Hvert øyeblikk kan bli en påske, del 2

 Det stedet i Evangeliet som viser oss at Jesus reiser seg for å vaske disiplenes føtter, innledes med ordene: "Da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i Hans hender..." For Jesus utgjør bevisstheten om den guddommelige autoriteten som er tildelt Ham, selve grunnlaget for Hans ydmyke holdning.

Peters holdning under fotvaskingen lærer oss at fristelsen kan overfalle en oppriktig disippel. Impulsiv som Peter er, overdriver han i to motsatte retninger. Først vil han ikke at Jesus skal vaske ham - dernest at Jesus ikke bare skal vaske hans føtter, men også hodet. 

Det skjer ofte at vi vil bestemme hva Herren skal gjøre og måten det skal gjøres på. Men det Jesus ønsker, er at vi lar oss 'behandle'. At vi stilltiende og tilbedende underkaster oss det Han bestemmer, selv om vi ikke forstår det. 

Hvis du etterligner Jesus og kneler ned for å vaske en annens føtter, da vil det linklede som du tørker dem med, for deg få et avtrykk av Frelserens ansikt.

Jesus vet at Judas forråder Ham. Likevel gir Han ham - og fortrinnsvis ham - et stykke brød som Han har dyppet i kalken. Episoden er forvirrende. Hva betyr den? Er den et varsel om fordømmelse, eller er den nådens siste tilbud? "Etter å ha fått stykket for Satan i Judas..."

Kanskje har vi lov til i dette ytre kjærlighetsbeviset å se Jesu barmhjertighet, den siste sjansen som tilbys Judas. 

Hvis vi er våkne overfor omstendighetene når vi synder og fremfor alt bevisstgjør for oss den umiddelbare foranledningen til våre fall, da vil vi se at Kristus helt til det siste søker å gripe inn for å stanse oss. Tilsløret og dog slik at vi fornemmer det, gjentar Han sine nådestilbud, de våre tilskyndelsene og kjærlige påminnelsene - alt sammen for å holde vår svake vilje tilbake fra avgrunnen.

Historien om hver enkelt av våre synder er samtidig historien om hvordan den guddommelige kjærligheten gir seg til kjenne inn i en extremis (i ytterste fare), om man kan si det slik. Hvis vi bare ville forstå, kunne vi tyde tegnene. 

- En munk fra Østkirken: Jesus - enkle betraktninger om Frelseren. Atheneum forlag 1994. Side 83-84. En munk fra Østkirken er pseudonym for Lev Gillet (bildet)