Estland 100 år

I går feiret Estland 100 år. Det er det all grunn til å feire. Lik sine baltiske naboer, Latvia og Litauen, var Estland del av det russiske imperiet før landet erklærte sin uavhengighet i 1918. Landet ble så okkupert av Sovjetunionen i 1940 og av tyskerne i tre år under 2.verdenskrig.

I 1991 ble landet fritt igjen, og i 2004 medlem av nåde EU og NATO. Rett etter frigjøringen fra sovjetveldet i 1991 var jeg heldig å få besøke dette vakre landet. Jeg talte i den gamle metodistkirken i Tallinn. Biskop Olav Pärnamets var min tolk. Det var en stor opplevelse. Jeg trives godt blant metodister! På denne tiden arbeidet jeg som redatør for daværende Ropet fra Øst, og jeg møtte flere av misjonens kontakter i Estland. Den gangen bar de preg av å ha vært forfulgt i mange år av kommunistene.

Men Estland har reist seg og blitt en moderne stat. Estland har klart å ta vare på sin rike kulturarv: arkitektonisk, den rike sangen og musikklivet, de gamle mattradisjonene. Så er da Estland blitt et populært reisemål også for mange nordmenn.

Vår familie har hatt et helt spesielt nært forhold til Estland. Vi ble vertsfamilie for en da 19 år gammel estisk jente, Helina Vatsel, som begynte på Toten folkehøgskole på Lena. I dag er Helina gift med sin kjære Frode, og sammen har de en datter og er bosatt i Kristiansand.

Gjennom årene har vi også hatt kontakt med landets baptister.

Esterne er gjestfrie, kunnskapsrike og rolige. De har mange gode grunner til å være stolte over sin historie. I dag gratulerer vi dem med 100 års jubileet og jeg vil oppfordre bloggens kristne lesere til å velsigne Estland og be for landets fremtid. Landet, som er en republikk med president, har en befolkning på drøy 1,3 millioner.