Lukas skriver at Peter var i 'villrede om hva dette synet han hadde sett, skulle bety' (v.17), og at han 'grunnet på synet' (v.19)
Det er ikke nødvendigvis slik at med et syn eller en drøm kommer klarhet. Både synet og drømmen kan virke uforståelig. Derfor er det viktig å be Gud åpenbare for oss hva Han ønsker å si oss. I 1.Kor 2,10 kan vi lese: "Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud."
Det andre jeg merker meg er at selv om Den Hellige Ånd åpenbarer for Peter at han skal bliSt med utsendingene fra den romerske offiseren, så kaster ikke Peter alt han har i hendene og løper avgårde. Den Hellige Ånd sier:
"Stå opp og gå ned. Følg med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem." (v.20)
Utsendingene fra den romerske offiseren Kornelius blir natten over i huset til garveren Simon. Det er først dagen etter de gir seg i kast med reisen fra Joppe tilbake til Cæsarea. Ser man på kartet er ikke avstanden mellom disse to stedene særlig lang. Det er mulig det var praktiske årsaker til at det ble slik, men poenget mitt er at Peter tok seg tid.
Det er en nyttig lærdom å ta med seg - også når Ånden taler. Å sove på det, som vi sier, som som bokstavelig talt skjedde her, behøver ikke å være vantro. Umoden åndelighet skynder seg alltid avgårde. Det er mye visdom i stillferdig ettertanke.
Når de kommer frem til den romerske offiseren skjer det noe vi skal merke oss. Kornelius ønsker å vise Peter ærbødighet, ja mer enn det, han 'faller ned for hans føtter og tilba ham." (v.25)
Da er det Peter sier: "Stå opp! Også jeg er et menneske." (v.26)
Intet menneske - uansett hvem han er - skal tilbes. Bare Gud. Vi bøyer kne kun for Kristus. Jeg snakker ikke her om høflighet, for høflige og vennlige skal vi være, men tilbedelse tilkommer bare Ham og Ham alene, som er Kongernes Konge og Herrenes Herre. De første kristne ville ikke bøye kne for keiseren. Dermed ble de forfulgt. Etterfølgelsen av Kristus kostet.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar