Det har gått 16 år siden Saulus hadde sitt dramatiske møte med den Herre Jesus på vei til Damaskus. Det synet han da har - for det var bare Saulus som så Ham, de andre hørte bare en røst - skulle forandre hans liv fullstendig. Saulus forfølgeren ble Paulus apostelen. Det er litt av et kallsbrev han får overlevert gjennom disippelen Ananias: "For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn. For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld." (Apg 9,15-16) Nå står Europa for tur!
I et syn om natten ser Paulus det som skulle vise seg å være en mann fra Makedonia som bønnaller han om å reisedit: "Kom over til Makedonia og hjelp oss!" (Apg 16,9) Det var altså Guds plan! Ikke den romerske provinsen Asia, ikke Bitynia, men Makedonia! Guds veier er ikke alltid våre veier, våre planer er ikke alltid Guds planer.
Drømmer og syner er en naturlig del av Den Hellige Ånds gjerninger! I sin forklaring av det som skjer på pinsedagen i Jerusalem siterer apostelen Peter profeten Joel: "Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer. Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord..." (Apg 2,17-18)
Gjennom hele den hellige historien som er nedfelt i De hellige skrifter leser vi om engler i oppdrag, vi møter menn og kvinner som har syner og åpenbaringer og drømmer, som taler profetiske ord og som gjør tegn og under.: "Men en gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie. Da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem." (Job 33,14-16)
Apostelen Paulus har sin del av dette, så også Peter og Johannes. Paulus forteller i en selvbiografisk skisse: "Jeg kjenner et menneske i Kristus - om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det - en som for fjorten år siden ble rykket inn i den tredje himmel. Jeg kjenner dette menneske - om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det. Han ble rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for noe menneske å ytre..." (2.Kor 12,2-4)
Faktisk innleder Paulus denne selvbiografiske skissen slik: "Men jeg komer nå til syner og åpenbaringer fra Herren..." (2.Kor 12,1) - merk deg flertallsformen - som noe helt naturlig for nytetamentlig tro. Ikke som noe ekstraordinært. Dette er en følge av at Ånden er utøst og at Ånden har tatt bolig i mennesker.
Vi merker ossogså at med det amme apostelen Paulus har dette synet av denne makedonieren "prøvde vi straks å komme over til Makedonia. For vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem." (Apg 16,10)
'Straks...' Nå var det ingen nøling lenger. Vi må alltid være klar for oppbrudd når Herren taler og kaller. En kristen har løse teltplugger.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar