Fastebrev, nr 4

Kirkeårets fastetid har sitt utgangspunkt i Jesu 40 dager lange faste i ødemarken.

Det er underlig å lese om den av mange årsaker. En - at det er Ånden som driver Jesus ut i ørkenen. Jeg skal ikke si så mye mer enn at det er underlig. Så får hver av dere som leser dette dvele ved det.

Det jeg derimot vi dele med deg i dette fastebrevet er noe teologen William Barclay har skrevet. Barcley er her i Norge mest kjent for sin "Daglige bibelkommentar", en serie med kommentarbøker som gjennomgår alle skriftene som utgjør vårt Nytestamente og som Ansgar forlag gav ut for en del år siden. Men før jeg gjør det, ta frem ditt Nytestamente og les teksten fra Matt 4,1-11. Når du har gjort det og grunnet på det du har lest, kan du lese følgende:

"Jesus går fra Jordans bredder og inn i ørkenen, hvor Han er fullstendig alene. Han blir ført fra døperen Johannes' fromme hyllest til ørkenens totale forlatthet. Den hørbare anerkjennelsen av Hans himmelske Far blir byttet ut med onde angrep fra djevelen. Denne største av alle kamper mellom godt og ondt fant sted i øde område.

Høydene var som støvhauger, kalksteinen solbrent og forsvidd. Steinene var bare og kantede; bakken dundret hult under hestehovene; den glødet av hete som en smelteovn og steg til høyder og stup på flere hundre meter ned mot Dødehavet. Det var her, i denne totale forlattheten, at Jesus ble fristet."

Den som vil leve for Gud, vil også oppleve å bli prøvd. Husk da at Jesus har vært der før deg.

Bruken av ordet ekklesia i Det nye testamente

Jeg har fått et spørsmål om jeg kan forklare bruken av ordet "ekklesia" i Det nye testamente. Norske bibeloversettere oversetter dette greske ordet med menighet, forsamling, kirke. Så langt jeg kan se brukes ordet på tre måter i NT:

1. Den universelle menighet

Første gang ordet brukes er i Matt 16,18, hvor Jesus sier:

"Og Jeg sier også til deg at du er Peter, og på denne klippen vil Jeg bygge Min menighet."

Den universelle menighet består av: alle troende - på alle steder - til alle tider.

2. Lokalmenigheten

Neste gang dette ordet brukes er i Matt 18,17, hvor det heter: "Og hvis han nekter å høre på dem, så si det til menigheten." Her er det tydelig at det ikke snakkes om den universelle menighet, men den lokale menigheten. Og Det nye testamente gir da også navn på mange lokale menigheter: Menigheten i Rom, Korint, Tessaloniki, Filippi, bare for å nevne noen. Et konkret eksempel som viser dette er Åp 1,11: "... de syv menighetene som er i Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea."

3. Husmenigheten

Noen få ganger brukes "ekklesia" om en mindre enhet, nemlig husmenigheten. "Hils også menigheten som er i deres hus." (Rom 16,5)

Selve ordet ekklesia kommer av ek-kaleò, som betyr "kalle ut fra", eller "de ut-kalte". Det er snakk om en konkret størrelse - d.e. mennesker som er kalt ut av verden for å utgjøre et fellesskap.

William Barclay har definert ekklesia slik:

"Menigheten er en flokk mennesker som kommer sammen, ikke så meget fordi de har valgt å komme sammen, men fordi Gud har kalt dem til seg, ikke så meget for å dele med hverandre sine egne tanker og meninger, men for å lytte til Guds røst."

Det hevdes av enkelte i dag at det holder å være medlem av den universelle menigheten. Noe eksempel på kristne i Det nye testamente som kun var medlemmer av den universelle, og ikke den lokale menigheten, eksisterer derimot ikke. Når man blir en del av den lokale menigheten, blir man samtidig en del av den universelle menighet. Og for å bli medlem av den lokale menigheten må man bli født på ny og bli døpt. Noen annen måte finnes ikke.

Bildet viser en gruppe anabaptiser som utgjør en lokal forsamling på sitt sted i USA.