søndag, mars 18, 2018

Hva skjer etter 2024?

Man trenger ikke være profet for å forutsi valgresultatet i Russland. Resultatet var allerede gitt da innbyggerne i det veldige russiske riket gikk til valgurnene. Dagens valg er ikke det som er spennende med hensyn til Russlands fremtid. Det som er spennende er det som skjer etter 2024. Etter at den moderne tsaren har abdisert. Men mindre han klarer å endre grunnloven, slik at han kan fortsette å regjere etter 2024. Da vil Vladimir Putin være 71 år. Det er ingen alder for et russisk statsoverhode. Vi husker vel alle de gamle mennene stående på muren ved Kreml.

Helt siden jeg var en ung mann har jeg elsket Russland.

Fascinasjonen av det veldige russiske riket begynte med Fjodor Dostojevskij, Nikolai Gogol, Ivan Turgenjev og ikke minst Leo Tolstoj. Jeg var ikke så gamle karen før jeg kastet meg over de store russiske forfatterne. Og ble så betatt at jeg drømte om å få komme til Russland en dag. Det fikk jeg da også, flere ganger. Det skjer noe med meg når jeg møter russere, og helt siden jeg ble en kristen i 1972 har jeg hatt et kall til de slaviske nasjonene. Tårene kommer lett når jeg møter noen av de mange flotte slaviske folkene.

Tidlig kom også engasjementet for forfulgte kristne bak det som engang het Jernteppet, og i 1988 gjorde jeg mine første djupdykk i ortodoks teologi etter først å ha lest 'En russisk pilegrims beretning', om Jesusbønnen. Engasjementet for forfulgte kristne skulle føre til et sterkt engasjement for Misjon bak Jernteppet, og senere ansettelse som redaktør av Ropet fra Øst. Den ortodokse teologien skulle hjelpe meg til å fordjupe min relasjon til Jesus, helt frem til i dag.

Fantastisk mye flott har skjedd i Russland etter Sovjetunionens fall. Ikke minst på det religiøse område. Den russisk-ortodokse kirke har reist seg som en fugl Føniks fra asken etter de voldsomme og grusomme forfølgelsene under kommunisttiden. Det er også sant når det gjelder de evangeliske kristne samfunnene i Russland, ikke minst baptistene. Ser man bort fra de høye aborttallene, har Russland holdt stand mot det moralske forfallet i Vesten. Det finnes fremdeles mange gudfryktige russere.

Men den nære forbindelsen mellom Den russiske ortodokse kirken og Vladimir Putin og hans regjering er også bekymringsverdig. Det gjelder ikke minst den nye religionsloven, som har skapt store begrensninger for virksomheten til frie evangeliske forsamlinger i landet. Selv om den nye loven har ment som et bolverk mot fremvoksende radikalisert Islam, har loven også fått mange negative følger for kristne fra andre trossamfunn enn den ortodokse. Menneskerettighetssituasjonen i Russland er også bekymringsfull.

En hel generasjon russere har vokst opp uten å kjenne noen annen statsleder enn Vladimir Putin. De stemmer på ham. Ikke bare fordi det reellt ikke finnes andre alternativer, men fordi han for dem er en garantist om et sterkt og forutsigbart Russland, ikke minst hva angår deres utdannelse og fremtidige arbeid.

Det finnes ingen kronprins. Hva som skjer etter 2024 er det ingen som vet. Vladimir Putin dukket plutselig opp på scenen når tiden var inne. Slik vil det nok også være ved valget i 2024, om da ikke Putin velger å forbli det nærmeste russerne kommer de eneveldige tsarene. Kanskje er det bra for Russland. Det er en nasjon av så mange folkegrupper, så mange motsetninger, av så mange spenninger, at det skal til litt muskelmasse for å holde det hele sammen.

Det er mange gode grunner til å velsigne vår nabo. Russerne kom oss til unnsetning under 2. verdenskrig. De mistet mange mann for Norges frihet. I tillegg til det befant det seg 107.000 russiske krigsfanger i Norge. Mange av dem led forferdelig. 13.700 av dem døde og er gravlagt her i landet. Det burde vi ikke glemme. La oss be for Russland, for våre trossøsken, og for alle de som styrer, enten de store eller de små.

Ingen kommentarer: