Ikke et vondt ord om kunnskapstilegnelse, det er ikke alt vi kan lese oss til. Det må åpenbares for oss. Slik også med apostelen Paulus. Han hadde sin samtids beste utdannelse. Likevel var det noe som manglet, og etter hvert som han modnes i troen vokser det fram en djup erkjennelse:
"Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus..."( Fil 3,7-8)
Man har gått en stykke vei før man kommer fram til en slik djup erkjennelse, men har man først smakt den himmelske gaven er det ingen ting, absolutt ingen ting som kan måle seg med den.
Jeg tror, som jeg skrev i forrige artikkel, at det var i Arabia, enten det var i de syriske eller jordanske ørkenområdene, i stillheten der, at apostelen Paulus hadde noen av sine syner og åpenbaringer. For absolutt stillhet er det fremste kriteriet for at vi kan høre Gud tale til oss. Og det igjen krever at vi avsetter tid. Apostelen Paulus brukte i følge sine egne selvbiografiske opplysninger som han gir i Gal 1,18, tre år før han reiste opp til Jerusalem for å møte apostelen Peter. Om han brukte tre år i ørkenen før han vendte tilbake til Damaskus, sier ikke Skriften noe om, men at han brukte tiden i bønn vet vi ut fra det Lukas skriver om i Apg 9.
Det er interessant å merke seg at Paulus brukte 14 år før han snakket om de syner og åpenbaringer han hadde. Når vi opplever noe med Gud løper vi ofte avgårde sammen dagen for å fortelle om det. Men skal vi leve et stille liv må viskaffe rom for fortrolighet og tillit. Det er ikke alltid rett å dele alt det som skjer i lønnkammeret med alle. For Paulus tok det 14 år før han delte noe av det:
"Jeg kommer nå til de syn og åpenbaringer jeg har fått fra Herren. Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden ble rykket bort til den tredje himmel - om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det. Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis - om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det - og der fikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale." (2.Kor 12,1-4)
Slik uttaler en Kristusmystiker seg.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar