Den ukjente sammenhengen mellom Baptister, Pilegrimer og Thanksgiving

Amerikanerne har nettopp feiret sin Thanksgiving, men hadde det ikke vært for en splittelse i en baptistmenighet, så er det store muligheter for at Pilegrimene ikke hadde kommet til Amerika.

John Smyth, som ofte krediteres som den første baptist, var pastor for en menighet hvor mange av de kristne som senere er blitt kalt for Pilegrimer var medlemmer. Men når Smyth begynte å argumentere med disse fremtidige pilegrimene om hvordan menigheten skulle ledes, grunnla de en annen menighet med John Robinson som pastor. I 1620 seilte deler av Robinsons forsamling med den nå så berømte skuta Mayflower til Plymouth i Massachusetts.

En følge av splittelsen var ar John Smyth ble overbevist om at Det nye testamente lærer troende dåp og skapte dermed baptismen.

'De fleste er ikke klar over den nære forbindelsen mellom Pilegrimene og de første baptistene', sier Jason Duesing, ved Midwestern Baptist Thelogical Seminary til BaptistPress. Han legger til:

'John Smyth og guvernøren i Plymouth Colony, William Bradford, kjente hverandre godt og faktum er at John Smyth var pastor for mange av Pilegrimene før de forlot England for å seile til Holland  og så videre til Amerika. Det engelske ordet 'separatisme' er ganske sammenvevd. De som ble baptister var den grunnleggende delen av historien som ledet frem til den aller første Thanksgiving'.

Smyth og Pilegrimene var som kjent en del av den bevegelsen som i England er kjent som separatister.

På slutten av 1500 og begynnelsen på 1600 tallet var Den engelske kirken kontrollert av det britiske monarkiet riktignok protestantisk i navnet, men i det store og hele fulgte den en romersk-katolsk liturgi. En gruppe kristne kjent som Puritanerne var motstandere av de katolske ritualene og mente at gudstjenesten bare skulle inneholde elementer som kunne forsvares ut fra Bibelen. Mange Puritanere forsøkte å reformere Den engelske kirken innenfra, mens enkelte radikale Puritanere skilte seg fra Den engelske kirken og dannet det historikerne har kalt 'separatist forsamlinger'.

Å være Separatist kunne være litt av en prøvelse. Mange av dem ble fengslet og enkelte også henrettet for sin tro og overbevisning.

I april 1593 ble det innført en lov i England hvor alle som var fylt 16 år skulle gå i kirken i deres eget lokale sogn. De som ikke fulgte opp dette kunne bli arrestert og fengslet. Hvis man etter tre måneders løslatelse fremdeles ikke ville bøye seg for den nye loven måtte man velge eksil eller døden! Stilt overfor et slikt ultimatum valgte mange Separatister eksil, inkludert 40 som endte opp i Holland sammen med deres pastor, Francis Johnson.

I 1608 reiste nok en Separatist-menighet til Amsterdam. Pastoren for denne gruppen var John Smith. Til å begynne med holdt disse to menighetene felles gudstjenester. De to pastorene kjente hverandre fra den tiden Johnson var lærer for Smyth mens denne studerte på universitetet i Cambridge.

Konflikt førte til splittelse
Men en konflikt oppsto. Den handlet om hvordan en forsamling skulle organiseres. Smyth mente at pastorer, lærere og ledende eldste kunne kombineres i en tjeneste: pastor/eldste, og mente at hver menighet skulle ha flere eldste og pastorer. Dette - sammen med andre forskjeller - førte til et de to menighetene brøt fellesskap med hverandre.

John Robinson ledet en gruppe på omlag 100 medlemmer fra menigheten til Smyth. De slo seg ned i byen Leiden og ble kjent som Pilegrimene. Det var disse som seilte til Amerika og gikk i land på Plymouth Rock i 1620.

Som nevnt ble Smyth senere overbevist om troendes dåp, og døpte først selv selv og så hele forsamlingen. Senere skulle Thomas Helwys lede forsamlingen som man mener er den første engelske baptistmenigheten. John Smyth endte opp hos mennonitene i Nederland.