Når du faller, reis deg opp igjen

~Mine brødre, gjør alt som står i deres makt for ikke å falle, for den sterke idrettsutøveren skal ikke falle, men hvis dere faller, stå opp igjen med en gang og fortsett konkurransen. Selv om du faller tusen ganger, på grunn av at Gud trekker sin nåde tilbake, reis deg opp igjen hver gang, og fortsett å gjøre det til din dødsdag. For det står skrevet: 'Hvis en rettferdig faller sju ganger,' det vil si gjentatte ganger gjennom hele livet, 'skal han stå opp igjen' [Ordspråkene 24:16].~

- Hellige Johannes av Karpatene/oversatt av Bjørn Olav Hansen

 

Hester, en profeti og noen byggningsmenn

Som mange andre da jeg så synet av de to høyt trente hestene fra Household Cavalry som løp gjennom sentrum av London, fikk det min oppmerksomhet. Dagen før hadde vi spist på "The Running Horses!" Jeg visste at Gud ville tale til oss og mobilisere oss i bønn. Denne artikkelen er et samarbeid fra flere personer.

HVA VET VI?

08.20 deltok syv hester og seks soldater fra Household Calvary (som er det seremonielle ansiktet til regimentet) i en rutineøvelse. Da de ble satt sammen i Belgravia-området, slapp en byggherre like ved plutselig tunge steiner fra stor høyde ned i en Grab Hire-vogn, uten å ane konsekvensene. På siden av vogna var det store gule skilt

"PASS PÅ BLINDSONEN".

Hestene ble forskrekket, og fem av dem stakk av uten rytterne. Tre kavalerister ble innlagt på sykehus. Tre hester ble fanget raskt, men to løp i over seks mil og forårsaket kaos gjennom gatene i London sentrum. Det ble stille i gatene da de to hestene løp sammen, og journalister kommenterte hvor skummel atmosfæren var til tross for at det var rushtid.

Ruten de løp var:

• Chancery Lane = lov

• Belgrave Square = Ambassader og diplomatiske tjenester

• Fleet Street = Media

• Buckingham Palace Road = Kongelig familie og transportknutepunkter for buss og tog.

Senere avslørte forsvarsministeren James Cartlidge navnene på de to løpende hestene. Den svarte hesten het Kveker = ikke bare en risting, men et kirkesamfunn som presset på for sosial reform og rettferdighet. Den hvite hesten som var dekket av blod het Vida = Life (spansk).

Løp med hestene Jeremia 12;5 «Hvis du har løpt med menn til fots og de har slitt ut deg, hvordan kan du konkurrere med hester?»

Mens hestene løp, stoppet Big Ben (kjent som den store klokken i Westminster) med viserne fryst fast til kl. 09.00 i mer enn en time!

Klokkene fungerte også feil og utførte 11 klokkespill klokken 10.06. Big Ben frosset etter 2 års restaurering. Big Ben hørte så den 11. timen for tidlig og ga oss en times varsel!!!

HVA TROR VI GUD SIER?

BIG BEN - Var dette et svar fra 22/2/24 da pro-palestinske aktivister projiserte de antisemittiske ordene "Fra elven til havet" på Big Ben's Tower?

De gjorde dette mens dusinvis av politi så på. De overvåket en protest utenfor Parlamentet. Scotland Yard sa at betjentene ikke kunne handle fordi det "ikke var en straffbar handling". Dette var under en Commons-debatt der parlamentsmedlemmer advarte om trusler fra "islamistiske ekstremister" som kveler demokratiet.

I 2017 sa profeten Charlie Shamp: «Hold øynene opp for Big Ben, noe overnaturlig er i ferd med å bli sett. . . Jeg hørte Herren si: "Mitt øye er på dette landet og min hånd på nasjonens tid, et kairos-øyeblikk er i ferd med å komme! Jeg vil få et tegn til å komme fra Big Ben som vil markere øyeblikket da jeg har endret tiden og sesongen for nasjonen England og byen London.

Alt vil stoppe og folk vil snu seg for å se og høre. Be mitt folk om å markere øyeblikket når det skjer, for det vil være et tegn på stor forandring i landet."

Er den 11. time som taler til oss om å vekke kirken og slippe løs lyden, for tidens haster. Historien om jomfruene i Matteus 25:1–13 kommer til tankene.

HESTERNE – Det som skjedde var en fullstendig forstyrrelse av den etablerte kontrollen av kavaleriet og slett ikke det som forventes av et veldig høyverdig regiment. De utfører væpnet rekognosering, som vakter... Sporer hvor fienden jobber strategisk.

Gatene som er tomme mens hestene løp gjennom minner oss om Guds hånd på situasjonen da han stilnet gatene – det kunne vært så mye verre.

Mens vi ba henviste vårt CWM-team til Åpenbaringen 6 og Åpenbaringen 19:11-13

«Jeg så himmelen stå åpen, og foran meg var det en hvit hest, hvis rytter heter Trofast og Sann. Med rettferdighet dømmer han og fører krig. Øynene hans er som flammende ild, og på hodet hans er det mange kroner. Han har et navn skrevet på seg som ingen kjenner utenom han selv. Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og navnet hans er Guds Ord.

Åpenbaringen 19:16 "På sin kappe og på sitt lår har han dette navnet skrevet: Kongenes konge og herrenes herre."

Quaker representerer – den svarte hesten i Åpenbaringen som bærer rettferdighetens vekt for å riste og avsløre alt som må bringes frem i lyset, inkludert i Kirken.

Vida ble skadet og representerer - Jesus rytteren på den hvite hesten med kappen dyppet i blod og det blodet som drypper mens han løp gjennom gatene. Ved hans blod er vi helbredet og der det har vært død, vil NYTT LIV komme.

Det vil skje en risting og omveltning av falske krefter og kontroll i LOV, REGJERING OG DIPLOMATISKE TJENESTER, MEDIA OG KOMMUNIKASJON OG TRANSPORT.

Ordspråkene 21:31 Hesten gjøres klar til kampens dag, men seieren hviler på Herren.

Dette er en mulighet Herren gir oss til å være i forkant av kampen for å se og be strategisk. Det er som om han har ryddet et rom i det åndelige riket der han sier ta opp rollen din som 'rytter' med Jesus. Som åndelige vakter kan vi få Intel når vi spør Gud. Vi er bemyndiget til å avvæpne fienden og å bringe rettferdighet.

Vi må være forberedt og velge rettferdighet. Som vi gjør, vil Gud salve sitt folk med styrke til å holde kursen og ikke bli kastet av eller distrahert.

Vi tror at dette er en vekker og en mulighet for Guds folk til å ta opp vår åndelige autoritet! Vi føler at Herren sier at han fjerner rytterne fra den seremonielle religiøse kirken!!

Det er viktig å ikke være redd, men å mobilisere kirken til å be om det.

Gud vil ha barmhjertighet og snu kampen ved portene til vår nasjon.

BYGGERNE - Til tross for advarselen på vognen – «pass på blindsonen», var arbeideren som gjorde jobben sin uvitende om hvilken innvirkning steinspruten ville ha på hestene, rytterne, kaoset startet og problemene for alle som møtte dem! Mens fienden arbeider, lukker Kirken det blinde øyet. Hvem snakker inn i våre blindsoner?

Fornemmelsen av at Herren viste ødeleggelsene som ofte skjer når vi lukker øynene når folk blir forkastet og avvist (med vilje eller ikke) fra Kirken. Krøllene av smerte forårsaket av mennesker og deres familier, bølgen av kaos og forvirring som utløses er forferdelige, og ofte er vi som Kirken uvitende.

Vi trenger våre bønner for å være presise, pilspissen. La oss be for:

• Angre der vi har forsømt og avvist mennesker som har forårsaket stor smerte og kaos.

• Angre der vi ikke har jobbet sammen.

• Tilgi alle som har påført oss smerte eller anstøt.

• Virkelig kjærlig enhet i Kirken.

• Muslimer i denne nasjonen skal bli frelst.

• Visdom for regjeringen og de væpnede styrkene fordi vi er inne i en tid hvor vi potensielt kan gå i krig.

• Ledere vil ikke lenger bare være seremonielle.

Mange velsignelser

Sue Sinclair. Oversatt til  norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Ilden vil komme over øynene dine

 JEG HØRTE HERREN SI: ‘ILD KOMMER OVER DINE ØYNE. JEG MÅ RENSE HVORDAN DU SER. OMFAVN OG ØNSK VELKOMMEN MIN BRANN PÅ DINE ØYNE.’

Nylig hørte jeg Herren si: ‘Ild kommer over øynene dine. Jeg må rense hvordan du ser,’ og jeg begynte å se Guds ild strømme kraftig gjennom Kristi kropp. Da denne hellige ilden begynte å strømme, kunne jeg høre et dypt stønn i atmosfæren, og det var stønn fra Herrens hjerte, dypt stønn, som kalte folket sitt til å ‘komme høyere opp’ og se slik han ser. Jeg hørte Herren si: 'Mange ser ikke som jeg ser. De ser gjennom kjødet og filtrene som MÅ fjernes i denne timen, hvis Mitt folk skal se som jeg ser, motta guddommelig informasjon og gå i forbønn.' (Intel = 'intelligens': åpenbaring, innsikt, visdom, retning og strategi fra Gud.)

Jeg hørte Herren si: ‘Mitt folk må omfavne og ønske Min ild velkommen på deres øyne. Det er mange som fokuserer og gir hengivenhet og oppmerksomhet til ting i denne verden, til ting på jorden, og lar distraksjon ta blikket deres - og det hindrer det de ser.' på øynene dine. Det er på tide å FOKUSERE OG BE som aldri før. Det er på tide å overgi synet ditt til Meg og tillate Meg å INNRETTE synet ditt for å SE slik jeg ser. For mange presser hardt på for å forbli i hvordan de ‘ser’ og ‘oppfatter’ ting i disse dager, fordi deres hjerter ikke ønsker å overgi seg og gi slipp og la Meg ha full kontroll. Rystelsen og ilden som kommer vil bare føre til at det som er grunnlagt og grunnfestet i Meg forblir.

'Tiden er påtrengende, og mine øyne streifer rundt på jorden og leter etter dem som vandrer i ydmykhet foran Meg og lar Meg korrigere deres syn og justere deres hjerter. For det er en stor fristelse å "anta" i denne tiden, og du må holde deg LANGT fra det stedet: LANGT fra stedet for antakelse og formodning ved å stå dypt overgitt til Meg, dypt i Mitt Ord og kjenne Meg. At jeg kan lære deg på en større måte på mine måter.

"Mine øyne streifer rundt på jorden og jeg ser mange i Min Brud som er uvillige til å håndtere krenkelser og bitterhet, sår og sår mot hverandre. Jeg kaller dere, mitt folk, tilgi som dere har blitt tilgitt. Gi slipp på krenkelsene, slipp smerten og smerten og la Min Ånd komme inn og bringe helbredelse og helhet. Det er på tide å gi slipp. Jeg er din hjelper og jeg vil styrke deg, men du må være villig til å gi slipp og tilgi. Det er på tide å legge ned utilgivelsen, bitterheten og forakten. Jeg kaller deg Mitt folk, slipp deg. Tilgi og la Min Ånd helbrede deg, og elske gjennom deg. Ikke la deres indre verdener og deres hjerter være steder for ulydighet og hvor bedrag kan herske. Jeg kaller deg til å gi slipp og løslate, i lydighet til Mitt Ord.

«For i de kommende dagene kommer det til å bli viktigere enn noen gang før at Mitt folk ser slik jeg ser. Jeg slår alarm i Ånden. Jeg kaller dere, Mitt folk, dypere inn lønnkammeret for å høre hva Jeg sier, dypere inn i et sted med fokus på Meg alene, og dypere inn i stedet for forbønn. Det er på tide å FOKUSERE OG BE som aldri før. Fokuser og be! Fokuser og be! Du må kvitte deg med alle distraksjoner og holde øynene dine fast fokusert på Meg. For i disse dager trenger du skjelneevne og Min visdom på enestående måter: og Jeg gir ut Min skjelneevne og visdom til dem som søker med rene, ydmyke hjerter. For mye i disse dager er ikke mye som det ser ut til, og Mitt folk MÅ ha øyne til å se, skjelne og forstå. (Ordspråkene 16:16)

‘I disse dager, Mitt folk, må dere rope etter skjelneevne og forståelse ved Min Ånd, fra stedet med dyp ydmykhet foran Meg. Hør, Mitt folk, igjen, mange ting er ikke som de ser ut til, og det krever ØYNE FOR Å SE SOM JEG SER og for å høre og motta Min strategi og Min retning. For i de kommende dagene vil du se større avdekking og avduking når jeg avslører ting som foregår bak kulissene, under overflaten; og stor dømmekraft vil være nødvendig for veiledning, justering, forståelse og denne guddommelige intelligens gitt for målrettet forbønn, din beskyttelse og styrking.'

Ordene omringet meg sterkt igjen:

'GIV OVER SYNET! GI DITT SYN!’

Jeg begynte da å høre et dypt, dypt rop mens Guds Ånd fortsatte å bevege seg gjennom Kristi kropp, og det var ropet om omvendelse. I den rensende ilden på øynene var det en stor åpenbaring av områder hvor vi ikke har sett slik han ser. Atmosfæren var full av Herrens tungtveiende nærvær da denne omvendelsen kom frem, og et DYP stønn kom fra kjernen til mange som erklærte: ‘JEG MÅ SE SOM DU SER! Bare som du ser, Herre. Bare som du ser, Herre. Ta mine øyne, bruk mine øyne, og lær meg å SE og OPPLEVE.’

Og jeg så de som gir fra seg synet – for å tillate denne rensende Herrens ild på øynene deres – motta SKÄRPET laserfokus, himmelsk syn, og Herren økte deres skjelneevne og guddommelige intelligens i denne timen. De begynte å vandre i et større rike av autoritet og makt, ettersom de hadde dødd for enhver form for å se, bortsett fra å se slik HAN ser.

  Da hørte jeg Herren si:

‘Jeg døper deg i styrke og frimodighet, mens du fortsetter å overgi ditt syn og ditt liv til Meg. For det vil være noe av det jeg viser deg og gir ut til deg som vil endre dine justeringer, få deg til å gå en annen vei, lede deg inn i ukjente territorier, kreve at du reiser deg og snakker Mitt Ord når andre rundt deg kan være redde , få deg til å gå mot kornet, få deg til å reise deg, forkynne og be på en helt ny måte. Forbedere — Jeg øker antallet nattevakter i denne tiden, gjør deg klar til å se lenger og dypere enn du har sett før, og til å motta et høyere nivå av guddommelig intelligens. Len deg inn og lytt og jeg vil gi deg instruksjon i forbønn.

‘Mitt folk, alarmene lyder i Ånden. hold FOKUS OG BE! Rop ut for å oppfatte og for større skjelneevne og forståelse. Frimodighet og styrke vil være nødvendig for dagene som kommer, og når jeg øker ditt guddommelige syn og innsikt. I denne presserende timen er det et presserende kall fra Mitt hjerte om å FOKUSERE og lytte.’

«Ja, hvis du roper etter innsikt,

Og løft din røst for forståelse;

Hvis du søker dyktig og gudfryktig visdom som du ville sølv

Og søk etter henne som du ville gjemte skatter;

Da vil du forstå den [ærbødige] frykten for Herren [det vil si å tilbe ham og se på ham som virkelig fryktinngytende]

Og oppdage kunnskapen om Gud.

Ordspråkene 2:3-5 AMP

- Lana Vawser/oversatt av Bjørn Olav Hansen

Bønnen som fødte Norge, del 2

 I gårsdagens artikkel om det som står først i Gulatingsloven, ordene til biskop Grimkjell, som lyder slik: "Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst. Og be til den Hellige Krist. Om godt år og at vi må holde landet vårt bygd og kongen vår ved helse. Han være vår venn og vi hans og Gud være venn til oss alle."

Forfatteren Håvard Sand utdyper dette slik: 

1: "Det første vi skal gjøre som nasjon er å bøye oss...Velsignelse over landet er knyttet til ydmykhet, og derfor må alt starte på kne i bønn."

2: "I de første kristnes tradisjon vendte de seg mot øst når de ba i forventning om Jesu andre komme, ut fra Jesu egne ord: "For slik som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer." (Matt 24,27) Dette kom også til uttrykk i gravskikkene i middelalderen, der de døde ble gravlagt med ansiktet mot øst i påvente av Jesu gjenkomst, en tradisjon vi har beholdt til våre dager."

3: "Be til den Hellige Krist: Som nasjon skulle vi vende oss mot Kristus i lovsang og tilbedelse og be om hans velsignelse, slik at jorden skulle være velsignet og gi god grøde.

4: "Landet vårt bygd: Gud gav oss jorden for at vi skulle dyrke, kultivere og utvikle den for at et godt og bærekraftig samfunn kunne vokse fram. Slik kan vi bygge landet som gode forvaltere."

5: "Vi ber for kongen, at han får være frisk og styre vår nasjon godt."

6: "Han får være vår venn og vi hans: I denne bønnen og visjonen er vi en nasjon av venner, fra den høyeste til den laveste. Dette er bare mulig hvis landet er gjennomsyret av den kristne tanken om alle menneskers verdi."

7: "Gud være venn til oss alle: Her ber vi om at nasjonen skal være Guds venn."

Kilde: Håvard Sand: Drømmen om Norge, Prokla Media 2022, side 135-138

Initiativ til 21 dager i ekstraordinær bønn for Norge

 Fra 26.april kaller 41 norske bønneledere til 21 dager med ekstraordinær bønn for Norge. Bønneinitiativet avsluttes med en tre-dagers 'Ester-faste' 14.-17.mai. Fasten brytes kl.07.00 17.mai. På 17.mai kl.17.00 samles vi til et felles øyeblikk for blant annet å gå ned på kne for Gud kledd i bunad/festklær og med norske flagg. Du kan bli med fra der du er. Hver og en av oss kan stå innfor Gud og identifisere oss med vårt folk - og be på vegne av landet vårt, slik Daniel gjorde for Israel i Daniel 9. 

Hvorfor be og faste framfor akkurat denne helgen? 17.mai og pinse sammenfaller i år. Det er 2024, og Norge feirer 1000 år med kristenrett i landet. Samtidig opplever vi at Norge er i en tilstand hvor det er et stort behov for å komme tilbake på Guds veier: på det grunnlaget Han har gitt oss for landet! Tilbake til røttene. Og det innebærer fornyelse!

Det oppleves riktig og viktig å gå inn i en dyp renselsesprosess fram mot nasjonens fødselsdag - som gir oss håp og tro inn mot pinsen, som jo er Kirkens fødselsdag.

Jeg har selv undertegnet dette viktige bønneinitiativet og jeg vil gjerne oppmuntre alle mine bedende venner til å be disse 21 dagene.

Du kan finne mer informasjon ved å gå inn på denne linken: jegernorge.no

Bønnen som fødte Norge, del 1

Jeg tar stadig fram igjen bønnen som fødte Norge, og vil gjerne oppmuntre alle som ber for Norge til å be den i dette jubileumsåret. Kristenretten som stod først i Gulatingsloven begynte slik:

"Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst og be til den Hellige Krist. Om godt år og at vi må holde landet vårt bygd og kongen vår ved helse. Han være vår venn og vi hans. Og Gud være venn til oss alle." 

Min gode venn, Håvard Sand, forfatteren av boken 'Drømmen om Norge', skriver at 'biskop Grimkjell var sikkert arkitekten bak, men kong Olav var sannsynligvis med i utformingen av ordene.' Sitatet er hentet fra Håvard Sand: Drømmen om Norge. Prokla Media 2022, side 135-136, første opplag.

I en ny artikkel som publiseres i morgen, skal vi se nærmere på bønnens innhold og anvendelse.
 

Jerusalem i profetisk lys, del 4

 Mandag denne uken var første dag i årets jødiske påskefeiring. Sentralt i fortellingen om jødenes påske er 2.Mosebok kapittel 12 og følgende. I den sammenhengen har jeg merket meg noen ord fra 2.Mos 12,40-42: "Den tiden Israels barn hadde bodd i Egypt var fire hundre og tretti år. På den dagen da de fire hundre og tretti år var til ende, dro alle Herrens hærer ut av Egypt. Denne natten våket Herren for å føre dem ut av landet Egypt. Den samme natten hører Herren til som en våkenatt for alle Israels barn, slekt etter slekt." Bibelen forteller oss at Herren både våker over land, folk og ikke minst sine evige løfter. Gjennom profeten Jeremia sier Herren Gud: "For jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det." (Jer 1,12) Enkelte oversettelser oversetter med 'fullfører'. I Salme 121,3a-4 leser vi følgende: "...Din vokter skal ikke slumre. Se, han slumrer ikke og sover ikke Israels vokter." Abrahams, Isaks og Jakobs Gud holder nøye regnskap. På dagen fire hundre og tretti år etter at israelittene kom til landet Egypt, dro de ut. Det er ingen tilfeldigheter i Guds historie.

Det var heller ingen tilfeldigheter da den jødiske staten ble gjenopprettet 14.mai 1948. Det er uten tvil den dagen som er den største profetiske oppfyllelsen av Guds løfter i de tyvende århundre. Det skjedde også helt nøyaktig ifølge Guds profetiske ord. Hør bare: 

"Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg...Jeg er med deg. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle deg. Jeg vil si til Norden: Gi dem hit! - og til Syden: Hold dem ikke tilbake! La mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende." (Jes 43,1 og 5-6)

"Derfor skal du si: Så sier Herren Herren: Jeg vil samle dere fra folkene og sanke dere fra de land som dere er spredt i, og jeg vil gi dere Israels land... Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte." (Esek 11,17 og v.19)

"Enda en gang vil jeg bygge deg, og du skal bli bygd opp igjen...Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende. Blant dem er det både blinde og halte, både svangre og fødende. Som en stor skare skal de komme tilbake hit." (Jer 31,4-5)

De to neste stegene på Guds profetiske endetidskalender handler om Jerusalems ødeleggelse og gjenopprettelse. Ødeleggelsen kom i år 70, og forutsies av Jesus i han eskatologiske tale i Luk 21,20-24a: "Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær. Da må de som er i Judea, flykte til fjells. De som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen. For dette er gjengjeldelsens dager, da alt det som står skrevet, skal bli oppfylt. Stakkars dem som er med barn og de som gir die i de dager! For stor nød skal det være på jorden, og vrede over dette folket. De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag."

Dette skjedde i år 70 etter Kristus. Etter at templet var ødelagt, ble jødene fordrevet, til alle folk og nasjoner. Landflyktigheten varte fram til 14.mai 1948. Under 6 dagers krigen i 1967 går resten av vers 24 i oppfyllelse: "Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende."

Det som nå gjenstår for Jerusalem er at hedningenasjonene atter en gang samler seg mot Jerusalem for å innta byen.

Drøm natt til 24.04.24

 I natt drømte jeg at jeg var på et prestekontor. Inn kommer det en loslitt kar, med mange plastposer med klær i. Han er drukken. Han sier han er kommet for å gifte seg. Da jeg spør hvem bruden er, blir han med ett taus.

Jeg går ut et ærende og da jeg kommer tilbake er det flere uflidde og loslitte menn. De skal tydeligvis gifte seg alle sammen, og etter hvert forstår jeg med samme kvinne!

Jeg snakker med en som er så annerledes enn de andre mennene, han er så ren, er det en engel? Han ber meg se nærmere på mennene. Da er det at jeg ser det, de har alle Armani-dresser under de loslitte klærne! Da sier engelen: Disse er tyver og bedragere!

Da våkner jeg med ordene fra 2.Kor 11,2-4: "For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo forlovet dere med en mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus. Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt - da tåler dere det så gjerne."

Bønnen modner

 Det finnes to måter å be på. Den ene er å ville få noe av Gud. Det er å be, insistere og 'kjempe' med Gud for å få ønskene oppfylt.

Lignelsen om enken og dommeren er et eksempel på en slik bønn (Luk 18,1-8). Enken ber dommeren om å få sin rett. Dommeren vegrer seg til å begynne med, men siden enken er så utholdende, gir han seg til slutt. Og Jesus legger til: "Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper på ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart." 

Meningen med denne lignelsen er ikke at vi skal mase så inderlig at Gud til slutt oppfyller vår bønn fordi han så og si blir 'beseiret' av oss. Gud er ikke som dommeren. Han gir oss snart vår rett når vi ber ham. Han svarer på alle bønner. Han oppfyller alltid behovene til den som ber. 

Men en dag innser du kanskje at ønskene dine ikke gjelder de virkelige behovene dine, du bør forandre på ønskene dine.

Den første formen for bønn et menneske lærer, er vanligvis det å be om å få noe. Du vender deg til Gud i din nød og ber om hjelp. Det er utmerket. Gud vil hjelpe deg.

Men bønnen din modner og vokser til. Etter hvert forskyves tyngdepunktet mer og mer bort fra ditt eget jeg og til Gud. 

Bønnen blir en måte å være på. Det blir å være stille hos Gud, se på ham, beundre ham, lytte og være åpen for å ta imot. Bønnen blir en måte å la seg elske på. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 215

Jerusalem i profetisk lys, del 3

 Ironisk nok er et av Jerusalem navn 'fredens by'. dette nevnes allerede i 1.Mosebok: "Melkisedek, kongen i Salem", velsignet Abraham. (1.Mos 14,18) Salem betyr 'fred' eller 'fredelig', men Jerusalems historie har vist seg å være alt annet enn fredelig. Ser vi nærmere på jødenes historie, ser vi at innbyggerne i Jerusalem har blitt ført bort i fangenskap av Nebukadnesar og av babylonerne, og templet i byen ble rasert av romerne og innbyggerne massakrert. I våre dager har vi konflikten mellom Palestina-araberne og israelerne, og da særlig om Tempelplassen.

Dessuten taler Bibelen om en kommende storpolitisk strid om byens fremtid: "Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det." (Sakarja 12,3) 

At Jerusalem kalles fredens by er først og fremst profetisk, for varig fred vil det ikke bli i Jerusalem før Messias kommer tilbake. Når Jesus en dag setter sine føtter på Oljeberget innledes Tusenårsriket. Det blir en forunderlig tid da hvert menneske i følge profeten Jesaja: "Skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver...og de skal ikke lenger lære å føre krig" (Jes 2,4). Da skal ulven beite sammen med lammet, og livet selv skal strømme fra Tempelplassen til Dødehavet. På hver side av elva vil Livets tre vokse. Det skal være tolv forskjellige slags frukter, ett slag for hver måned. Bladene på disse trærne vil virke helbredende for folkeslagene ( se følende bibelsteder: Jes 11,6-7 og Åp 22,1-2). 

I Jerusalem bygget kong Salomo det andre templet, et byggverk som i dag regnes blant verdens sju underverker. Men Jerusalem er også byen hvor profeten Jeremia og Frelseren Jesus ga uttrykk for moralske verdier som har lagt grunnlaget for en rettferdighetens standard for alle verdens nasjoner. 

Jerusalem er byen der Jesus satt i skråningen opp til Oljeberget og gråt over byen mens han utbrøt: "Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profeten og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke. Se, huset deres skal bli liggende øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!" (Matt 23,37-39).

Evangelisten Lukas skriver også om dette: "Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg. Men gråt over dere selv og deres barn. For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die." (Luk23,28-29). Det Jesus tenker på her var det som skjedde 37 år etter at Jesus uttalte disse ordene, beleiret romerne Jerusalem under keiser Titus. Matmangelen var da så alvorlig at titusener av Jerusalems innbyggere døde av hungersnøden. Moses forutså dette forferdelige som skjedde i 5.Mos 28,49-57. Jeg foreslår at du finner frem Bibelen din og leser disse versene.

fortsettes

Jerusalem i profetisk lys, del 2

 Jerusalem har verdens oppmerksomhet, mer enn noe annet sted på jordkloden. Tatt i betraktning at Israel er et lite land, og det finnes konflikter rundt omkring i verden, har byen et unaturlig høyt antall journalister. Til tross for at det pågår en krig på europeisk jord, har Israel større fokus i avisers-kringkastingsselskapers redaksjoner. Kan det være fordi den endelige kampen om Jerusalem står for døren? Den som profeten Sakarja profeterer om: "For jeg vil samle alle hedningefolk til krig mot Jerusalem. Byen skal bli inntatt, husene plyndret og kvinnene bli skjendet. Halvdelen av byen skal måtte gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen. For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolkene, som han har stridd på kampens dag. På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så blir en stor dal..." (Sak 14,2-4a) Hver eneste dag kan du se i media hvordan stormskyene samler seg over staten Israel.

Det er ingen annen by som Jerusalem på jordens overflate. Jerusalem! Bare ordet i seg selv rører ved djupe følelser hos mange, minner fra fortiden og håp for framtiden. 

Fra de tidligste tider er historien om Jerusalem en beretning om krig og fred, storhet og elendighet, glitter og skitt, Salomos visdom og om blodige slag. 

Det er Gud som har utvalgt Jerusalem til sin by: "Men jeg utvalgte Jerusalem...for at mitt navn skal bo der til evig tid...Jerusalem, som jeg har utvalgt...vil jeg la mitt navn bo til evig tid." (2.Krøn 6,6,7,16 og 33,7)

Det er Gud selv som har valgt å opprette sin bolig på jorden i Jerusalem til evig tid. Grunnlaget for dette ble lagt av Gud gjennom kong David. I 1.Kong 11,36 leser vi: "Men hans sønn (Salomo) vil jeg gi en stamme, for at min tjener David alltid må ha en lampe brennende for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt meg for å la mitt navn bo der." Kong David går god for den guddommelige tilstedeværelsen når han skriver følgende: "Stor er Herren! Høyt er han lovprist i vår Guds stad...Fagert reiser det seg, en glede for all jorden er Sions berg...Gud gjør den fast til evig tid. Sela. Gå omkring Sion, vandre rundt om det, tell alle tårnene! Gi akt på festningsvollene og vandre gjennom dets borger, så dere kan fortelle om det til den kommende slekt. For denne Gud er vår Gud for evig og alltid." (Salme 48,2,3,9,13-15) Salme 132,13 er inne på det samme: "For Herren har utkåret Sion, han ville ha det til bolig."

Jerusalem er Israels hjerte. Byen har alltid vært og kommer for all framtid til å være, den evige og udelte hovedstaden i staten Israel. Da folket vendte tilbake til Israel fra fangenskapet i Babylon og mennesker fra andre nasjoner ønsket å ta del i gjenoppbyggingen av byen, forklarte Nehemja dem følgende: "Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi, hans tjenere, vil gå i gang og bygge. Men dere har verken del eller rett eller ettermæle i Jerusalem. (Nehemja 2,20) 

Kong David, Israels store poet og profet, erkjente den store betydningen som Gud har tillagt sin egen by, Jerusalem. For David var Jerusalem hans livs lidenskap, selve sjelen i ham. Derfor sier han: "Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd glemme meg! Må min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer deg i hu, om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede!" (Salme 137,5-6) Det David sier i klartekst er følgende: Dersom jeg glemmer Jerusalem blir jeg aldri i stand til å spille harpe - han var en meget habil harpespiller - eller synge. Så høyt elsket han Jerusalem.

fortsettes

Jerusalem i profetisk lys, del 1

Jerusalem er magisk. Jeg husker spesielt en kveld jeg gikk gatelangs alene på vei til Vestmuren - eller Klagemuren som den også kalles. Solstrålene var lave i det dagen gikk over til kveld, og det var merkelig stille i gatene. Jeg gikk der og ba og kjente Guds nærvær. Jeg har beskrevet opplevelsen jeg hadde ved Vestmuren i en bok jeg skrev for noen år siden, om forbønnstjenesten for Israel. Jerusalems historie er verdens historie, men det er også en krønike om en fattig provinsby i Judeas åser, som Gud utvalgte som sin by. Det var Storbritannias statsminister, Benjamin Disraeli (1804-1881) som sa dette: "Jerusalems historie er verdens historie; den er mer, den er historien om himmelen og jorden."

 Byen Jerusalem med sin 3000-årige historie er også fremtidens by. Det er til Oljeberget vår Herre Jesus Kristus skal sette sine føtter en dag. En dag skal "alle jordens hedningefolk samle seg mot den." (Sak 12,3) Jerusalem er nevnt 830 ganger i Bibelen, men ikke en eneste gang i Koranen. Hva er det som er så spesielt med denne byen? Den britiske historikeren og forfatteren, Simon Sebag-Montefiore som har skrevet Jerusalem-biografien, en bok på hele 745 sider, forundrer seg over dette: "Av alle steder i verden, hvorfor Jerusalem? Stedet lå langt fra handelsrutene rundt Middelhavet, det var mangel på vann der, stedet ble brunsvidd av sommersolen, markfrosset av vinterens vinder, deres forrevne klipper er ubarmhjertige og ugjestmilde." Byens legendariske, tidligere borgermester, Teddy Kollek deler ikke Montefiores syn. Han skriver dette om Jerusalem: "Byens unike geografiske beliggenhet i skillet mellom innflytelsessfærene fra regionens eldgamle riker - Egypt, Assyria, Babylon, Persia, Hellas, Rom og Bysantimum, i likhet med araberne og tyrkerne - har konstant utsatt byen for krigens farer og ødeleggelser."

Jeg er av den overbevisning at Gud har to eiendomsfolk, et jordisk, som er Israel og et himmelsk som er menigheten. Skal vi forstå Bibelen rett må vi forstå at Gud arbeider ut fra et sentrum, og sentrum er verken Rom, Konstantinopel, Moskva, Brüssel eller New York - men Jerusalem. Det finnes både et frelseshistorisk sentrum - som er og forblir Jesu soningsdød på korset, og et geografisk sentrum som er og forblir byen Jerusalem. Denne byen er utvalgt av Gud. I Salme 132,13-14 kan vi lese: "For Herren har utkåret Sion, han ville ha det til bolig: Dette er mitt hvilested for all min tid. Her vil jeg bo, fordi jeg har lyst til det."

Sion er bare et annet navn på Jerusalem. Vi legger merke til at det er Gud som har utvalgt denne byen fremfor noen annen by, "fordi jeg har lyst til det." Utvelgelsen er altså Guds, og vi merker oss også at denne utvelgelsen ikke er tidsbegrenset: "Dette er mitt hvilested for all tid." 

Profeten Esekiel er inne på det samme, hvor han sier: "Så sier Herren Herren: Dette Jerusalem satte jeg midt iblant hedningefolkene og la land rundt omkring henne." Det er Herren selv som kaller Jerusalem for: "jordens navle." (Esek 38,12) 

fortsettes

Finske myndigheter anker saken til høyesterett

 Finske myndigheter gir seg ikke. Kampen om å forsvare ytrings-og religionsfriheten fortsetter for Päivi Räsänen. Finsk høyesterett har i dag kunngjort at den finske riksadvokaten får tillatelse til å anke frifinnelsen av Räsänen. Selv sier hun i en pressemelding at hun vil ta saken helt til Menneskerettighetsdomstolen. Det var i fjor høst at Räsänen ble frikjent i Helsingfors hovrätt for tre utspill om homofili. Hennes kamp for ytrings-og religionsfriheten har nå vart i nesten fem år. Vi fortsetter å be for henne.

Gi for å gi enda mer

 Om man i den gamle pakt kunne si at Gud var generøs, må man i den nye kalle ham sløsete. Det handler alltid om overflod. Gud gir mye mer enn vi kan ta imot. Han sløser med sine gaver til oss. Ved brødunderet (Joh 6,1-15) gir han mer enn vi kan klare å spise, og gjennom det vil han få oss til å bli enda mer sultne. 

Kurvene med de stykkene som er tilovers avslører at Gud aldri er gjerrig. Hans kjærlighet er større enn du kan ane. Men kurvene avslører også at din sult er større enn du vet. Overfloden vekker din hunger, din grenseløse hunger etter Gud. Hvor ofte lar vi denne hunger etter Gud bli tydelig? Fortrenger vi den? Flykter vi fra den indre tomheten og uroen som den bringer med seg? Ofte forsøker vi å suge til oss alle små godbiter som denne verden kan gi, enten det gjelder noe rent materielt eller det som gir ære og styrker selvgodheten.

Det underlige er at vår dypeste hunger ikke kan stilles på annen måte enn ved å gi bort alt det gode vi får. Så lenge disiplene deler ut brødene, er hendene deres fulle slik at de kan gi enda mer. 

Når du gir videre det du har fått og gir av deg selv, får du stadig mer å gi. Om du ikke vet hvordan du skal finne Gud og ta imot hans kraft, er det beste du kan gjøre å dele det du er og har, i kjærlighet og godhet til din neste. Når du gjør det, strømmer Guds kraft til deg. Den kilden tørker aldri ut.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 158

I djup takknemlighet

 I stillheten i daggryet ber jeg med pusten i det jeg gjentar med åndedraget: Jah-veh - Guds navn- Smertene avtar i styrke og jeg kjenner på en djup takknemlighet for å være i live denne vakre april-morgenen. 

Jeg kjenner på en djup takknemlighet også fordi jeg har klart å talt på syv gudstjenester hittil i år, og på førstkommende søndag skal jeg tale på to steder. Så gjenstår seks taleoppdrag før May Sissel og jeg tar sommerferie. I tillegg til dette kommer sjelesorgssamtaler, åndelig veiledningssamtaler, zoom-møter og de to åndelige samtalemøtene vi har hatt her hjemme. Og dette til tross for sterke smerter og synsproblemer, angina, følinger, svimmelhet på grunn av parkinson. Det er takket være dere at tjenesten fortsetter - alle dere som holder May Sissel og meg oppe. Stor takk til dere som også sørget for at vi fikk betalt for reperasjonen på bilen, noe som gjør det mulig å fortsette tjenesten vår.

I mai måned skal jeg på et tre ukers opphold på rekonvalesenthjem for å prøve parkinsonmedisin. Be gjerne spesielt for dette oppholdet, og at jeg tåler denne medisinen som skal utprøves. Foreløpig er høsten helt blank, men skulle det være noen menigheter som ønsker besøk av oss, enten for at jeg skal tale på en gudstjeneste eller på et uke-møte, er det bare å ta kontakt. Vi vil gjerne fortsette den tjenesten Gud har gitt oss så lenge vi kan.

Det har gått en stund siden jeg oppdaterte mine lesere og forbedere på hvordan det går med meg, og det har sammenheng med at det koster å være åpen med kronisk sykdom. Her er noen linjer fra en melding en forkynner, jeg aldri har møtt og som aldri har hørt meg tale, skrev til meg:: "Du er avslørt, Bjørn, du nyter ingen respekt fordi du er en svermer... Etter at vi snakket sammen sist har Gud straffet deg hardt med sykdom, ser jeg av avisene. Du er ekstremt arrogant, opprørsk, lite ydmyk og gjenstridig uansett... Gud vil straffe deg hardere..."

Noen tillater seg visst hva som helst overfor et menneske som sliter med alvorlig sykdom.

Underets Gud grep inn da Israel ble angrepet av Iran

En israelsk vitenskapsmann som jobber for sikkerhetssystemet og er doktor i fysikk skrev følgende ord til sin rabbiner i går:

"Jeg ønsket å dele med rabbineren noe som er mye mer enn en følelse. At det på sabbatsnatten skjedde noe som kan sammenlignes med delingen av Rødehavet.

«Jeg er doktor i fysikk og jobbet i flere år i forsvarsindustrien i Israel, i prosjekter som fortsatt er i forkant av staten Israel. Når jeg ser på det som skjedde lørdag kveld på et vitenskapelig nivå, kan det rett og slett ikke skje. Alle, og jeg mener alle, opptrådte som én mann i samlet enhet.

Han fortsatte: "Sannsynligheten for at alt fungerer akkurat som det skal eksisterer ikke i komplekse systemer som forsvarssystemene som var i drift. De har aldri, jeg mener aldri, selv utenfor staten Israel, blitt prøvd i sanntid. Jeg tok en blyant og dukket inn i beregningene for å sjekke sannsynligheten for at et slikt resultat ville materialisere seg.

«Det store antallet hendelser som måtte håndteres på nøyaktig rett tidspunkt dobler sjansen for å gjøre en feil.

"Med all høyteknologien var forventningen til et brudd i forsvaret av himmelen til staten Israel. Selv om vi fikk 90 % beskyttelse ville det vært et mirakel. Det som imidlertid skjedde er at alle, jeg mener alle - pilotene, systemoperatørene og teknologioperatørene - opptrådte som én mann på ett øyeblikk i total enhet. Hvis dette ikke er en handling fra Gud, så vet jeg ikke lenger hva et mirakel er."

Og vitenskapsmannen undrer seg og legger til: "Dette er skarpere enn seieren i seksdagerskrigen eller uavhengighetskrigen. Der kan det forklares etter naturen. Redningen som fant sted for Israels folk på sabbatsnatten er rett og slett umulig. Jeg tror naturligvis at dette miraklet reddet livet til mange mennesker fra Israel.

«Jeg vil ikke satse på at neste gang vil det fungere slik uten guddommelig tilsyn. Det enkle beviset på det jeg sa er at lederne av sikkerhetsindustriene som utvikler og produserer disse systemene garanterer ikke mer enn 90 % suksess!

"’Siden den dagen du kom ut av landet Egypt har vi vist deg fantastiske ting!’ Velsignet høytid!"

Slik avsluttet han ordene.

Fra Amir Tsarfatis telegramkonto. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Ordets uante rikdom

Det merkelige og vidunderlige med evangeliet er at hver lille del rommer helheten. Akkurat som hele solen kan være i en liten duggdråpe. Eller på åpenbaringens nivå: Slik hele Guds storhet er nærværende i det lille barnet i krybben, slik finner vi også hele evangeliet i hver eneste lille del av det.

Dette gjelder alle de fire evangeliene. Men likevel inntar Johannesevangeliet en særstilling i hele den kristne tradisjonen. Her finner vi korte setninger med høyde og dyp som fører oss mot uante horisonter.

Johannes er en mester i å håndtere ordene slik at de kan oppfattes på ulike måter. I evangeliet beveger han seg på ulike sannhetsnivåer som ikke motsier hverandre, men innbyr til å nå stadig dypere lag. Hos Johannes får Skriftens inspirasjon en slik tetthet at den nesten blir til å ta og føle på. Hos ham er ordene ladet med guddommelig kraft. Vanlige, menneskelige ord får en makt som går langt ut over deres opprinnelige muligheter. Johannes får ordene til å sprenges. Han uttrykker det som ikke kan uttrykkes, og han gjør det så enkelt, naturlig og selvfølgelig at vi ofte går forbi ordene uten å ane hvilke skatter som skjuler seg i dem.

Jo mer vi fordyper oss i evangeliet, jo mer oppdager vi den helheten som er til stede i hver lille episode. Så kan vi se hvordan det store er gjemt i det lille. Evangeliene er en utømmelig kilde til forundring, glede og takknemlighet.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 129. Ikonet fremstiller evangelisten Johannes.
 

Ukrainske baptister fengsles og tortureres i russisk-okkuperte områder

 Mer enn to år inn i krigen mellom Russland og Ukraina, fortsetter evangeliske kristne i Ukraina å bli torturert, få stengt bedehus og oppleve andre grusomheter i hendene på russiske soldater, ifølge et brev ledere innen Sørstatsbaptistene skrev til House Speaker Mike Johnson.

På mandag, Daniel Darling, direktør for Land Center for Cultural Engagement ved Southwestern Baptist Theological Seminary; Richard Land, den tidligere presidenten for Southern Baptist Convention's Ethics and Religious Liberty Commission (ERLC); og ukrainske kirkeledere sendte en uttalelse til Johnson og ba ham "se nærmere på de kristnes situasjon" i det østeuropeiske landet.

"Til tross for russisk innsats for å beskrivee Ukraina som intolerant overfor kristne, er det den russiske regjeringen som aggressivt har skadet fredelige lovlydige trofaste kristne i de okkuperte områdene i Ukraina," heter det i brevet.

Johnson er en tidligere tillitsmann for ERLC, og som nyutnevnt speaker er han under press for en pakke på 95 milliarder dollar, som inkluderer bistand til Ukraina, som ble vedtatt i Senatet i februar, men som fortsatt må godkjennes i huset.

Republikanerne som motsatte seg finansieringspakken har truet med å utløse en avstemning for å fjerne Johnson fra vervet, melder Christianity Today.

"Speaker Johnson har en virkelig vanskelig jobb akkurat nå, kanskje den vanskeligste en speaker noen gang har hatt," sa Darling til Religion News Service. "Jeg tror han i sitt hjerte ønsker å støtte Ukraina."

Baptistlederne ønsker å sette søkelyset på de religiøse frihetene som blir krenket i områder av Ukraina.

"Evangelikale og baptister blir mishandlet i de russisk-okkuperte områdene i betydelig grad, sa Darling.. "Vi har sikkert mistet 300 kirker. Pastorer sliter virkelig der borte, uansett hvor russere har tatt over."

Den 11. september 2022 hadde pastor Mikhaylo Brytsyn fra Grace Evangelical Church søndagsgudstjeneste da væpnede soldater med masker gikk inn, melder PBS.

"De sa: 'Du må stoppe dette. Du må stoppe disse møtene.' Og han sa: 'Jeg er en pastor, jeg kan ikke stoppe folkets vilje.' Og de sa: 'Hvis du ikke vil stoppe, kommer du til å se blodet', sa pastor Mark Sergeev fra New Generation Church.

Tidligere samme år ødela russiske soldater nesten Sergeevs kirke. I følge brevet skrevet til Johnson ble andre medlemmer av kirken hans "forhørt og torturert."

"På dette øyeblikk er det ikke en eneste baptistkirke igjen i Melitopol," forklarer brevet.

Både Sergeev og Brytsyn ledet nå underjordiske kirker i private hjem på grunn av frykt for å irritere det russiske regimet.

"De begynner å fingeravtrykke alle. De kopierte ID-en sin, tar bilder, adresser," forklarte Brytsyn. "Vi ble anklaget for å være en ekstremistisk organisasjon. Vi ble anklaget for å være tyske spioner og deretter amerikanske spioner."

Som CBN News nylig rapporterte, fortsetter det daglige bombardementet av Ukraina mens kirken der står i gapet for sitt folk og nasjon.

"De menneskene som bestemte seg for å bli i denne konfliktsonen, ber om hjelp, og det å være her er ekstremt viktig," sa pastor Andrii Skantsev til CBN News. "Og å bli her er sannsynligvis hva det vil si å være en kristen, å vise Jesus Kristus."

I mellomtiden ber baptistledere Johnson om å tre inn for å hjelpe ukrainske pastorer.

«Vi tror at Gud har satt deg i denne posisjonen «for en tid som denne»», skrev lederne til speakeren.

"Vi ønsker fred. Men mer enn det ønsker vi en fred som er basert på rettferdighetsprinsippene," fortsetter det. "Vår Gud er både fullkommen rettferdig og opphavsmannen til fullkommen fred."

"Vi setter pris på ditt lederskap, ber om din visdom og mot når du vurderer støtte til Ukraina," konkluderte dokumentet.

- CBN News/oversatt av Bjørn Olav Hansen

Problemer

 Bloggen er dessverre ute av drift på grunn av tekniske problemer. Jeg kommer tilbake så fort det er ordnet, og forhåpentligvis i løpet av dagen.

Ånden ber i deg

 Særlig i bønnen er Ånden den store Trøsteren. Kanskje skulle du ønske du kunne be dypt og fint og lenge. Du skulle ønske du kunne be uten å bli tankespredt, du skulle ønske du kunne være oppmerksom og konsentrert hele den tiden du har avsatt til bønn. Og du skulle ønske du var brennende i kjærlighet.

Men nei. Din bønn blir ofte en eneste, lang distraksjon. I stedet for å være brennende, kjenner du deg lunken og uinteressert. Dette er smertefulle erfaringer.

Har du glemt at du har en Trøster som selv vil be i deg? Den Hellige Ånds trøst består ikke bare i noen trøstende ord eller en oppmuntrende klapp på skulderen. Han trøster deg ved at han blir bønnen din. 

Du drømmer kanskje om å leve i stadig bønn. Men inne i deg har du allerede uten opphold bærer din bønn fram for Gud. Når du merker hvor mangelfull din egen bønn er, skal du ikke bruke dine egne krefter for å bli bedre. Av egen kraft kan du aldri nå fram til Gud. I stedet bør du endelig begynne å stole på din Trøster og la ham be uforstyrret. 

Du kan få lytte til den fullkomne bønnen som stadig pågår inne i deg, og stille si ja til den. Du kan få takke og juble over at Faderen nå får den lovprisning han fortjener, gjennom Den Hellige Ånd som virker i deg.

Jo mer erfaring du får med bønn, jo mer overbevist kommer du til å bli om din egen manglende evne til å be. Da blir bønnen din mer og mer en tillit til Åndens bønn i deg.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 153

Ånden viser deg din svakhet

 Hvis du prøver å ta evangeliet på alvor, kommer du før eller siden til å stå ansikt til ansikt med din egen fattigdom. Du kommer til å oppdage at det finnes mye mer mørke og ondskap i deg enn du kunne ane. Du blir klar over at du ikke kan leve opp til evangeliets høye idealer, og at du av egen kraft ikke kommer noen vei.

I denne fortvilte situasjonen er det Ånden som hjelper og trøster deg. Ja, det er faktisk dette han har villet lede deg til, nettopp for å kunne gi deg sin hjelp.

Ånden gjør deg ikke først og fremst sterkere. Han lærer deg i stedet å akseptere og til og med elske din egen fattigdom. Det ligger en ubeskrivelig glede i å oppdage at dine egne ressurser ikke strekker til.

Hvis du vil vite om du har begynt å forstå noe av evangeliets budskap, kan du bare se på hvordan du reagerer når du oppdager din egen elendighet. Finner du dyp fred og glede når du innser at du trenger hjelp fra en annen, eller blir du motløs og nedslått?

Den Hellige Ånd lærer deg å forstå at nettopp hjelpeløsheten er din store rikdom. Gud kan ikke motstå et menneske som vet om sin nød og strekker armene opp mot ham.

"Ta bort fristelsene," sa en gammel ørkenfader, "og ingen kommer til å bli frelst". I fristelser og vanskeligheter erfarer du din egen svakhet. Ofte tar det lang tid å erkjenne og akseptere den. Men Ånden lærer deg at nettopp svakheten åpner en dør inn til Gud. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 160

Store perspektiver

 Gud ser alltid helheten. Vi ser bare små biter av virkeligheten og låser dem inne i statiske begreper. Men Gud ser dynamisk, han ser hva alle ting fører til.

Når vi møter døden, ser vi ofte bare døden og ikke noe mer. Vi oppslukes og overveldes av den smerten som følger med. Gud ser fra begynnelsen av hvordan det nye livet fødes gjennom døden.

Vi sier altfor lett at lidelse og død er noe ondt. Det er rett hvis vi betrakter det som enkeltfenomener uten sammenheng med helheten. Men det er nettopp her feilen ligger. Lidelse og død er ikke i seg selv hele virkeligheten. Det er elementer innvevd i den store virkeligheten som menneskelivet er.

Bibelen gir oss et helhetssyn på virkeligheten. Bibelen ser alle småtingene som skjer mot en uendelig horisont, mot evighetens bakgrunn. Der korrigeres og utvides vårt smålige og begrensede blikk.

Dette blir ofte tydelig i salmenes vakre parallellismer. Den første halve strofen kan uttrykke den rent menneskelige horisonten. I den andre blir perspektivet opplyst og forvandlet i Guds lys.

"Jeg er hjelpeløs og fattig...Du er min hjelper og redningsmann." (Sal 70,6) "Om jeg vandrer i trengsel, holder du meg i live." (Sal 138,7)

Når du leser Bibelen, bør det blant annet være for å lære deg å se hvordan alt til slutt hviler i Guds hånd. Han leder historiens gang med usvikelig sikkerhet og presisjon. Han bruker alt for å virkeliggjøre sin plan.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Vebum 1994, side 127

Det eneste virkelig verdifulle

 Jesus sier at himmelriket er som en skatt som ligger gjemt i en åker (Matt 13,44). At skatten er gjemt, betyr at den er skjult for menneskenes blikk. Du finner den ikke når du spaserer på gaten, den ligger ikke i utstillingsvinduene. Men du kan finne den hvis du leter på riktig sted. Skatten er blitt gjemt nettopp fordi den venter på å bli funnet. 

Mannen i liknelsen oppdager skatten og blir fylt av glede. Skatten er så fascinerende at alt annet blir verdiløst. Som den selvfølgeligste ting av verden går han bort og selger alt han eier for at skatten skal bli hans.

For den som har oppdaget skatten, faller den gamle verden sammen som et korthus. Det blir ingen ting igjen av gamle drømmer og planer. Bare en eneste sak er verd å strebe etter: å eie skatten.

Jesus vet at det eneste som har virkelig verdi i livet, det er det guddommelige livet som er skjult i ham. Han lengter etter å gi deg del i den hemmelige skatten som er ham selv.

Men det er bare en måte å få del i skatten på. Du må ofre alt for skattens skyld. Jesus går ikke i detaljer for å beskrive hva mannen måtte ofre for å kunne kjøpe åkeren. Det går ikke an å beregne og velge ut ett eller annet som kanskje kan selges. Her er det snakk om alt. 

Gi ditt hjerte over til kjærligheten, uten betingelser. Da kan du bli fylt av guddommelig liv og smake ekte lykke allerede nå. Den evige skatten blir din når du er blottet for alt ditt eget.

-Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 124

Viktig bønneopprop fra Amir Tsarfati

En venn av meg har gjort meg oppmerksom på følgende innstendige bønneopprop fra den messianske lederen og forfatteren Amir Tsarfati (foto):

Det er ikke lett for meg å skrive følgende ord, men jeg blir bokstavelig talt syk hvis jeg ikke gjør det:

DENNE MÅNEDEN VIL VÆRE EN MÅNED MED EKSTREME MANIFESTASJONER AV FIENDEN ANGÅENDE ISRAEL.

DERFOR OPPMUNTRER JEG MENIGHETEN TIL Å BE SOM ALDRI FØR!

JEG KALLER PASTORER OG BØNNEKRIGERE TIL Å TA DISSE ORDENE VELDIG ALVORLIG.

GUD KALLER FOLKET SITT TIL Å STÅ I GAPET FOR SINE FOLK! HAN BEFALER MENIGHETEN OG SIER: «TRØST, JA, TRØST FOLKET MITT»!

Norsk oversettels: Bjørn Olav Hansen

Se Guds usynlighet

 Jesus lover disiplene at han skal komme tilbake til dem (Joh 14,18). Men med dette mener han ikke bare de korte stundene de får være sammen med ham etter oppstandelsen. I nattverden kommer han tilbake på en mer varig måte, allerede her i tiden. 

Nattverden er noe uhørt hemmelighetsfullt. Han blir påtagelig og konkret nærværende. Samtidig er det ikke noe som er så ufattelig som nettopp dette konkrete nærværet.

Gud åpenbarer seg i nattverden, men han åpenbarer at han er skjult.

Du har kanskje av og til vært misunnelig på disiplene som levde sammen med Jesus og fikk se ansiktet hans. Men når du møter ham skjult, kan du bli bedre kjent med ham enn de ble. 

Når disiplene så Jesus, trodde de at de så alt han var. De trodde ikke at det fantes flere hemmeligheter om ham. Men Jesus er mye mer enn de kunne se. Han er Ordet som er i evighet hos Faderen. Han er et stort mysterium.

I nattverden avsløres Guds ubegripelighet. Du får se Gud, men det du ser, er hans usynlighet.

I nattverden er alt så enkelt og hverdagslig at selv et barn kan forstå det. Men nettopp fordi det er så enkelt, stopper vi ikke ved det ytre. Vi ledes dypere inn i Guds ubegripelighet.

Gud har visst en forkjærlighet for å snu våre vanlige oppfatninger på hodet. Det som er lite, det gjør han stort, og det som er stort, det gjør han lite. Han bruker små, begrensede midler som brød og vin til å vise sin uendelige storhet.

-Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 115

Fremtidsrettet tro

 Kristendommen er framtidsrettet. En kristen tror på framtiden. Det hender stadig noe nytt i livet til den kristne. En kristen tenker ikke med vemod på barndommen, og er ikke ulykkelig når alderdommen nærmer seg.

Som regel ser vi på livet som en stigende kurve fram mot 40-50-års alderen. Deretter synker kurven og går ugjenkallelig nedover. Kreftene minker, man blir gammel og snart er alt slutt.

For en kristen, derimot, går livet alltid oppover. Ja, det er til og med slik at denne bevegelsen oppover stadig aksellererer. Høydepunktet er det øyeblikket da mennesket stiger over terskelen til den evige tilværelsen.

Døden er ikke en slutt. Den kristne ser døden som porten til det livet som ikke kan ødelegges, det livet som den kristne har båret skjult med seg allerede her på jorden. 

Det kristne synet på døden forandrer også synet på livet. Å leve er å være på vei mot oppfyllelsen av det vi dypest sett lengter etter. En kristen slår seg aldri helt til ro i denne verden. Alle livets muligheter skal tas vare på, men ikke for egen vinnings skyld. Alt blir midler som fører til målet.

En kristen tenker ikke så mye på døden, det er livet som engasjerer. Vi ser at vi er på vei mot et liv i stadig større overflod.

Din kristne tro er en tro på livet. Livet pulserer hele tiden, i deg og rundt deg. Din vandring på jorden handler om å åpne deg stadig mer for det livet som en dag skal blomstre for evig.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 106

Livet er en gave

 Det finnes to måter å se livet på. Du kan betrakte livet som en kamp. Det er nok slik vår vestlige kultur oppfatter det. Det gjelder å ha høye ambisjoner og albue seg fram for å nå dem. Det gjelder å være best, å gjøre en mengde ting og lykkes med dem.

Men du kan også betrakte livet som en gave. Alt du trenger, det får du. "All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far" (Jak 1,17). Alt det gode kommer ovenfra, og det dårlige trenger du ikke. I stedet for å kjempe, kan du leve i tillit og overgivelse. Du vet at Faderen i himmelen passer på deg. Du er hans barn. Hvordan skulle han kunne glemme deg?

Dette betyr ikke at du skal la være å arbeide. Arbeidet er også en gave. Det vet alle de ufrivillige arbeidsløse. Men hvis du vet at hele livet ditt er en gave fra Gud, da arbeider du på en annen måte: rolig og harmonisk.

Gud gir deg ikke bare alt du trenger for å leve. Selve livet er også en gave. Du trenger ikke erobre det, du får det i gave.

"Jeg er vintreet, dere er grenene" (Joh 15,5). Det livet som strømmer gjennom grenene, er en gave fra vintreet. "Hvorfor vil du produsere ditt eget liv?" spør Jesus. "Livet kan være så enket! Hvis du åpner deg for meg og blir i meg, så gir jeg deg mitt eget liv."

Foretrekker du ditt eget liv fremfor hans? 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 122

Tren opp dine indre sanser!

 Jesus kommer til disiplene gjennom stengte dører, og de tror han kommer utenfra og så forlater dem igjen. Men Jesus er hos dem hele tiden. Det er bare det at han av og til tenner lyset for at skal kunne se ham omtrent som da han levde midt iblant dem. Etter en tids ubeskrivelig lykkelig samvær blir lyset slukket igjen. Samværet fortsetter, men i mørket. Eller rettere sagt: i troens lys.

Jesus viser seg for disiplene flere ganger etter oppstandelsen. Dette gjør han fordi han vil venne dem til en ny form for nærvær. Ved at han gjør seg synlig og usynlig, får han dem til å trene opp troens øyne. Men så, etter førti dager, forsvinner han ut av syne for dem. Da er disiplene blitt så sterke i troen at de ikke lenger trenger sine ytre sanser for å kjenne igjen Herren.

En kristen har ikke bare ytre sanser, men også indre, troens sanser. Med disse kan vi merke Kristi nærvær alltid og overalt. Takket være troens sanser vet du at Kristi kjærlighet omslutter deg på alle kanter, du vet at du svømmer i et hav av lys og kjærlighet.

Menneskets største lidelse er ensomheten. Den har Kristi oppstandelse beseiret, en gang for alle. "Jeg er stått opp og er fremdeles hos deg" leser vi i den gamle liturgien for første påskedag.

Selvfølgelig kan du kjenne deg ensom og forlatt av og til. Men troens sanser opplyser deg om at denne følelsen er en illusjon som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Virkeligheten er at Kristus er med deg alle dager inntil verdens ende.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 104

Utholdenhet i bønn

 George Müller: «​I november 1844 begynte jeg å be om omvendelse til fem individer. Jeg ba hver dag uten en eneste pause, enten jeg var syk eller i helse, på land, på sjøen og uansett hva presset av mine forpliktelser måtte være. Det gikk atten måneder før den første av de fem ble konvertert. Jeg takket Gud og ba videre for de andre. Fem år gikk, og så ble det andre konvertert. Jeg takket Gud for det andre, og ba videre for de tre andre. Dag for dag fortsatte jeg å be for dem, og det gikk seks år før den tredje ble omvendt. Jeg takket Gud for de tre, og fortsatte å be for de to andre. Disse to forble uomvendte.»

Trettiseks år senere skrev han at de to andre, sønner av en av Müllers venner, fortsatt ikke var omvendt. Han skrev: «Men jeg håper på Gud, jeg ber videre og ser etter svaret. De er ikke omvendt ennå, men de vil bli det.» I 1897, femtito år etter at han begynte å be daglig, uten avbrudd, for disse to mennene, ble de endelig omvendt – men etter at han døde! George Müller forsto hva Lukas mente da han introduserte en lignelse Jesus fortalte om bønn, og sa: "Så fortalte Jesus disiplene sine en lignelse for å vise dem at de alltid skulle be og ikke gi opp" (Luk 18:1).

Hentet fra Facebook-siden til Geir Spachmo og oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Nærhet til Gud og fellesskapets betydning i en stormfull tid

 Jeg går rundt og tenker på noe den svenske bønnelederen Eva Barck, en av lederne for Sverigebönen, har uttalt til den kristne avisen Världen idag nylig. Det er ord som også gjelder for Norge. Her i min oversettelse: 

"Nærheten til Gud og til Hans Ord er en forutsetning for at vi klarer å stå i stormene som kommer."

Eva Barck, som bor på Gotland, minner samtidig om betydningen av å stå sammen i enhet. Hun sier:

"Bønn og fellesskap med andre troende betyr mer enn man kanskje tror."

Billedtekst: Eva Barck. Foto: Eric Brodin/Världen idag

Hvert øyeblikk kan bli en påske, del 2

 Det stedet i Evangeliet som viser oss at Jesus reiser seg for å vaske disiplenes føtter, innledes med ordene: "Da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i Hans hender..." For Jesus utgjør bevisstheten om den guddommelige autoriteten som er tildelt Ham, selve grunnlaget for Hans ydmyke holdning.

Peters holdning under fotvaskingen lærer oss at fristelsen kan overfalle en oppriktig disippel. Impulsiv som Peter er, overdriver han i to motsatte retninger. Først vil han ikke at Jesus skal vaske ham - dernest at Jesus ikke bare skal vaske hans føtter, men også hodet. 

Det skjer ofte at vi vil bestemme hva Herren skal gjøre og måten det skal gjøres på. Men det Jesus ønsker, er at vi lar oss 'behandle'. At vi stilltiende og tilbedende underkaster oss det Han bestemmer, selv om vi ikke forstår det. 

Hvis du etterligner Jesus og kneler ned for å vaske en annens føtter, da vil det linklede som du tørker dem med, for deg få et avtrykk av Frelserens ansikt.

Jesus vet at Judas forråder Ham. Likevel gir Han ham - og fortrinnsvis ham - et stykke brød som Han har dyppet i kalken. Episoden er forvirrende. Hva betyr den? Er den et varsel om fordømmelse, eller er den nådens siste tilbud? "Etter å ha fått stykket for Satan i Judas..."

Kanskje har vi lov til i dette ytre kjærlighetsbeviset å se Jesu barmhjertighet, den siste sjansen som tilbys Judas. 

Hvis vi er våkne overfor omstendighetene når vi synder og fremfor alt bevisstgjør for oss den umiddelbare foranledningen til våre fall, da vil vi se at Kristus helt til det siste søker å gripe inn for å stanse oss. Tilsløret og dog slik at vi fornemmer det, gjentar Han sine nådestilbud, de våre tilskyndelsene og kjærlige påminnelsene - alt sammen for å holde vår svake vilje tilbake fra avgrunnen.

Historien om hver enkelt av våre synder er samtidig historien om hvordan den guddommelige kjærligheten gir seg til kjenne inn i en extremis (i ytterste fare), om man kan si det slik. Hvis vi bare ville forstå, kunne vi tyde tegnene. 

- En munk fra Østkirken: Jesus - enkle betraktninger om Frelseren. Atheneum forlag 1994. Side 83-84. En munk fra Østkirken er pseudonym for Lev Gillet (bildet)