Du dro slepet av kappen din over himmelranda i daggryet. Himmelen var vasket rein - bare noen kruseduller av florlette skyer. Du var raus med rødfargen fra fargepaletten din.
Alt er dørgende stille. Dine kjærlighetsbølger ruller over meg. Som åndedrettet, inn og ut. Som vannet som slikker fjæresteinene.
Skrevet kl.04.30, 9 april 2025
Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar