Glede, lidelse og medfølelse

I går leste jeg noe en av vår tids fremste ortodokse teologer, Olivier Clement (bildet) har skrevet, og som var så godt at jeg måtte oversette det til norsk:

"Gleden som den oppstandne Kristus gir gjør oss ikke ufølsomme til den lidelsen andre mennesker gjennomgår. Det er tvert i mot det motsatte som skjer: Den kan gjøre oss enda mer følsomme, og vi vil bli i stand til både å bære denne enorme gleden med oss og samtidig på en djup måte tre inn i den nød og lidelse vår neste ustår på en og samme tid.

Det er ingen motsigelse: glede står ikke i motsetning til medfølelse. Vi kunne kanskje gå så langt som å si at gleden gir næring til medfølelsen."

Sitatet er hentet fra boken 'Glimmers of Happiness' av bror Roger av Taize, side 28.

I samme kapittelet skriver bror Roger om en ung afrikaner som bodde et år i den økumeniske kommuniteten i Taize. Denne afrikaneren kunne fortelle hvordan han hadde funnet frem til en indre glede, selv om han hadde levd et liv i store prøvelser. 

Når han var syv år gammel ble hans far drept. Og moren hans måtte flykte langt unna. Han fortalte:

"Jeg hadde ikke kjent kjærligheten fra mine foreldre siden barndommen. Så jeg søkte en indre glede, og håpet at den ville gi meg styrke midt i lidelsen. Den gjorde meg i stand til å legge håpløsheten bak meg. Gleden forandrer hverdagenes relasjoner."

Et privilegium

"Ved å glede seg i Herren, vil vi komme i en slik harmoni med hans hjerte og vilje, at det til slutt ender opp med å be om er nettopp det han ønsker for oss. Intet mer, intet mindre...

Husk på dette når du tenker på bønn: Gud gir villig. Han bebreider ikke. Når vi får dette bildet av Gud inn i våre tanker, vil det fullstendig forandre måten vi ber på...

Å vite at den allmektige Gud, skaperen av himmel og jord, herskeren over hele universet, har sitt øre åpent til våre personlige, individuelle bønner og at han vil gjøre det vi ber ham om for hver og en av oss, er en av de mest spennende erfaringer et menneske kan gjøre."

- Derek Prince (bildet) i boken: En bønnekrigers hemmeligheter. Derek Prince Ministries Norge 2011.

Gleden i Herren er deres styrke

I går traff jeg en mann som har levd et tøft liv. Jeg skal ikke røpe hans navn, men jeg kjenner litt av hans historie ganske godt. Han var ut og inn av kasjotten i mange år. Det lokale politiet mente han hadde rekord i antall døgn han hadde tilbrakt der. For fyll og fanteri.

Men så skjedde det noe. Denne personen møtte Jesus og alt ble forandret. En dag jeg traff ham spurte jeg om han kunne tenke seg å la seg intervjue for lokalavisa, og det ville han. Forutsetningen var at vi skulle spørre på politistasjonen for å høre om noen av de som hadde buret ham inne kunne tenke seg å møte ham. En av de som hadde arrestert ham en rekke ganger, en politiinspektør, sa seg villig til det, og denne personen fortalte om sitt liv og den store forandringen som hadde skjedd i hans liv den dagen han møtte Jesus. Politiinspektøren var grepet, men tvilte vel litt på om dette ville holde. Men det har det virkelig gjort. Dette er mer enn 30 år siden!

Det hender vi slår av en prat når vi møtes. I går spurte han om hvordan det gikk med meg. Jeg fortalte at jeg hadde fått Parkinsons, og min venn ble oppriktig lei seg. Vi snakket litt frem og tilbake om hvordan det arter seg, og så sa han plutselig:

"Jeg har vært mye syk, og hatt mye vondt. Noen ganger har jeg opplevd å bli helbredet, andre ganger har jeg bare måtte bære min lidelse. Men en ting er sikkert, Bjørn Olav, det er gleden i Herren som er vår styrke!"

Da kom tårene mine. Tenk det! Der står mannen som gjorde politiinspektørens tvil til skamme, og har levd rusfri og med Jesus alle disse årene, og som sannelig har fått prøvd litt av hvert, og blir min åndelige veileder denne dagen!

Selvsagt har han rett, aldeles rett. Det er virkelig gleden i Herren som er vår styrke midt i vår svakhet.

"... gleden i Herren er deres styrke..." (Neh 8,10)

Denne mannens vitnesbyrd er samtidig et sterkt vitnesbyrd om Guds nåde og store trofasthet.

Jeg gikk glad og lettet fra butikken i går ettermiddag.