På jakt etter Chametz

 Det er et ord fra 2.Mos 12,15 som ikke vil slippe taket i meg. Ved innledningen til den jødiske påskehøytiden heter det: "I sju dager skal dere spise usyret brød. Allerede den første dagen skal dere fjerne all surdeig fra husene deres." Man skulle saumfare hver krik og krok, og lete med lys og lykte for å se om man fant rester etter surdeig i huset. Surdeig heter: 'chametz' på hebraisk. Når denne surdeigen er samlet sammen skulle den brennes og asken skulle spres med vinden eller med bølgene.

Hva har dette å gjøre med nytestamentlig menighetsliv, spør du kanskje? Visste du at apostelen Paulus spanderer et helt kapittel i 1.Kor på spørsmålet om hvordan vi skal forholde oss til 'Chametz'. Hør bare: "Vet dere ikke at litt surdeig gjennomsyrer hele deigen? Rens ut den gamle surdeigen så dere kan være en ny deig! Dere er jo som usyret brød. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renhetens og sannhetens usyrede brød." (1.Kor 5,6 b-8)

Konteksten til disse versene handler om synd i menigheten. Paulus slår fast at vi ikke har noe å gjøre med de som ikke tilhører menigheten: "Hva har jeg å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor dere skal dømme?" (v.12) Det er vanskelig å forestille seg tanken om en folkekirke hvor alle er medregnet, når Bibelen snakker om de helliges samfunn. Kristi forsamling består av de som er kalt ut av verden. Så vi må feie først for vår egen dør!

I forberedelsen til Den hellige påskefeiringen bør vi derfor omvende oss, og be Den Hellige Ånd minne og overbevise oss om synd i våre egne liv. Dagene før den stille uken bør derfor være selvransakelsens dager, da vi kvitter oss med vår egen surdeig.

Shlomo Ben Ezra fra den gallileiske landsbyen Tsippori, forteller i en reiseskildring fra tempeltiden i Jerusalem for 2000 år siden, som er gjenfunnet, at i ukene før påske ble arbeiderne sendt ut for å sette veiene opp til Jerusalem i stand for at folk kunne vandre på dem, og vannkildene og brønnene, slik at folk kunne drikke seg utørste. Dette minner meg om ordene fra Jesaja 58,11-12: "Herren skal alltid lede deg og mette din sjel i det tørre landet. Han skal styrke kroppen din så du blir som en vannrik hage, en kilde der vannet aldri svikter. Dine gamle ruiner skal bygges opp igjen, du skal gjenreise grunnmurer fra eldgamle slekter. Du skal kalles Den som murer igjen revner. Den som setter i stand veier så folk kan bo der."