Fastebetraktning i Gjøvik kirke - nr 1

I går kveld hadde jeg min første betraktning i forbindelse med fastesamlingene i Gjøvik kirke. For meg er det ganske så spesielt å være her og få dele noe fra Guds ord, siden det var her jeg og mange med meg fikk oppleve vekkelsen på Gjøvik. Jeg skal ha fire betraktninger eller meditasjoner i alt, og kommer til å legge dem ut etter hvert som jeg holder dem:

Vi skal stanse ved et forunderlig vers i Jobs bok. I Job kapittel 35, vers 10, beskriver Elihu , en av Jobs venner, Gud på denne måten: 'Han som lar lovsanger lyde i natten.'

Det finnes en natt i alle menneskers liv. Job var en hardt prøvet mann. Ulykken hadde rammet ham hardt. Hans nærmeste var revet bort, hans eiendommer, buskap og velstand var borte. Det var beksvarte natta i hans liv. Og det var mager trøst i vennenes forsøk på å forklare hva som hadde skjedd. Ikke alt lar seg forklare.

Men vennen Elihu gir en strime av håp.

Han ber ikke vennen foreta seg noe. Han forteller en historie om Gud. Denne: Han synger i nattemørket. Om vi er stille vil vi høre Hans sanger. Hvilke sanger synger Han? Han lar sine kjærlighetssanger lyde over oss: I begge mine hender har jeg tegnet deg.

En av disse kjærlighetssangene finner vi hos profeten Sefanja: 'Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder seg og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet.'

En annen som opplevde natt i sitt liv var Jakob. Det var flere av dem, så vi snakker om 'Jakobsnettene' som et begrep. En av disse nettene, var han overmannet av redsel, for sin bror som sto ham etter livet. Jakob var alene. Da dukket det plutselig opp en ukjent som begynte å sloss med Jakob. Det er en brytekamp på liv og død.

Det må ha vært veldig skremmende. Men det er som om Jakob aner at denne ukjente bringer en velsignelse med seg. Den voldsomme kampen pågår helt til morgenen gryr. Jakob har grusomme smerter. Hoftekammen hans er ute av ledd. Likevel slipper han ikke tak i den ukjnete. Så sier han: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg'. Og den ukjente velsigner Jakob. Velsignelsen er den del av disse lovsangene som Gud lar lyde om natten.

Som en side av det indre livets historie gir fortellingen om Jakob oss ledetråder til en av troens gåter: Gudsnærværet som kamp. Gud kjemper med dem Han elsker. Jakobs brytekamp med Gud gir oss et bilde av troens kamp. Den består i dette: Igjen og igjen kapitulere for Gud. Vi forstår ikke at det er gjennom å msite og kapitulere at vi vinner livet og i sannhet blir levende mennesker.

Ingen kommer ut av en slik brytekamp med Gud uten å bli merket for livet. Jakob haltet resten av livet. Slike netter gir oss sår.

Men natten blir meningsfull når du vet at den forbereder daggryet. 'Sorgens natt fordunkler verdens småting, men åpenbarer samtidig løftenes stjernehimmel,' sier den svenske hellighetsforkynneren Emil Gustafson, og så legger han til: 'Sammen med Ham er alltid ørkenenet land fylt av bare lys.'

Emil Gustafson visste hva han snakket om. Han led mye på grunn av en magesykdom, og dør bare 38 år gammel. En gang fikk han spørsmåler om han kunne beskrive Gud med en setning. Da ble Emil Gustafson stille lenge. Så sa han: 'Han heter underlig'. Ikke 'under', det er Han også, men underlig.

Det er Gustafson som har skrevet sangen: 'Hvor underlig er du i alt hva du gjør. Hvem kan dine veier forstå? Men ett er dog sikkert: Den vei du meg før, for meg er den beste å gå.'

Jeg skal ikke sitere hele sangen, men ta med meg det verset omhandler himmelen:

Vi bøyer oss ned i tilbedelse der
og synger med engler i kor.
O, Herre, rettferdig og nådig du er,
i alt hva du gjør er Du stor.

Og det siste verset som lyder slik:

Jeg venter tålmodig , tilfreds med min lodd
Til engan hvert hvrfor får svar.
En arv uten like hos Gud har jeg fått
Det herlige håpet jeg har.

Arnfinn Haram sa det slik: I natta blir dagen til.

Jeg er så glad for at det ikke er jeg som skal synge i natten. Det er Gud som synger. Det er ikke vi som holder oss oppe med egne krefter disse krevende nettene. Det er Gud.