Advarsel!

 "For alt som er skrevet i tidligere tider, er skrevet til vår undervisning"

Da jøder flyktet fra Europa under Hitlers styre, møttes representanter fra 32 land i Evian, Frankrike, i 1938 for å diskutere den økende flyktningkrisen i Europa. Representanter fra Storbritannia sa at de ikke hadde plass til å ta imot jødiske flyktninger. Australierne sa: "Vi har ikke et raseproblem, og vi ønsker ikke å importere et." Canada sa om jødene at «ingen var for mange». Holland og Danmark tilbød midlertidig asyl, men bare for noen få flyktninger.

Bare Den dominikanske republikk tilbød å ta 100 000 jøder, men deres hjelpeorganisasjoner var så overveldet at bare noen få jøder kunne benytte seg av tilbudet. En tysk utenriksoffiser skrev et brev der han i hovedsak sa at i lys av slike svar, kunne ikke verden klandre dem [nazistene] for ikke å ha jødene.

Dette er bare en forvarsel om ting som skulle komme. Jer. 30:14 - "Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke." Vi er allerede godt på vei. Den eneste vennen Israel vil ha igjen i verden er Kirken.

Og for Kirken har Gud dette nøkterne ansvaret for oss i Ordsp. 24:11-12: «Befri dem som blir ført bort til døden, og de som vakler for å slakte, måtte du kunne holde dem tilbake! Hvis du sier: «Se, dette visste vi ikke», tar han ikke hensyn til det som veier hjertene? Og vet han ikke hvem som bevarer din sjel? Og vil han ikke gjengjelde mennesket etter hans gjerning?»

Ved slutten av andre verdenskrig da dødsleirene og konsentrasjonsleirene ble frigjort, og Holocausts fulle redsler ble offentlig kjent, verken det tyske folket, det meste av Europa og store deler av verden, sammen med de bekjennende kirken kunne ikke unnslippe en slik tiltale.

De nøkterne ordene i den passasjen høres uhyggelig ut som det som ble hørt fra utallige tyske statsborgere og noen polske statsborgere, som hevdet uvitenhet, og likevel levde innenfor et visuelt syn på røykbølgene som kom ut av skorsteinene, og avhengig av hvilken vei vinden blåste, kunne ikke unngå å legge merke til den syke duften i luften, og som var vitne til og hørte kvegbilene stappfulle av jøder rulle forbi da de kom til deres endelig destinasjon.

Da jeg for noen år siden kom over dette profetiske skriftstedet som finnes i Hosea 13:3 med hensyn til dommen, stoppet det meg i mine spor! Det sto i NASB: «Derfor skal de være som morgenskyen og som dugg som snart forsvinner, som agner som blåses bort fra treskeplassen, «og som røyk fra en skorstein».

Med kombinasjonen av historisk etterpåklokskap og profetisk framsyn, hvor mye mer vil Kirken være ansvarlig når både Gud og jøden vil trenge henne mest?

-- Fred London, The Biblical Watchman. Gjengitt med forfatterens tillatelse. Oversatt av Bjørn Olav Hansen