Glede gjennom prøvelser

 "Hele poenget med en prøvelse, er å gi deg noe. Ikke å ta noe vekk fra deg. Det handler om å gi deg muligheten til å rykke fremover, om å legge noe til. Derfor skulle du fryde deg, fordi Gud i sin visdom gir deg noe som Han lett kunne hindre med sin kraft. Så Han legger til en prøvelse for deg, for det er Hans måte å føre deg til et sted hvor du mottar en frisk salvelse. Så når vi er i partnerskap med Gud, må vi alltid samarbeide gjennom latter! Vi samarbeider med Gud gjennom glede. Det betyr at vi samarbeider gjennom latter. Vi samarbeeider gjennom smil fordi det ikke finnes noen egoer i himmelen. De er alle blitt forvandlet i et øyeblikk på vei opp!"

- Fra en tale av Graham Cooke (bildet). Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

"Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet. Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe. Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud - for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse - og så skal han få den. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier." (Jak 1,2-8)

Zvenigorod's Frelser - fredsstifteren, del 2

Den russiske kunsthistorikeren jeg siterte i forrige artikkel omtalte funnet av ikonet Zvenigorod's Frelser som 'tilfeldig'. Som troende tror jeg ikke på tilfeldigheter, men gudfeldigheter. Gud visste hvor dette ikonet hadde tatt veieen, der det var stuet vekk på en låve i byen som ga det dets navn. Året det ble gjenfunnet er heller ikke tilfeldig: 1918. Året etter Den russiske revolusjonen, og bolsjevikene hadde kommet til makten. Med den kommunistiske maktovertagelsen kom arrestasjonene og den grusomme forfølgelsen av de troende i Russland, og som førte til at tusenvis av kristne ble martyrer for Jesu navns skyld. At Andrej Rublevs ikon var funnet igjen innga håp. Det var skjønnhet midt i alt det heselige og grusommee.

Når jeg dveler ved dette tildels ødelagte ikonet ser jeg en åpenbaring av ømheten i Kristi ansikt, og jeg minnes jeg en detalj i fortellingen om Peter etter dennes fornektelse av Kristus:

"Og Herren vendte seg og så på Peter." (Luk 22,61a)

Jeg tror han så på Peter med ømhet, ikke med strenghet. 

For det er "Guds godhet som driver oss til omvendelse" (Rom 2,4) - og det er en erkjennelse og en omvendelse som finner sted når blikk møter blikk, i dette tilfellet: "Da husket Peter Herrens ord, det han hadde sagt til ham. Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og  gråt bittert." (v.61b-62)

Lar du blikket dvele en stund foran dette ikonet vil du etterhvert oppdage noe forunderlig: Kristus vender siyy blikk mot oss! Det er en bevegelse i selve bildet. Dette har ikonmaleren Rublev oppnådd på følgende måte: Han har malt øvre delen av brystet i en trekvart vinkel, mens ansiktet, øynene, nesten ogg leppene ser rett mot oss. På denne måten blir ikonet som levende: Kristus ser på oss! Det er som det føles, som om det er reelt. 

Jeg kjenner meg elskeet når Kristus ser på meg. 

Selv om Rublevs ikon har en slik unik skjønnhet som ikke kan sammenlignes med andres, er det likevel malt med en eldgammel måte å male Kristi ansikt på. Rublevs ikon er tradisjonelt i sin originalitet, om du vil! Kristus - Han som ER GUDS BILDE - GUDS EIKON - GUDS IKON - fremstilles med høy panne, store, åpne øyne, lang nese, smal munn, med bart, rundt skjegg, langstrakt ansikt, sterke nakke. Dette er ikke malt etter noen menneskelig modell, heller ikke som et resultat av Rublevs ide, men som en nøye forskrevet måte å male på overlevert fraa greske og russiske ikonografer, generasjon etter generasjon.

For å være helt ærlig savner jeg de jødiske trekkne! Dette linger mer en bysantinsk Kristus, en gresk ogg russisk Kristus. Men Kristus var av Davids ætt. Han er Davids rotskudd, sier Den Hellige Skrift.

I neste artikkel skal vi se nærmere på fargene i dette vakre ikonet.

fortsettes

Zvenigorod's Frelser - Fredstifteren, del 1

Det finnes mange billedlige fremstillinger av Frelseren. Et av dem er ikonet 'Zvenigorod's Frelser' eller 'Frelseren av Zveenigorod'. Til å begynne med tiltrakk det seg ikke min oppmerksomhet. Ansiktet synes meg å være for strengt, men etter hvert som jeg har modnes som kristen og som menneske, er jeg blitt mer og mer glad i dette ikonet - og jeg dveler ofte ved det, så ofte anledningen byr seg.

Den russiske ikonmaleren Andrej Rublev er nok mest kjent for ikonet som har fått navnet 'Treenigheten', eller 'Abrahams gjestebud'. Men han malt flere, blant dem 'Zvenigorod's Frelser (bildet). Ikonet kalles også 'Fredsstifteren'.

Andrej Rublev malte dette ikonet av Kristus på begynnelsen av 1300-tallet som del av en ikonostas - en billedvegg - som han malte for en kirke i den byen Zvenigorod, en by i det vestlige Russland, tilhørende Moskva-fylke. Derav navnet. Bare tre deler av ikonostasen er blitt bevart, hvis ikoner forestiller erkeengelen Mikael, apostelen Paulus og Kristus Frelseren, 

Dette til dels ødelagte ikonet ble gjenfunnet på en låve i 1918 i nærheten av en katedral i Zvenigorod. Sammen med dette ikonet fant de også ikonene aav erkeengelen Mikael og Paulus. Den russiske kunsthistorikeren og maleren Vladimir Desyaktinov, forteller om hvordan disse ikonene ble funnet. Her i min oversettelse:

"De ble funnet helt tilfeldig av Vasilij Kirikov, som arbeider med restaurering. Idet han snudde seg på toppen av en trapp som førte opp til låven, ble han skikkelig overrasket over det han så. Det han sto ansikt til ansikt med var Frelseren! Malt av Andrej Rublev!"

Det at dette ikonet er blitt så herpet, gjør det enda mer gripende for meg. Det er så gripende å se inn i dette ansiktet, og jeg stanser opp ved Messias-profetien, nesten hver eneste gang jeg dette vakre ikonet. Da ser jeg HAM som ble "såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger..." 

Ansiktet jeg skuer inn i er mildt, med vakre, intelligente øyne som uttrykker djupe tanker - og dette ansiktet har millioner av mennesker sett gjennom generasjoner.

Tenk - Gud har fått et ansikt i Kristus.

Dette mysterium som vi kaller Gud, uutgrunnelig, har fått hud og hår og kropp. Det er så sterkt.

Fra Hebreerbrevet: "... med blikket festet på Jesus, haan som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren ..." (Hebr 12,2)

Mer om dette i neste artikkel.

fortsettes

Refleksjoner over 'Treenigheten' av Andrej Rublev, del 3

Bønn er noe langt mer enn ord. De gamle bederne snakket om 'leppens bønn' som forstadiet til bønnen, som den bønn om formuleres med våre lepper, men som ikke alltid er i kontakt med våre hjerter. Hvem har ikke erfart at man ber samtidig med at tankene våre er et helt annet sted? Det er ikke for ingenting at Jesus ved en anledning siterer en av profetene, som har sagt: "Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg." 

Innenfor den sirkelen som de tre englene utgjør i Andrej Rublev's vakre ikon 'Treenigheten', er kilden til all åndelig innsikt og kunnskap. og visdom skjult til stede, og går fra hjerte til hjerte. De russiske Kristusmystikerne beskriver bønnen som noe som stiger ned fra Guddommen til hjertet, og bederen blir stående der i Guds hellige nærvær. Sann bønn finner sted i hjertet og taler til hjertet, der hvor Guds hjerte er forent med vårt hjerte. Det som fører oss inn i denne bønneatmosfæren er stillheten, stillheten innfor Guds ansikt.

Fra denne hellige sirkelen, dette kjærlighetens hus, blir Guds mysterium åpenbart for oss. Dette er det mystrium som utgjøres av de tre englene som kommer til Mamres terebintelund, for å besøke Sara og Abraham. En terebinte er et slags furutre. De tre englene spiste det Sara og Abraham generøst satte fram for dem. Sann hellighet og gjestfrihet er uløselig knyttet sammen, og det er derfor gjestfriheten er karakteristisk for all monastisk bevegelse, gammel som ung. Det begynte med Sara og Abraham, som alt annet i den hellige historien.

En ting som slår meg i denne fortellingen i 1.Mos 18 er at når Sara og Abraham ønsker de himmelske gjestene velkommen, samtidig er Guds velkommen til aldrende mennesker. Det er bruk for dem! Sara ohg Abraham var i høy alder da de får løftet om Isak. Ingenting er umulig for Gud.

Refleksjoner over 'Treenigheten' av Andrej Rublev, del 2

Leseopplevelsen sitter ennå i kroppen. 'Huset vi bor i', av den danske presten, forfatteren og livsfilosofen, nå avdøde Johannes Møllehave, satte djupe spor. Jeg kan ennå huske dagen jeg lånte den fra Deichmanske bibliotek i Oslo og satte meg i en liten park på baksiden av den gamle' ærverdige bygningen. Og leste. Jeg opplevde betydningen av å lande et sted. En bolig er noe langt mer enn et hus. 

En av Korah-sangerne synger så liflig og betagende vakkert om dette i Salme 84: "Spurven har funnet et hjem, svalen har fått seg et rede hvor de kan legge sine unger, ved dine altere, Herre Sebaot, min konge og min Gud.  Salige er de som bor i ditt hus, de skal alltid love deg. Sela." (v.4-5)

For meg er det å betrakte 'Treenigheten' av Andrej Rublev som å komme hjem. Til den åpne plassen i forkant av det vakre ikonet. Der er det satt av plass til enda en - ved siden av de tre englene. Det er en åpen plass ved bordet hvor måltidet inntas.

Abrahams hus er gjestfrihetens hus. Det aller første den gamle patriarken gjør, er at han sørger for at det blir dekket et bord til de himmelske gjestene - og han sparer ikke på noe! Abraham byr på rømme, melk, kalkvekjøtt og brød. Og den er rause porsjoner - en kalv går med!

Det tok litt tid før jeg oppdagett den ledige plassen i fronten av ikonet. Det var mange andre ting som fanget oppmrksomheten først. De tre englene, Fargene. Det var først da jeg satte meg ned i fred og ro o betraktet ikont nøye, dvelte ved det, at jeg så den ledige plassen. Den er der som en åpen invitasjon. Til å sette seg. 

Ved å betrakte dette ikonet i stille kontemplasjon vil vi med vårt indre blikk se at alt liv i Gud bare kan bære frukt når vi tar plass i denne indre sirkelen. 

Det er i denne indre sirkelen, i denne samtalen mellom Faderen og Sønnen, i Ånden, at alt virklig åndelig liv springer ut. Dette er Maria-plassen. 

I denne sirkelen taler hjerte til hjerte, djup til djup.

Å leve i Guds hus, handler ikk bare om beskyttels fra en ond verden, men like mye, ja, mer om en åpenbaring av Guds indre skjønnhet. Rublev inbyr oss til en forsmak på den himmelske herligheten. Mer om det i neste artikkel.

fortsettes

Refleksjoner over 'Treenigheten' av Andrej Rublev, del 1

'Skjønnheten skal frelse verden,' skrev den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij. Jeg undrer meg over disse ordene i en verden som syner sitt stygge ansikt, hvor alt synes mørkere. Men i denne verden, hvor det meste blir mer brutalt, råere, mer utspekulert, hvor alt går hurttigere, er mer krevende - der finnes også ikonene, disse åpne vinduene mot evigheten, som gir oss et glimt av herligheten. Av Guds herlighet.

Som Andrej Rublev's Treengigheten - eller som det også kalles 'Abrahams gjestfrihet'. Vi er så heldige å ha en kopi av dett blendende vakre ikonet i Kristi himmelfartskapellet på Eina, malt av ikonmaleren Sven Aasmundtveit. De siste dagene har jeg sittet stille på den tomme plassen helt i forkant av ikonet, og lyttet til samtalen og den gode tausheten mellom Faderen og Sønnen og Helligånden. 

Men først og fremst beefinner jeg meg på denne plassen bare for å oppleve stillhet og øve meg i å bo i kjærlighetens hus. Jeg har meldt flytting fra fryktens hus til kjærlighetens-, ømhetens- og gjesfrihetens hus - som Abrahams hus er. Dette boligskiftet er ikke gjort en gang for alle, men må stadig gjøres, fordi fryktens hus har et slikt grep om oss. 

Andrej Rublev (ca 1360-1430) malte dette ikonet, ikke bare for å dele hva han selv hadde fått av Gud i bønn gjennom kontemplasjon og meditasjon over Den hellige treenigheten, men også for å tilby monkene han levde sammen med, en måte å holde deres hjerter sentrert om Gud, mens de levde midt i en tid av politisk uro. Derfor er dette ikonet mer aktuelt for vår tid en noensinne.

Dette ikonet, som trolig er malt i 1425, er inspirert av beretningen fra 1.Mosebok hvor Abraham viser sin gjestfrihet til de tre Guds engler, so besøker ham i terebintelunden i Mamre. "Gjennom dette ikonet uttrykker Andrej Rublev kjærligheteen mellom de tre guddommelige personene i de sirkelbevegelsene som englenes ansikter former. Rublev minner de som betrakter dette ikonet om at hvert menneske er kalt til å være en del av dette mysteriet, i samsvar med  Jesu ord: "...  min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham." (Peter og Joel Halldorf: De fulgte Jesus. Luther forlag 2015, side 214)

Henri Nouwen forteller følgende om den påvirkninen dette ikonet hadde på hans liv, her i min oversettelse: 

"I forbindelse med en vanskelig fase i livet mitt i hvilken verbal bønn nærmest ble umulig og gjennom hvilken mental og følelsesmessig utbrenthet hadde gjort meg til et lett bytte for følelsen av fortvilelse og frykt, ble et langt og stille nærvær av dette ikonet begynnelsen på min legedom. Jeg satt foran Treenighetsikonet av Rublev i mange timer. Jeg noterte meg at gradvis ble stirringen min omgjort til bønn. Denne indre bønnen smeltet sakte men sikkert min indre rastløshet borte og løftet meg inn i en sirkel av kjærlighet. en sirkel som ikke kunne brytes av verdens krefter. Selv om jeg beveget meg bort fra dette ikonet og involverte meg mer i det hverdagslige liv, erfarte jeg at jeg ikke trengte å forlate dette hellige stedet jeg hadde funnet men kunne bo der uansett hvor jeg dro. Jeg visste at kjærlighetens hus som jeg hadde gått inn i hadde ingen grenser og omfavnet alle som ønsket å bo der." 

Dette er også min erfaring.  

Svøp deg i Guds trofasthet

 "Når vi ser vår tro som et gjensvar på Guds trofasthet, vil vårt strev etter å ha mer tro opphøre.. Vi kan hvile i forvissningen om at det er Hans trofasthet som er ment å være vårt fokus, ikke vår egen. Jeg har vunnet flere kamper ved å  hvile i Guds trofasthet, enn ved å utøve min autoritet. Når sjelefienden vår ønsker å røre i tvil, fornærmelser og frykt, øver jeg meg i ikke å ha den samtalen. Jeg har gleden av å svøpe meg i Guds trofasthet i stedet."

.Graham Cooke i en samtale. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Hvordan overvinne ondskapen i endens tid, del 5

Bruden gjøres klar for slagfeltet. Ånden drar Bruden nærmere Brudgommen og gir henne kraft ikke bare til å lide og være utholdende, men til å seire! Han har kalt henne til å bryte ut av den passive ånden, for å stride. Han har salvet henne med kraften av Den Hellige Ånd og gitt henne Hans autoritet over alt fiendens velde: "Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere." (Luk 10,19) 

Denne autoriteten fra Herren er ikke bare gitt oss for å beskytte oss og for defensive manøvre. Den Hellige Ånds lengsel for oss er at vi ryster apatien av oss, reiser oss i Herrens veldige kraft og tar opp kampen mot vår sjels fiende.

Når kong David synger i Salme 18 at han under Guds salvelse kan "spenner kobberbuen" (v,35) uttrykker han også: "Jeg skal forfølge mine fiender, og tar dem igjen. Jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dm. Jeg knuser dem, så de ikke maktr å reise seg. De faller under mine føtter. Du omspenner meg med styrke til krig. du bøyer mine motstandere under meg." (v.38-40)

Det er dette Kristi brud i endens tid gjøres klar for: "... Du omspenner meg med styrke til krig!"

Ikke mot mennesker, men mot "maktene, mot myndighetene, mot verens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere KAN GJØRE MOTSTAND PÅ DEN ONDE DAG, OG BLI STÅENE ETTER Å HA OVERVUNNET ALT..." (Ef 6,12-13)

Enten bekjemper vi våre fiender, eller de bekjemper oss!

Vi må ikke glemme hvorfor Kristus kom: "Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger." (1.Joh 3,8)

I dag, i endens tid, ser Herren etter beslutsomhet, etter de som bestemmer seg for å kjempe mot synd, urett, med de våpen Gud har gitt oss - ikke på kjødelig vis, men åndelig, for kampen vår skjer i bønn.

fortsettes 

Billedtekst: Maleriet er malt av Ilse Kleyn  og har titelen: "Sword of The Spirit" (Åndens sverd)

Etterlater seg et sterkt Kristus-vitnesbyrd

I går leste jeg talen tidligere biskop Per Arne Dahl holdt i Georg Hilles begravelse i Ris kirke tirsdag 25.juli, og ble djupt grepet av det sterke Kristus-vitnesbyrdeet den tidligere Hamar-biskopen etterlater seg. Mitt eneste møte med biskop Hille, skjer på Gjøvik bedehus. Han går meg i møte, og spør beskjedent om han kunne få låne Bibelen min. Han hadde dessverre lagt igjen sin hjemme. Da var jeg bare en ung mann, og en ung kristen, men ansiktet hans glemmer jeg aldri. Det strålte.

Men her er Per Arne Dahls gripende tale gjengitt fra hans offentlige Facebook-side:

"Kjære alle sammen!

Georg Hille ønsket en kristen begravelse uten for mye fokus på egen person. Han sa en gang: «Alle som kommer i bisettelsen vet hvem jeg er. La det heller bli en takk og ære til Jesus Kristus.» Etter Georgs ønske leste vi derfor ikke sløyfer på blomster og kranser, men Sorry, Georg. Vi gjør ett unntak som samler i seg den betydningen du har hatt som prest og forkynner gjennom et langt liv i kirken. På en vakker bukett med hvite liljer sto det skrevet på sløyfen:

«I takksemd og vørnad til vår konfirmantprest. Med ei siste helsing frå konfirmantkullet 1968 i Lom prestegjeld».

 Mange har i den siste tiden tegnet rike bilder av biskop em Georg Hille, slik biskop em Finn Wagle på vegne av kirken og hans niese Anne Christie gjorde det nå. Vi har sett Georgs ansikt for oss.

Men i en kristen begravelse er det også riktig å spørre: Men hvem var Georgs Gud?

Utgangspunktet for Georg var gudstjenestens plass i hans liv. Han pleide å si: «Jeg lever mitt liv fra gudstjeneste til gudstjeneste. Livet og troen min er tjoret fast i gudstjenesten og den treenige Gud som møter oss der. Gud vår Far og skaper, Jesus vår bror og frelser og Den hellige ånd som trøster og livgiver, min aller beste venn».

Denne Gudstroen gav hans liv en trefoldig grunntone og en forankring i korsets kraft, i en erfaring av Kristi kjærlighet og en trygg oppstandelsestro i møte med døden.

Først, forankringen i Kristi kors.

Georg Hille holdt sin tiltredelsespreken som biskop i Hamar domkirke påskedag 30.mars 1975. Da sa han: «Tjenestens krav overstiger min evne og mine muligheter, og jeg leter etter den tone som skal prege min gjerning. Og da søker jeg til min far og bestefar som har gått foran meg i dette bispedømme som biskoper.

På et lite gullkors som har ligget som bokmerke i far, farfars og min egen bibel, står det gravert inn 1.kor 2,2: «For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet». Det ble grunntonen i mitt liv og min tjeneste.

Så, det andre, en erfaring av Kristi kjærlighet som en kraft.

Dette opplevde han konkret sammen med sin bror, Arnoldus, ved hans dødsleie. Georg har selv fortalt at han den 4. februar 2002, noen timer før Arnoldus døde, 82 år gammel, fikk en ny erfaring av Jesus. Det var akkurat som om den oppstandne Jesus Kristus viste seg i rommet og gav et nytt eksistensielt innhold til den andre grunntonen, erfaringen av Jesu kjærlighet forankret i Fil 1,21: «For meg er livet Kristus og døden en vinning.»

«Arnoldus så på meg med et kjærlig blikk, med et blikk som bar preg av Jesu blikk, og da tenkte jeg: For et øye-blikk!» Georg så og satte ord på en ny erkjennelse: «Mens vi lever er vi omsluttet av Jesu kjærlighet. Når vi går over grensen blir vi innesluttet i Jesu kjærlighet».

Dette gav også kraft til den tredje grunntonen som handlet om en avgjørende oppstandelsestro:

Trygghet i møte med døden, selv om de siste månedene for Georg også var preget av smerte, slapphet og vonde netter. «Dagene tar så lang tid nå, sa han, og nettene med».

Georg som døde nesten 100 år gammel, har vært nær ved å dø tre ganger. For to år siden røynet det på med lungebetennelse. Han var veldig syk, og på det lyse rommet på Diakonhjemmets sykehus ønsket han å snakke om døden og om håpet, og han sa: «Jeg har aldri vært helt på parti med håpet. Det blir så laust og vilkårlig å skulle håpe. Nei, da går jeg heller for 78-utgaven av Hebreerne 11,1:

«Troen gir sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser», eller som det står i den siste bibeloversettelsen: «Troen er et pant på det vi håper, et bevis på det vi ikke ser».

Georg var en usentimental, sterkt troende mann som hele livet lette etter noe holdbart og tydelig, slik det fortelles om hans første vitnesbyrd som tyveåring på forbundsleir på Strandheim under avslutningsmøtet søndag kveld. Han reiste seg og sa: «Jeg bestemmer meg herved for å fremstå som en kristen». Klar tale!

Mens han så for seg dødens realitet som en faktisk mulighet på Diakonhjemmets sykehus gjentok han og holdt fast på den tredje grunntonen: «Troen gir sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser».

Deretter ble det en sentral samtale om kirkens trosbekjennelser,

Apostolikum og Nikenum. Om Apostolikum, der vi bekjenner troen på at Jesus for ned til dødsriket og sto opp fra de døde, tredje dag. Som om Jesus for ned til dødsriket for å være hos de døde, og sto opp fra de døde for å være hos alle levende, ja være her nå.

Vi samtalte også om Nikenum, der vi bekjenner: «Vi venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden».

Og vi snakket til slutt om Georgs gode venn, salmedikteren Svein Ellingsen som har skrevet en dåpssalme med en håpefull bue fra dåpen til døden:

«Og ved tidens grense lever fortsatt, dine løftesord ved døpefonten, dåpens lys forblir når livet slukner, dåpens lys forblir når livet slukner.»

Georg fightet seg frem til et håndfast håp fra en kilde utenfor seg selv, slik det i den kristne tro er en løfterik bue mellom de tre håndfuller vann i dåpen og de tre håndfuller jord i en gravferd. Begge ganger ledsaget av Jesu oppstandelses-ord: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg skal aldri i evighet dø».

Dette levde Georg Hille på helt fram til han døde 14. juli sent på kvelden.

Tre dager tidligere hadde vi de siste samtaler med ham der han var våken og bevisst. Jeg kunne takke ham for et langt og godt reisefølge, og vi snakket om kveldsmessene i Trefoldighetskirken der Georg i løpet av fem år, annen hver søndag, velsignet hundrevis av kvinner og menn under forbønnsdelen. Hver messe satt han våkent og ventet på organistens intro til bønnesalmen «Gud er din hvile» som var klarsignalet på at Georg skulle gå fram til alterringen. Og nå, før sin siste reise sommeren 2023 ville han at jeg skulle synge dette verset:

«Gud er din hvile, Kristus din styrke, Ånden er nær som en trofast venn. Herren har hørt deg, nådig berørt deg. Herren vil reise deg opp igjen».

Georg virket lettet og glad, og gjentok med svak stemme: «Ja, opp igjen."

Hvordan overvinne ondskapen i endens tid, del 4

Bønnen har mange sider. En av dem er den stridende.  Til den kristne forsamlingen i byen Kolossæ, oppfordrer apostelen Paulus de kristne der til å være vedholdende eller våkende i bønn og beskriver samtidig bønnetjenesten til Epafras: "Epafras (muligens menighetens forstander), som er en av deres ene, hilser dere. Han er en Kristi Jesu tjener, som alltid STRIDER (kan også oversettes 'kjemper') i bønn for dere..." (Kol 4,2 og v.12)

En av djevelens strategier ar at han ønsker er å kaste denne verden ut i det ytterste mørke og kaos. Gud har kalt oss til å stå disse mørkemaktene imot, og ikke la dem vinne fram: "Stå djevelen imot, og han vil flykte fra dere!" (Jak 4,7)

Skal vi stå djevelen imot må vi utvise Kristi autoritet. Natt til torsdag denne uka hadde jeg er drøm, om at jeg var på vei gjennom et terreng via en båt på en elv. Etter en ganske rolig ferd langs denne elva begynte denne elva og bli villere i styrkene og jeg forstod at jeg var på vei mot en foss og senere ut mot havet. Denne seilasen var jeg ikke forberedt på, og jeg styrte båten inn i smulere vann og inn til en btedde, der jeg gikk i land. Der ble det gitt meg en stor Bibel - jeg kan ennå se den for meg! Da jeg begynte å bla i den så jeg at en rekke vers var understreket, og da jeg så nærmere på dem oppdaget jeg at alle sammen passet til min livssituasjon. Da forstod jeg at jeg ikke var forberedt ttil å legge ut på den videre lvsseilasen, men måtte forberede meg på å ta til meg Guds løfter, og begynne å deklarere dem over mitt liv.

Jeg tror fullt og fast på bønn, og be Herren handle mot djevelen. Å be om guddommelig hjelp  er både bibelsk og effektivt. Men det kommer tider da Herren ber oss om å utvise eller utøve Kristi autoritet. I disse tilfellene gir Den Hellige Ånd oss befaling å konfrontere de demoniske maktene som kommer mot oss i Jesu navn.

Istedet for å fungere i Kristi autoritet, faller vi for fristelsen til at vi apatisk aksepterer det som kommer imot oss. Det er det som er mest behagelig for vårt kjød. I stedet skulle vi reise oss og med Kristi autoritet og i Jesu navn stå den onde imot. Vi ber Gud aller nådigst fjerne den onde fra våre liv, mens vi  i stedet burde jage ham på flukt!

Det er en forskjell mellom bønn og det å utvise åndelig autoritet. 

Det å stå på Guds løfter kan i andres øyne virke som dårskap, men det er her kraften til å overvinne finnes.

I Salme 45 leser vi disse sterke ordene: "Dra seierrikt fram i din herlihet, for sannhets skyld og for rettferdig mildhet! Din høyre hånd skal lære deg fryktinngytende storverk. Dine piler er skarpe - folkene faller under deg - de trenger inn i hjertet på kongens fiender." (v.5-6) Den Hellige Ånd er vår bue og våre bønner er Guds piler. Under Helligåndens salvelse trenger de djupt inn i hjertet til vår Herres åndelige fiender. Ta med deg løftet som står skrevet i Romerbrevet 16,20. "Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under deres føtter." 

fortsettes

Vil Putin ha en global matvarekrise?

Bibelen forutsier en ødeleggelse av jordens hvetelagre, som vil føre til rådyre hveteprisr og sult. Den målrettede bombiningen av kornlagrene i havna i Odesa er en forsmak på det profetiske synet til seeren Johannes om det tredje seglet: "Da Han åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje livsvesen si: Kom og se! Og jeg så, og se! - en svart hest, og han so satt på den hadde en skålvekt i hånden. Jeg hørte en røst midt iblant de fire livsvesener som sa: En liter hvete for en denar, og tre liter bygg for en denar. Men gjør ikke skade på oljen og vinen." (Åp 6,5-6)  En denar tilsvarer en dagslønn.

Etter nattens droneangrep mot havna i Odesa er det er grunn til å spørre om Vladimir Putin ønsker en global matvarekrise?

40.000 tonn skal ha blitt ødelagt i det siste angrepet natt til onsdag. Ifølge ukrainske myndigheter var kornet ment for eksport til Afrika, Kina og Israel.

– Det er akkurat disse havnene som i dag har blitt fundamentet for global matsikkerhet, skriver Ukrainas infrastrukturminister, Oleksandr Kubrakov, på X, tidligere Twitter, ifølge VG Nett.

Det har ikke kommet meldinger om dødsfall, men videoer tatt i området viser de voldsomme eksplosjonene som oppsto som følge av droneangrepet natt til onsdag. Ukrainske medier skriver at dronene kom inn fra Svartehavet og beveget seg vestover langs Donau mot Izmajil, skriver NTB.

Før nattens angrep, skal 180.000 tonn med kornavlinger ha blitt ødelagt i løpet av ni dager med russiske luftangrep, hevder det ukrainske utenriksdepartementet ifølge Reuters.

Romanias president Klaus Iohannis sier det er uakseptabelt med russiske angrep mot ukrainsk infrastruktur langs Donau, som utgjør grenselinjen mellom Romania og Ukraina i drøyt ti mil ned til utløpet ved Svartehavet.

Billedtekst: Dronangrep mot havna i Odesa.

Hvordan overvinne ondskapen i endens tid, del 3

2.Kongebok kapittel 6 gir oss et forunderlig innblikk i det som skjer i den usynlige verden av åndelige realiteter. Bakteppet er som følger: På den tiden da kongen i Syria lå i krig med Israel, henndte det at kongen i Syria stilte spørsmål om hvordan det kunne ha seg at israelerne var så godt informerte om hvordan det sto til med Syrias indre anliggender. Den syriske kongen mente at svaret måtte være at det fantes en 'overløper', en 'informant', blant dem som rapporterte direke til den israelske kongen.

Da er det at en av den syriske kongens nærmeste medarbeidere sier: "Det har seg ikke slik, herre konge. Det er Elisja, profeten i Israel, som åpenbarer for Israels konge hvert ord du taler i ditt sengekammer." (2.Kong 6,12)

Her er det virkelig snakk om profetisk åpenbaringskunnskap! Som vi også trenger i dag! Vi trenger virkelig profetiske røster på dette nivå i landet vårt, ikke bare profeter som taler oppmuntrende ord til oss, men som er med på å avsløre og avdekke fiendens planer! I Amos 3,7 leser vi: "For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene." Herren fostrer sine profeter i ødemarkene i den hensikt å åpenbaare for dem det som finnes i Han s skjulte råd: "Men hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, slik at han SÅ og HØRTE hans ord?" (Jer 23,18)

Kristi menighet er gitt "Åndens åpenbarelse til enhver til det som er gagnlig", og i den sammenheng dette sies nevns nådegavne: "visdoms tale ved Ånden" og "kunnskaps tale ved Ånden." (1.Kor 12,7-8a)

Så sender den syriske kongen hester vogner og en stor hær til byen Dotan hvor profeten Elisja oppholder seg, og omringet byen: "Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig om morgenen og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Og tjeneren sa til ham: Å, min herre, hva skal vi gjøre? Han svarte: Frykt ikke! De som er med oss, er flere enn de som er med dem. Og Elisja ba og sa: Herre! Åpne øynene hans så han kan se! Og Herren åpnet guttens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisja." (v.15-17)

Profetens tjener trenger å se og høre to ting. Først trenger han å få høre at "DE SOM ER MED OSS ER FLERE ENN DE SOM ER MED DEM."

Dernest trenger han å få åpnet sine øyne for de åndelige realitetene! Få et innblik inn i det himmelsk.

Det er ikke bare profetens tjener som trenger dette. Vi som lever i endens tid trenger dette desperat. Bare slik kan vi møte ondskapen.

fortsettes

Det finnes et sted i Gud som fienden ikke når

"I villmarken finnes det et sted som vi kaller tregrensen, hvor trærne ikke vokser høyere. Men det finnes også en slangegrense. Det er en høyde hvor slanger ikke eksisterer. Visdommen vil føre deg dit. De tingene som har fulgt deg alle ditt livs dager, som plager deg - nå, det finnes et sted i Gud hvor fienden mister sin stemme ..."

- Fra en tale av Bill Johnson/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

"Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige..." Salme 91,1

Sverige skjerper grensekontrollen - la oss be!

La oss be for vårt naboland. Det er Koranbrenningene i Sverige har sendt landet i en diplomatisk krise – og forverret sikkerhetssituasjonen i landet. 

Svensk politi har innført det de kaller «nasjonal særskilt hendelse». – Vi er i daglig kontakt med etterretningstjenester, så alvorlig er situasjonen, sier Sveriges statsminister Ulf Kristersson.

Sammen med justisminister Gunnar Strommer holder tirsdag og pressekonferanse om landets sikkerhetssituasjon og nye tiltak for å beskytte svenske statsborgere i inn- og utland.

– Vi har aktører som vil oss vondt, sier Kristersson, ifølge VG Nett.

Han beskriver – i tråd med Säkerhetspolisen – og økende trusselbilde mot Sverige.

La oss stå sammen med våre svenske fobønnskollegar og be om ekstra beskyttelse av engler over vårt kjære naboland.

Afrikanske ledere med krav om at Russland åpner Svartehavet for korntransport

Toppmøtet med de afrikanske ledere nylig ble ingen suksess for Russlands eneveldige hersker, Vladimir Putin. Færre enn 20 av Afrikas 54 statsoverhoder og regjeringssjefer var tilstede. Mang av landene valgte nemlig å sende representanter med lavere rang enn i landenes toppledelse. Dessuten fikk Putin motbør når det gjelder måten han vil løse kornproblemet på. 

Under det to dager lange toppmøtet i St.Petersburg i helgen ga Putin løfte om at Burkina Faso, Zimbabwe, Mali, Somalia, Eritrea og Den sentralafrikanske republikk skulle få mellom 25.000 og 50.000 tonn gratis korn de neste tre til fire månedene. 

Selv om dette høres veldig generøst ut er det imidlertid langt mindre enn de 725.000 tonnene med korn som FNs matvareprogram har sendt til fattige land, deriblant afrikanske, som følge av kornavtalen mellom Ukraina og Russland. Denne viktige avtalen sikret at Ukraina kunne eksportere korn via Svartehavet uten at skipene risikerte å bli angrepet av Russland. Imens bomber Russland ukrainske havner hvor det ukrainske kornet skipes ut fra.

De afrikanske lederne ville derimot ha en ordning som kom alle de fattige landene til gode. Lederne fra Egypt og Sør-Afrika var blant politikerne som var mest direkte i sine kav om at kornavtalen måtte fornyes: 

- Vi vil at svartehavsinitiativet blir iverksatt, og at Svartehavet åpnes, sa Sør-Afrikas president  Cyril Ramaphosa.

La oss fortsette å be inn i dette. Be Herren gi deg visdom til hvorddan du kan be.

Hvordan overvinne ondskapen i endens tid, del 2

I en tid som denne er det av avgjørende betydning at vi får åpnet våre åndelige øyne så vi blir klar over at det pågår en åndelig kamp. Det er det første. For mange kristne er dette ukjent terreng. De er kun opptatt av det som skjer rett foran øynene deres. En ting er det som skjer i det synlige. Det er så lett å feste blikket på det vi ser med vårt blotte øye, og bli opptatt av den synlige ondskapen. For da er det lett å bli engstelig og motløs. Men får vi åpnet våre åndelige øyne, blir vi klar over at den Herre vi tror på, også kalles 'hærskarenes Herre', og bak Ham står mektige, stridende engler, som kjemper på Guds side, den seirendes side, mot alt mørkets velde og veldigheter.

Profeten Jesaja beskriver Ham, slik: "Herren skal dra ut som en kjempe, som en krigsmann skal han egge sin harme. Han skal rope høyt, ja skrike, Mot sine fiender skal han vise sin makt." (Jes 42,13)

Vi kjenner godt ordene fra Salme 23: "Herren er min hyrde". Men vi trenger også å høre ordene fra 2.Mos 15,2: "Herren er en stridsmann, Herren er hans navn." Dette ordet: "Herren er en STRIDSMANN", er blitt et personlig årsord for året 2023. Dette er et ord jeg proklamerer i mine bønner. Det skaper trygghet og tro. 

Salme 18 er virkelig en profetisk salme for vår tid som bør løftes fram:

"Ved deg STORMER JEG LØS på fiendeskarer, ved min Gud SPRINGER JEG OVER MURER. Gud - hans vei er fullkommen, Herrens ord er rent. HAN ER ET SKJOLD for alle dem som setter sin lit til ham. For hvem er Gud uten Herren? Hvem er EN KLIPPE, uten vår Gud? Den Gud som OMSPENNER MEG MED STYRKE OG GJØR MIN FERD ULASTELIG. HAN GIR MEG FØTTER SOM HINDENE OG SETTER MEG PÅ MINE HØYDER. HAN LÆRER OPP MINE HENDER TIL KRIG, SÅ MINE ARMER SPENNER KOBBERBUEN." (v30-35)

Det er ikke mye passiviteten eller forsagthet i disse versene. De dirrer av liv. Uthevningene i teksten har jeg gjort for lksom å understreke det mektige innholdet.

Gud ønsker at Hans folk skal være våkne og årvåkne og kjempe! Den Hellige Ånd begynner nå å avdekke fiendens mange fordekte planer. Han bringer dem fram i lyset og avdekker det. Bare de siste månedene har PST avdekket flere terrorplaner mot Norge - og dermed avverget dem, og Tolletaten gjør stadig hhistorisk store beslag av heroin. Dette er slett ikke tilfeldig, men kommer som svar på bønn fra alle bønnevekterne som står på muren og som ber for Norge, o landets grenser.

Vi må avsløre Jesabel-åndens forførelse, og angrepene fra våre brødres anklager! Begge er omtalt i Åpenbaringen, henholdvis i 2,20 og 12,10.

Dessuten må vi kjempe mot alle tankebygningne som reiser seg mot kunnskapen om Kristus. Vi må be Helligånden avsløre og avdekke for oss hvilke åndelige festningsverk som finnes på stedet hvor vi bor, og bruke de åndelige våpen vi har fått utdelt til denne formen for  åndelig strid.

Kong David skrev:. "Han lærer opp mine hender til krig..." For oss er det å løfte hellige hender i bønn. Det er bare på den måten striden utkjempes. I bønn river vi ned tankebygninger og festningsverk. G>ud kaller oss ikke til å være 'bekymrere', men til bønnekrigere.

fortsettes

Nedtur

Nei, det er ikke mygg eller kleggstikk. Dette er sannsynligvis en allergisk reaksjon på Parkinson medisin jeg har gått på en måneds tid. Venter på en telefon fra nevrolog på Rikshospitalet, men det ser ikke ut for at de ringer i dag. Hadde håp om at disse medisinene ville hjelpe meg, men slik ser det ikke ut som de gjør. Skulle gradvis trappe opp, men nå er jeg tilbake til utgaangspunktet og må se etter alternativ medisin.

I mens sliter jeg med sterke smerter om nettene, Og, ja, utslettene som jeg har både foran og bak på ryggen klør.

Nå er jeg litt nedfor og trist. Men Han bærer i bratteste bakkene.

 

Hvordan overvinne ondskapen i endens tid, del 1

Vi lever i en tid som krever åndelig årvåkenhet! Åndens budskap i denne tiden er et budskap til 'de som seirer', til overvinnerne. Budskapet til alle de syv menighetene som omtales i Bibelens siste bok, Åpenbaringen, er uten unntak stilet til 'de som seirer', de som slår fiendens angrep tilbake. Dette er definitivt ikke en tid for å sove, for en passiv ånd, men en tid for åndelig årvakenhet. Der er 'mens vi sover' at fienden sår ugress i åkeren.

Forfatteren av Hebreerbrevet sier det slik: "Men vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iver etter å ha den den fulle visshet i håpet INNTIL ENDEN, SÅ DERE IKKE BLIR SLØVE, men følger etter dem som ved tro OG TÅLMOD arver løftene..." (Hebr 6,11-12/Uthevningene er mine)

Dette livet som Hebreerbrevets forfatter beskriver her tilhører de som har brutt i stykker passivitetens bånd og som forstår distinksjonen mellom det å formidle evangeliet i kjærlighet og bekjempe våre åndelige fiender med Kristi autoritet. 

Om vi ønsker å høre med blant de som seirer, trenger vi mer enn noe annet, utholdenhet! V trenger ikke bare å vite hvordan vi skal kjempe, men hvordan vi kan beholde skarpheten i årvåkenheten i live. Vi trenger en åndelig kampånd, en åndelig aggressivitet. Nei, jeg snakker slett ikke om kjødelig aggressivitet, men om en åndelig.  Om en åndelig djervhet som er født i bønn! Som har reist seg fra den åndelige passiviteten, brutt ut av den, slitt dens bånd i stykker. Realiteten av å være født av Ånden, handler om en helt ny sfære av muligheter, utfordringer og hindringer som folder seg ut foran oss.

I en tid som vår trenger vi å løfte frem igjen Jesu ord fra Matt 11,12: "Men fra døperen Johannes' dager til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg."

Dette er den form for åndelig aggressivitet jeg snakker om!

Forsiktig tilbakeholdenhet er ingen åndelig dyd i møte med ondskapen!

Men vi må kjempe mot ondskapen med åndelige våpen!

Apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i storbyen Korint: "For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus."

Det er ikke noe passivt med disse stridsvåpnene! De er MEKTIGE, de BRYTER NED - og vi, VI RIVER NED.

Hvordan gjør vi dette? Når vi proklamerer Guds ord og når vi strider i bønn. 

Hva angår ordet 'utholdenhet' sier det oss noe om at det er tider da vi ikke vil nå våre åndelige mål med mindre blir strekket og tøyd. Vi går ikke en mil, vvi går to o tre. Vi kjemper for troen, vi strider mot makter og myndigheter. Vi gir ikke opp. Vi er soldater som er utholdne  i striden. Selv om vi kan bli slått ut er ikke nederlaget endlig. Vi reiser oss opp igjen, og kjemper videre.

Tusener vi lese Guds løfter og føle seg komfortable med dem, men vi er kalt til å inntaa dem!

fortsettes

Viktig bønneoppdrag: Nå er det strategisk viktig å be for 'Suwalki-korridoren'

Som forbedere bør vi merke oss navnet 'Suwalki-korridoren' og begynne å be strategisk og konkret for dette landområdet i tiden fremover. 'Suwalki-korridoren' kan komme til å spille en avgjørende rolle i den videre utviklingen av kigen mellom Russland og Ukraina. Derfor er det så avgjørende viktig at vi dekker dette området i bønn, og ber om Guds vern og beskyttelse for de landområdene som er berørt av Suwalki-korridoren.

Suwalki-korridoren er oppkalt etter den polske grensebyen med samme navn. Et vakkert, buktende, skogkledd og tidvis forblåst landskap. Det er grenseområdet mellom Polen og Litauen. Nærheten til både Russland og Hviterussland (Belarus) gjør at folk her bærer på en frykt. Frykten er blitt aktualisert etter at den beryktede Wagner-gruppen fikk opphold i Relarus, og at minst 100 av disse elitesoldatene skal ha flyttet til utkanten av byen Grodno, som ligger nordvest i Belarus, nær grensen til Polen og Litauen. Landområdet som utgjør Suwalki-korridoren er av flere blitt omtalt som NATOs svakeste punkt.  Nå frykter Polens statsminister for at disse russiske leiesoldatene  kan infiltrere Polens grenser forkledd som migranter. Byen Grodno befinner seg nemlig rett ved Suwalki-korridoren. 

Polens statsminister frykter for at Wagner-soldater kan kle seg ut som grensevakter, og dermed hjelpe ulovvlige migranter med å krysse grensen, med det mål å destabilisere Polen. 

Dette er opplysninger statsminister Morawiechi haar kommet med til  BBC. 

I et intervju med med VG sier lederen for den belarusiske demokratibevegelsen, Svetlana Tikhanovskaja, at omplasseringen av Wagner-gruppen kan være en fare for Europa: "Wagner kan også involvere seg i provokasjoner langs grensen mot NATO-land." VG skriver: "Inna Sangadzhieva, Russland og Hviterussland-kjenner i Helsingforskomiteen, ser på forflytning av Wagner-soldatene nære EU og NATOs grense, som endel av informasjonskrigen som nå pågår. For det første er det å provosere Polen og Vesten noe Putin aktivt bruker Lukasjenko til. Lukasjenko har tidligere provosert Polen ved å tilrettelegge for å sende migranter mot grensen, og nå bruker han Wagner-soldater. For det andre kan provokasjoner trekke medieoppmerksomhet vekk fra andre hendelser, som for eksempel ukrainsk fremgang langs frontlinjene i Ukraina. Sangadzhieva sier det ikke er overraskende at Polen nå er på vakt.– Kreml satser fortsatt på å føre den hybride «informasjonskrigen». Samtidig er det tvil om hvor sterke Wagner-gruppen faktisk er, og hvilken trussel de egentlig representerer, sier hun."

Det er en åndelig strid som nå pågår. Her kan vi som forbedere spille en avgjørende roller, og det gjelder nå  å være årvåkne og lytte til Den Hellige Ånd som gir visdom til hvordan vi kan be og stride i forbønn. Og det trengs virkelig nå!

Hva en distraksjon kan lære oss om en sann gudstjeneste

En gang, mine kristne venner, forlot en viss munk det felles liv og velsignet lydighet   som han levde i et kloster og dro til ørkenen for å bli en hesychast - en beder. Hans åndelige veileder krevde at han viet seg dag og natt til studiet og teorien om Jesu Kristi navn og faktisk til mysteriet om den hellige Guds treenighet.

Dermed trodde han at han i ødemarken og i stillhetens fred kunne forene seg med Gud uten bekymringer og uten avbrudd.

Men etter to eller tre dager, kan ingen tåle mer enn det, som vi snakker om. På et tidspunkt i sine hellige meditasjoner, følte han nærværet til noen nær ham.

Hva var det? En liten mus.

Han hadde klatret opp i den lappede og hullete tøffelen og kjente lukten av stortåa. Dermed ble han distrahert, og det var umulig å holde tankene i ro, i minnet om Gud og i bønn.

Han så det og sa til seg selv: "Jeg forlot alt for å kommunisere med Gud, og nå har en mus ødelagt det for meg. Vel, det er det, han trekker i tråden, og sier sint til musa, høyt nå:

-"Hvorfor avbryter du bønnen min, din b*st*rd?"

-"Fordi jeg er sulten," svarte musa.

Og hesykasten svarte med indignasjon, og la ikke merke til at musen snakket med en menneskelig stemme,

-"Kom deg ut herfra, din elendige, jeg prøver med tusen anstrengelser å se hvordan jeg kan forene meg med Gud, og du kom for å be meg om å stiltne sulten din?" Han ristet på benet og sparket musen inn i det motsatte hjørnet av hulen sin. Og så snur musa seg og svarte ham veldig rolig, etter å ha sett ham i øynene, på menneskelig språk:

"Lær dette en gang for alle, far, hvis du ikke kan sammen med dine medtilbedere du har rundt deg og med din gamle åndelige far, som brenner av feber og dør av sult i en hule ved siden av deg, men også med din neste, som lider, som hungrer og tørster og ligger naken og såret, og du ikke sympatiserer med ham, og ikke står sammen med ham, i hans problemer, da, skal du vite at du aldri, aldri vil kunne forenes med kjærlighetens og barmhjertighetens Gud.» Og musen forsvant.

(Fra Gerontikon) Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

"En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden." (Jak 1,27)