dette en historie om forløsning og håp fra et sted med en stormende vanskelighetsgrad og nær fortvilelse i flere liv. Det er et vitnesbyrd om Guds nåde og Kristi kraft til å frigjøre og forløse oss, om nåde og kraft som tilbys ethvert menneske.

Når jeg skulle innsettes for tre år siden, sa Evangeline Kanagasooriam, et ungt medlem av menigheten i Canterbury:

"Vi hilser deg i navnet til Jesus Kristus. Hvem er du og hvorfor ønsker du å tre inn her?"

Til dette svarte jeg: "Jeg er Justin, en Jesu Kristi tjener, og jeg kommer som en som søker Guds nåde til å reise med deg i Hans tjeneste sammen!"

Hva har endret seg? Ingenting!