Nye angrep på Israel mandag morgen

I morgentimene i dag fortsetter angrepene mot Israel fra to fronter. Fire innbyggere i Mitzpe Tal El, i det vestre området av Galilea, ble lettere skadet da Hizballah rettet nye rakettangrep mot det nordlige Israel. I nærheten av middelalderbyen Akko, ble ytterligere to skadet, da Hizballah raketter slo ned der. I dag morges ble det også sendt av gårde raketter fra stillinger i Libanon mot Julis, Abu Snaan, Kfar Yasif - alle landsbyer i det vestre området av Galilea, samt Tiberias. Ingen personer skal her være skadet, eller drept, så langt vi har informasjoner om. Det arbeides nå med å skaffe til veie alternative overnattingssteder, for en del av de menneskene som har forlatt sine hjem.

Mens innbyggerne i det nordlige Israel våknet opp til et rakettregn i dag tidlig, ble også Israels sørlige områder angrepet av Kassam-raketter, avfyrt fra Gaza-stripen. To mennesker ble lettere skadet, da en Kassam-rakett landet i bakgården til en leilighet i Sderot. En kibbutz i Negev er også rammet av Kassam-raketter, men her rapporteres det bare om skader på bygninger og biler.

Bloggen oppdateres kontinuerlig

Raketter når Alufa området og Nasaret

Nå i kveld har en stor mengde Hizballah raketter nådd Alufa-regionen i det nordlige Israel. Så langt sørøst har ikke rakettene fra Hizballah nådd tidligere, siden konflikten mellom Hizballah og Israel brøt ut for noen dager siden. Det kan dermed vise seg at de som har sagt at Tel Aviv området, kan være i stor fare, kan få rett. Alufa er lokalisert 45 kilomter øst for Haifa. Minutter før rakettene fra Hizballah slo ned i Alufa, slo de ned i Øvre Nasaret og Givat Ela. Det er ikke meldt om skadede eller døde noen av disse stedene. Tidligere på kvelden ble 15 israelske soldater lettere skadet da Katyusha raketter slo ned i Shlomi området i det vestre Galilea. En av rakettene fra Hizballah forårsaket en skogbrann, som nå er slukket.

Bloggen blir fortløpende oppdatert.

De døde fra Haifa jernbanestasjon - oppdatert liste

Navnene på de døde fra terroranslaget mot jernbanestasjonen i Haifa:

Shlomi Mansora (35) fra Nahariya. Rafi Hazan (30) fra Haifa. Kiriat Ata (43) fra Nissin Eharach. Reuven Levy (46), fra Nission Eharach. Ashael Damati (39), David Feldsman (28), Dennis Lapidus (24), alle fra Kiryat Yam, samt Shmuel Ben Shimon (41) fra Øvre Yokne'am.

"I din hånd er mine tider." Salme 31,16

"Den rettferdige skal være i evig minne." Salme 112,6

Bloggen holdes kontinuerlig oppdatert hele dagen

Syria mobiliserer reservemannskaper

Det har nettopp kommet informasjon om at Syria nå mobiliserer resvervemannskaper, og flere land kan dermed dras inn i kamphandlingene mot Israel. Den israelske hæren mobiliserer en reserve infanteri divisjon, med tanke på å bringe bakkemannskaper inn i Libanon. Denne divisjonen setter for øyeblikket opp kommandostillinger langs den nordlige israelske grensen, og blir støttet av stridsvogner.

Den israelske hæren har i dag lykkes med å ødelegge et våpendepot inne i Libanon, tilhørende Hizballah, samt 20 mobile utskytningsramper for Katyusha raketter. Dette for å minske muligheten til å skyte flere raketter mot israelske byer. I dag lykkes de også med å ødelegge Hizballahs hovedkvarter. Bildet til høyre viser hva som er igjen. Hovedkvarteret stod til høyre for mannen på bildet.

Bloggen oppdateres kontinurlig i løpet av dagen.

Haifa utsettes for nye rakettangrep søndag ettermiddag

En ny serie med raketter fra Hizballah-stillinger i Libanon, ble sendt mot Haifa nå i ettermiddag. Rakettene slo ned i Haifa-området, men inntil nå er ingen meldt skadet eller drept. Også byen Nahariya er rammet, men heller ikke derfra meldes det om skadde eller drepte.

Haifas borgermester, Yoni Yahav, sier at "vi har økt kapasiteten til nødtelefonnr dramatisk, og åpnet opp tilfluktsrom for befolkningen." Nå har bussene til og fra Haifa stanset opp. Etter rakettnedslaget på togstasjonen i byen, hvor minst åtte mennesker ble drept, og mange skadet, går heller ikke togene til Haifa. Bildet til høyre viser hjelpemannskaper som tar ut døde fra Haifa togstasjon tidligere idag.

Israelske sikkerhetsmyndigheter har bedt innbyggerne i Gush Dan området, fra den nordlige delen av Tel Aviv, om å øke sikkerhetsnivået. Dette kan bety at israelske myndigheter nå er redd for at raketter kan nå så langt som til selve Tel Aviv. Gjør de det, vil det ramme sivilbefolkningen hardt, og vi må regne med mange døde. Enkelte er redd for at Israel må kjempe på en tredje front, nemlig at terrorister skal klare å utnytte situasjonen, og komme seg inn i Jerusalem, eller andre israelske byer, og slippe løs selvmordsbombere der. Igjen går vår utfordring ut til alle bloggens bedende Israelsvenner: Denne søndagen må vi alle ta et enda større ansvar for å sette av tid til å be for Israels land og folk.

Bloggen vil kontinuerlig oppdateres ut over dagen!

Nye raketter fra Gazastripen mot Israel

Det er ikke bare den ytterst prekære situasjonen i det nordlige Israel, som bekymrer israelske myndigheter og den israelske befolkningen i disse dager. Norske medier er helt tause når det gjelder det som fremdeles skjer i Gaza. Hamas fortsetter å sende Kassam-raketter inn over Negev ørkenen. Bare i morgentimene i dag sendte Hamas åtte raketter inn i Negev-området. Fire ble avfyrt mot den jødiske befolkningen i Sderot, en av dem satte en skole i brann. De fire andre ble avfyrt mot Netivot og Kfar Maimon, og forårsaket ødeleggelser på en bygning i Netivot. Tidlig søndag morgen gikk israelske soldater inn i området rundt Beit Hanoun, i det nordlige Gaza, som del av antiterror-operasjoner. En ny tunnel, gravd av palestina-arabere, i den hensikt å bringe terrorister inn i Israel, er blitt oppdaget og ødelagt. I løpet av natt til søndag har israelske fly angrepet to terroristceller og et av terrorhovedkvarterene til Hamas, i det nordlige Gaza.

Bildet til høyre er fra ødeleggelsene Hizballh raketter forårsaket i Haifa lørdag.

SISTE: Togstasjonen i Haifa rammet av raketter

Det var likevel Haifa togstasjon som ble rammet i morgentimene i dag. Bare to timer etter at de første Katyusha-rakettene ble fyrt av mot de nordlige områdene av Israel, som jeg har beskrevet i bloggen under, falt de første rakettene over havneområdet i Haifa og Nathariya, samt togstasjonen i Haifa. Rakettene kom i bølger i et stort antall.De åtte som ble drept i Haifa, ble drept i et oppholdsrom på togstasjonen. Togene har nå stanset å gå til Haifa. Den foreløpige endestasjonen er Binyamina. Den israelske hæren mener nå at de rakettene som har nådd Haifa er de mer avanserte Fajar rakettene. De døde og skadede er tatt med til Rambam og Bnei Zion sykehusene i Haifa. Både innbyggerne i Haifa, den gamle og vakre middelalderbyen Akko, samt Nesher er bedt om å gå i bomberommene. Jeg vet ikke om Bruno og Gro Wenske befinner seg i Haifa for tiden. De er bosatt der, og driver samtidig Sjømannskirken. Vi har hatt den store gleden av å tilbringe tid sammen med dem der i åssiden i Haifa, for en tid tilbake. Den ene raketten som ble avfyrt mot Haifa i går, gikk like over hustaket til Beit Skandinavia. Mange Israelsvenner kjenner Lilly, som bor i det flotte huset, bare fem minutters gange fra Middelhavet. La oss be for våre venner, både våre norske og våre jødiske. Oppe på Karmel-fjellet holder en messiansk menighet hus, og der finnes det også et stort bønnesenter. La oss omslutte alle disse i våre bønner. Be om beskyttelse, slik at liv ikke går tapt, og la mennesker i sin nød finne Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Vi kommer tilbake med mer informasjon ut over dagen.

Haifa og Akko rammes av raketter. 8 drept

I morgentimene i dag, søndag, har Hizballah skutt ut 10-15 Katyushas-rakketter mot det nordlige Israel, og truffet byene Haifa, Akko, Kiryat Haim, Naharayim, Kibbutz Sa'ar, Kfar Maimon og Naharayim. I Haifa er 8 personer drept, og 13 fysisk skadd, en svært alvorlig, en moderat. Tre personer er lettere skadet. I tillegg kommer de mange sjokkskadede. Det israelske sivilforsvaret ber nå innbyggerne i Haifa og Akko om å gå til bomberommene, og innbyggerne i Tiberias bes oppholde seg i en sikkerhetssone. Uidentifiserte eksplosjoner er også blitt hørt i Rosh Hanikra.

Hizballah startet bombardementet av det nordlige Israel tidlig i dag morges. En stor mengde raketter traff fjellet Meron, og druserlandsbyen Hurfeish. Det er ikke meldt om noen skadede her. Men i løpet av helgen er mer enn 185 personer skadet, 122 er behandlet for sjokk og flere er drept. Navnene på to av de drepte ble frigitt fredag: 7 år gammel Omer Peshahov fra Natania, og hans bestemor, 57 år gamle Yehudit Itckovitz fra Meron.

Jeg kommer til å oppdatere denne bloggen jevnlig med informasjon om det som skjer i Israel. Dette som en motvekt mot norske medier, som stort sett informerer om det som skjer i Libanon eller i Gaza. Jeg henter informasjon fra israelske offisielle kilder, samt fra gode venner i bønnetjenesten i Israel, samt andre jødiske kilder. Dermed kan bildet av det som skjer kompleteres. Norske medier og norske myndigheter er stort sett opptatt av å angripe Israel fordi landet nå må forsvare seg mot en aggressiv motstander. Det norske hykleriet ser ikke ut til å ha noen ende. Hva hadde vi gjort om et annet land hadde skutt raketter mot norske byer? Hadde vi forsvart oss? Selvsagt. Men fordi jødene forsvarer seg, og forsøker å eliminere fienden, så skriker man opp om israelsk aggresjon. Skulle Israel bare ha sittet stille og sett på at deres byer, landsbyer og kibbutzer blir bombet og mennesker drept?

SISTE: Nye angrep på Tiberias

I kveld rettet Hizballah nye rakettangrep mot Tiberias. Tre av rakettene traff boligområder, mens to andre falt i åpne områder, opplyser det israelske politiet. Bildet til venstre er hentet fra rakettangrepene tidligere idag. Fire personer er lettere skadet. Hizballah har også angrepet byene Nahariya, Safed, Mahanayim, Hatzor, Ben Ami og Karmiel. Bønneinnsatsen må intensiveres!

Hizballah raketter når Tiberias - badestrendene ved Genesaretsjøen evakuert.

The Jerusalem Post melder nå at en leilighet i byen Tiberias er ødelagt av en Hizballah rakett, og at badestrendene langs Genesaret-sjøen er evakuert. For første gang siden Yom Kippur krigen i 1973, er byen Tiberias, som befinner seg 35 kilometer sør for den libanesiske grensen, på den vestlige siden av Genesaretsjøen, angrepet av raketter fra Libanon. Det ytterst alvorlige med dette angrepet, er at israelske militære myndigheter har ment at rakkettene Hizballah har, ikke har så stor rekkevidde. Dette viser seg nå ikke å være tilfelle, og det skaper ytterligere stor usikkerhet for israelske borgere. Kartet, som er gjengitt i The Jerusalem Post, viser rakettnedslagene til Hizballah bare denne lørdagen. Tre av de seks Katyusha-rakettene som Hizballah fyrte av mot Tiberias, rammet bebodde områder, to av dem ødela en leilighet. En av rakettene landet like i nærheten av Club Hotel, og en annen landet 15-20 meter unna en bensinstasjon. Tre mennesker ble skadet i dette rakettangrepet. Andre steder som er rammet av rakettangrep er Moshav Kfar Hitim, som ligger veldig nært Tiberias, Migdal, Evron, og Abu Snan i det vestlige Galilea.

Jeg vil oppmuntre bloggens lesere til å være med å be. Situasjonen er ytterst alvorlig.

Nød for sjelene

For en del år siden leste jeg en bok som gjorde et meget sterkt inntrykk på meg. Innholdet i den lever i meg ennå. Det dreier seg om "Nød for sjelene" av misjonsmannen og pastoren Oswald Smith. I sommer, mens jeg reiste rundt i Europa sammen med sønnen min, hadde jeg noen få bøker med meg i sekken. Det er veldig vanskelig å velge ut reiselektyre når man bare har en liten sekk, og bare kan ta med seg det aller nødvendigste, og selv etter å ha pakket og re-pakket, må legge igjen noe. For meg som elsker å lese, er dette en skikkelig utfordring. Ved siden av de bøkene jeg vanligvis bringer med meg fra ørkenfedrenes kilder, tok jeg med meg en bok skrevet av Bengt Sjöberg. Han er yngste sønn av Tage Sjöberg, og altså bror til Kjell og Stanley. Tage Sjöberg var en av pinsebevegelsens pionerer i Sverige. Boken gir et veldig interessant innblikk i denne tidsepoken. Tage Sjöberg ble en av Lewi Pethrus nærmeste medarbeidere, og pastor i Filadelfiakyrkan i Stockholm. Men han grunnla selv flere menigheter i Sverige. En kreftsykdom ble nesten hans bane, men Gud helbredet ham og Tage Sjöberg lovte at om han ble frisk, skulle han reise til de mørkeste stedene på jorden for å bringe evangeliet dit. Det førte til at Tage Sjöberg grunnla menigheter i Hellas, Tyrkia, Iran, Pakistan, Japan, Thailand og på Sri Lanka! Bokens innhold grep meg så sterkt. Å se Tage Sjöbergs engasjement, hans villighet til å lide og ofre, hans helhjertede overgivelse til Kristus, gjorde noe med meg. Mens landskapet, og Europas storbyer, rullet forbi oss mens jeg satt og så ut av togvinduet ble en bønn født i mitt hjerte: "Gud, jeg gir deg resten av mitt liv, til det du ser at Du kan bruke meg til! Gi meg en pionerånd, gi meg nød for sjelene, for alle som går evig fortapt uten Deg!" I by etter by hvor vi var, kjente jeg på den samme nøden. Nøden for Europas fortapte! Jeg ba: "Gud gi meg helsen tilbake, gi meg styrke til å gå, gi meg vilje til å lide." I går traff jeg en kjær pastorkollega i Det Norske Baptistsamfunn. Han deler samme lengsel. Jeg spurte om vi ikke skulle reise sammen, og det var han veldig åpen for. Be sammen med oss, at vi finner muligheter til å satse på pionerarbeid. Europa trenger desperat evangeliet!

Blant baptistpastorer

Tenkte jeg ville dele med bloggens lesere litt fra dagens begivenheter. Klokken 0800 i morges var jeg invitert til å delta på en frokost som predikantforeningen i Det Norske Baptistsamfunn, Aldelfia, arrangerte i forbindelse med Sommerfesten på Raufoss. Det var veldig hyggelig å møte gode kollegaer igjen. I forbindelse med frokosten ble jeg kjent med en av talerne på sommerfesten, pastor Les Ball i All Nations Church i London. Pastor Les har ledet denne menigheten i 34 år! Det er en menighet som har lykkes veldig godt med integrering av mennesker fra ulike nasjoner. Hver første fredag i måneden er det bønnedag i forsamlingen, og da bes det hele natten igjennom, hvor de samles rundt flaggene til de ulike nasjonene som er representert i menigheten for å be, og hver første søndag i måneden feirer de nattverd. Gudstjenestene er godt besøkt med rundt 500-600 hver søndag, og nesten hver eneste søndag deltar det en eller annen nordmann! I forbindelse med nattverdfeiringen kommer folk frem for å bli betjent i forbønn. Hver høst inviteres alle som føler de sogner til denne menigheten, til å fornye sitt forhold til menighetens visjon, og gi seg hen til den. All Nations Church har rundt 150 heltente og hengitte mennesker som gir seg til denne forsamlingens visjon. Etter frokosten hadde jeg gleden av å ta med pastor Les på en guidet tur til Skibladnerbrygga på Kapp, Gjøvik og Lillehammer. Bildet er tatt på toppen av Lysgårdsbakkene. Deretter dro vi til bønnekoia mi inne på Skumsjøåsen hvor vi hadde en herlig bønnestund sammen.

SISTE: Israel går i bomberommene

Ved midnatt torsdag er situasjonen ytterst spent og farlig i Israel. Tusenvis av israelere må belage seg på å tilbringe natten i bomberom. En israelsk kvinne er drept av en rakett fra Hizballah, flere hundre er skadd og mer enn 120 raketter har truffet mål i det nordlige Israel. Venner: BE! Kan du våke noen timer i natt og be? Kan du tilbringe litt tid i bønn nå før du sovner? Israel er i krig igjen, og forbederne trenger nå å stå på murene til vern for landet.

Be om beskyttelse for Israel

Ved 19.00-tiden i kveld ble Haifa rammet av raketter skutt ut fra Hizballah-stillinger i Libanon. De to rakettene slo ned i et nabolag på Karmelfjellet. I skrivende stund er det usikkert om noen er drept eller skadet. Haifa er Israels tredje største by med rundt 250.000 innbyggere, og ligger 30 kilometer fra den libanesiske grensen. Mange av mine gode venner bor i Haifa. Her finnes flere bønnesentre, blant annet på selve Karmel-fjellet, og i Haifa bor også den profilerte Israelsvennen Gro Wenske med sin mann Bruno. Hizballah har mer enn 13.000 dødbringende raketter rettet mot Israel, fra deres tilholdssted ved den libanesiske grensen. Min gode venn, den messianske bønnelederen Ofer Amitai, oppfordrer nå norske Israelsvenner om å be om, at det skal bli avslørt hvor disse rakkettene befinner seg, og at det skal bli mulig å få dem ødelagt, før de rettes inn mot israelske tettsteder som Haifa. Når disse rakkettene sine mål her, vil store mengder mennesker dø. Det er interessant å legge merke til at TV2 nyhetene nå i kveld unnlater å fortelle om at åtte israelske soldater ble drept av Hizbollah soldater i dag tidlig. De never bare de to som er blitt kidnappet. Den norske regjeringen er raskt ute med å fordømmme både Hizballah og Israel, men mener Israel overreagerer. Israels ambassadør avviser statsministerens kritikk på denne måten til NTB nå i kveld: Hva ville Norges statsminister gjort hvis to norske soldater ble bortført og åtte drept? spør Israels ambassadør, som svar på Jens Stoltenbergs kritikk av landets kamphandlinger i Libanon. Stoltenberg sier Norge kritiserer Israel fordi deres kamphandlinger ikke står i forhold til Hizbollahs angrep mot de israelske soldatene. Ambassadør Miriam Shomrat sier Israel handler i selvforsvar, og at det derfor ikke er riktig å kritisere landet.– Hizbollah driver med rene krigshandlinger, vi er i krig. Jeg undres hva Norges statsminister ville gjort for å trygge befolkningen i en tilsvarende situasjon, sier Shomrat til NRK.

I kveld bør vi alle bøye våre kne og be for den meget spente situasjonen i Midt-Østen. La oss spesielt huske de kidnappede israelske soldatene, både på Gaza-stripen og i Libanon, som nå må ha det forferdelig og som ganske sikkert opplever tortur, og la oss be for sivilbefolkningen som lider på begge sider.

Ny redaktør for Over Alt

I dag har jeg vært i Son, og hatt det første arbeidsmøtet i anledning av at jeg har tatt over som redaktør for Over Alt, det eneste økumeniske tidsskiftet i Norge med fokus på bønn, kristen spiritualitet og Kristusmystikk. Tidsskriftet, som har vært utgitt i 18 år, kommer med fire nr i året, og forsøker å gi:
#Praktisk hjelp og inspirasjon for det personlige bønneliv
#Innsikt i kirkens tradisjon og erfaring i forhold til mystikk
#Omtaler av ulike kristne fellesskap, kommuniteter og klostre både i Norge og i utlandet
#Styrke til en sunn kristen kritikk av falsk spiritualitet
#Hjelp til å møte religiøst søkende mennesker fra nyreligiøse miljøer

Tidsskriftet utgis av Peterstiftelsen, og er tilknyttet den økumeniske retreatbevegelsen i Norge (Sandom Retreatsentrer, Tomasgården, Lia gård m.fl. Ønsker du å bestille et abonnement på tidsskiftet, koster det 325 i året. Send din bestilling til:

overalt@peterstiftelsen.no

Stort flertall for eksklusjon - baptistene følger veien videre

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke alle de som har vært med på å be for Landsmøtet til Det Norske Baptistsamfunn, på denne skjebnedagen i dag. Et solid flertall på 73 og en halv prosent, gikk inn for at den kontroversielle Oslo 3. baptistmenighet ble ekskludert. 54 av de 245 stemmeberettigede stemte mot eksklusjonen, 180 stemte for og det var 11 blanke stemmer.

Om valget skriver Korsets Seier på sin nettside:
Det har lenge ulmet i grasrota blant baptistene når det gjelder Oslo 3.baptistmenighet. Mange var uenige med hovedstyret om denne saken. Resultatet ble at 15 menigheter gikk sammen om å fremme forslaget om eksklusjon.– Etter en lang debatt, med over 50 innlegg, har vi i dag hatt avstemming over forslaget, sier generalsekretær Magnar Mæland i Det Norske Baptistsamfunn. – Nesten 75 % av delegatene stemte for eksklusjon. Vi krever totredjedels flertall for en avgjørelse, så man kan si at det var et overbevisende resultat, legger han til. – Hva tror du resultatet betyr?– Jeg tolker det som et tegn på at baptistene vil være en tydelig evangelisk bevegelse som vil bygge på Bibelen. De godtar ikke aksept av å homofile som lever i partnerskap i en menighetsledelse. Jeg forstår det også som at landsmøtet har tolket det som Oslo 3. Baptistmenighet har satt seg utenfor baptistenes bekjennelsesgrunnlag, sier generalsekretæren. Han påpeker også det er et spørsmål om baptistene som et kongresjonalistisk samfunn, med stor selvstendighet for hver menighet, har grenser.– Dette bekrefter at det finnes grenser, og at dette er en av dem, avslutter Mæland.

Nå går veien videre for landets baptister, og det er grunn til å takke Gud for at døperbevegelsen i Norge fortsatt setter Bibelen i høysetet, og slutter opp om den bibeltro linjen svært mange av baptistene i Norge står for.

Er du glad i Bibelen din?

Er du glad i Bibelen din? I disse dager er jeg i ferd med å bytte ut den gamle Bibelen min, med en ny. Siden jeg ble frelst i 1972 har jeg slitt ut noen eksemplarer. Men det er noe helt spesielt med ens egen personlige Bibel. Det er ikke det samme å åpne en Bibel som tilhører en annen. Selv om det er samme størrelse, og samme oversettelse, så er det ikke like lett å finne fram! For gjennom årenes løp har du gjort dine egne understrekninger, satt tegn og datoer i margen. Kanskje et spørsmåls- eller utropstegn, kanskje du har brukt ulike farger for å gjøre det lettere å finne frem til spesielle bibelvers. For en tid tilbake var jeg på en retreat med biskop Thomas fra den koptiske kirken i Egypt. Han snakket blant annet om betydningen av daglig og regelmessig bibellesning. I hans kirkesogn, som er ganske så stort, har han et overordnet mål og det er at alle ungdommene som bor i sognet, skal ha sin egen Bibel. Det er viktig, sa biskop Thomas, at de har sin egen personlige Bibel, som de kan sette sitt særpreg på. Når jeg nå blar i min nye Bibel, virker den fremmed. Jeg har valgt ut en i lysebrunt skinn, en farge jeg liker veldig godt, og så har jeg satt meg som mål å overføre en del av understrekningene og notatene jeg har gjort i den forrige. Det er både for lettere å finne fram, og fordi en del av disse understrekningene og datoene som står i margen, har en spesiell historie å fortelle. Det er historier om Guds inngripen, om Guds løfter som ble spesielt viktige i ulike livsfaser. Over den gamle Bibelen min har jeg grått, og tårene har satt sine merker på det flortynne papiret, et par sider er blitt våte av regn, etter at regnet plutselig styrtet ned på et Israelsarrangement i Oslo, hvor jeg tolket en amerikaner. Men jeg har også frydet meg over Ordet, og det stor en del utropstegn i margen. Noen spørsmålstegn finnes også der, det gjelder spesielle løfter jeg ikke har sett oppfylt ennå. Nå blir jeg så velsignet over å se på bibelversene jeg har understreket, bibelske sannheter dukker opp i minnet, og jeg fryder meg over hva frelsen innebærer, hva jeg har i Kristus.

Du forstår: Guds ord er alltid friskt, alltid levende. Ved hjelp av Den Hellige Ånd finner du alltid noe nytt, spennende, utfordrende. Du kan alltids grave dypere, og blir aldri ferdig med Guds ord. Du kan lese det samme år etter år, og så plutselig dukker det opp noe du aldri har sett før! Merkelig. Nei, egentlig ikke, for det er snakk om Guds ord, innblåst av Hans egen Ånd! Og dette har du i eie! Det er ditt. Men det er ingen selvfølge at det er slik. Mennesker er blitt drept for å eie eller oversette denne boken, de er blitt torturert for å ha den i eie, og mange har den enda ikke på sitt eget morsmål.

På forsatsbladet til Illustrert Bibelleksikon kan vi lese følgende: "Det finnes mange bøker, men bare en er Bøkenes Bok. En ærverdig og merkelig bok. Boken som aldri taper sin betydning for menneskene. Boken som aldri dør. Kledd i Orientens fargerike språkdrakt kom den til oss. Født blant den sanne religionens prestefolk på jorden. Dens budskap ble ropt ut over Israels fjell og kunngjort i Judas byer. I Arabias ørken og ved Sinais høyder begynte de å skrive på Boken, og på øya Patmos ble den fullført, mens havets bølger slo mot stranden. Dens budskap ble nedtegnet i templets kamrer og i profetskolens sluttede krets. Flyktninger i hulene ved Adullam diktet sine salmer. Ordspråk ble til i Salomos prektige saler. En fange i kongens vaktgård fikk nedskrevet sine profetier. Til forskjellige tider og i fjerne land ble den skrevet: I borgen Susan i Persia, ved Kebar-elven i Babel, i en teltmakers verksted i Efesos, blant diskusjonsglade vismenn og sofister i Korint, i et dystert fengsel i Rom. De var mange om å skrive Boken, menn fra forskjellige tider og livsforhold: Hyrder og bønder, konger og statsmenn, filosofer og diktere, skriftlærde og profeter, en toller, en lege og et par fiskere. Et så broket selskap har aldri noen gang skrevet en bok sammen! Omkring 40 forfattere ga sitt bidrag, før Boken var ferdig, og det var ett og et halvt årtusen mellom den første og den siste av dem. Men da de så hadde gjort ferdig sine bøker, var de ikke deres. Det var Guds bøker. Guds egen bok. Sant nok: Det var mennesker som skrev den. Men sannelig: Gud inspirerte den."

De første kristnes bønner

Allmektige Far, vi påkaller Din barmhjertighet til ikke bare å høre Ordet men til også å leve etter det. Vi ber at alt som ikke er av Deg må senkes i Dine dype vann, og at Du vekker til liv det som bare kan vekkes gjennom Jesus, vår Herre og Hans hellige Ånd. Hans er æren gjennom alle tider.

Vi ber Deg, Herre, gi oss en klar innsikt i de profetiske ordene, åpne stadig mer våre hjerter for sannheten, slik at vi i Den Hellige Ånd kan tilegne oss det som er nedskrevet av Ånden. La Ånden gi oss ord til å uttrykke det som er åndelig virkelighet i Jesus Kristus, vår Herre.

(Origines år 185-254)

Skjebnedager for norske baptister

Tirsdag og onsdag er skjebnedager for Det Norske Baptistsamfunn. Da skal kirkesamfunnets landsmøte ta stilling til om Oslo 3. baptistmenighet fortsatt skal være en del av fellesskapet av Det Norske Baptistsamfunns menigheter eller ikke. Intet er gitt i denne saken, og jeg vil gjerne oppmuntre alle bibeltroende lesere av denne bloggen til å be for Landsmøtet. Som kjent innsatte Oslo 3. Baptistmenighet en lesbisk kvinne i sitt lederskap for en tid tilbake, og menigheten har sett det som et mål å kjempe for at Baptistsamfunnet skal endre sitt bibelske syn på homofili. En eksklusjon av menigheten krever 2/3 flertall. La oss be om at Baptistsamfunnets deputerte våger å stå for Bibelens ord, og dermed ikke vil gå kompromissets vei! Det er grunn til å minne hverandre om barnesangen: "Sett deg for et hellig mål"!

Sett deg for et hellig mål, Kristus klart bekjenn! Stå i rekken fast som stål og kjemp som Daniels menn. Våg å stå som Daniel, våg alene stå! Gi som han et hellig løfte, fram med Jesus gå!

Jeg skrev i går om kompromissets farlige konsekvenser. Den triste situasjonen for dagens kirke er at kirken er så vant til å inngå kompromiss med verden at den har glemt hvordan en helstøpt kirke skal være. Hver gang vi blir fristet til kompromiss, må vi minne hverandre om at Gud aldri går på akkord med sin egen, absolutte sannhet ut fra sitt eget forgodtbefinnende. Dersom Guds ord fortsatt får være Det Norske Baptitssamfunn, og vår, øverste autoritet, leder det til et liv i integritet, et helstøpt liv, i stedet for en karakterløs kristendom uten kraft. Vi må vokte oss vel for at vi har "skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft" (2.Tim.3,5) Et menneske, eller en bevegelse, med integritet er en som er ukrenkelig, en som lever helhetlig. Det opprinnelige latinske ordet integer betegner noe som er "helt" og "urørt". Integritet betyr i bunn og grunn å være tro mot sine egne etiske holdninger, i vårt tilfelle Guds evige normer. Synonymene er ærlighet, ærbødighet og kompromissløshet. De beskriver et menneske fritt for hykleri og dobbelhet, et menneske som lever i samsvar med sin egen overbevisning. En person som mangler integritet, er en som sier en ting og gjør noe annet, en hykler. Ingen steder er integritet så påkrevd som i kirkens lederskap.

Baptister har gått i døden for sin tro på Guds evige, ufeilbarlige, inspirerte og evig gyldige ord. I disse dager står norske baptister på et valg: å fortsatt følge denne overbevisningen, eller gi etter for tidsånden og dermed miste Guds kraft og velsignelse. Så alvorlig er den saken de deputerte til landsmøtet står overfor. La oss be! Virkelig søke Herren og rope til Ham disse dagene.

Kompromissets alvorlige følger

Mange vil huske den olympiske sprinteren Eric Liddells (bildet) kompromissløse holdning til Guds ord, på grunn av den prisbelønte filmen Chariots of Fire. I månedsvis trente skotten for å løpe 100 meter sprint under OL i Paris i 1924. Sportsjournalister verden over ventet at han skulle vinne. Men da de innledende rundene ble gjort kjent, oppdaget Liddell at hans heat gikk av stabelen på en søndag. Fordi han mente at han ville vanære Gud ved å konkurrere på Herrens dag, bestemte han seg for ikke å delta i løpet. Det kalles karakter og integritet!

Og det er nettopp villighet til å være kompromissløse i å følge det Guds ord sier, vi som forsamlinger og enkeltpersoner trenger så desperat i dag. Både det bibelske materialet og kirkehistorien er full av eksempler på mennesker som nektet å gå på akkord med bibelske sannheter. Mange av dem led martyrdøden. Men de solgte ikke sin overbevisning. I dag finner vi lite av dette. Vi er så redde for å være intollerante og ukjærlige at vi kaster bibelske prinsipper og bibelsk lære over bord, for å tekkes mennesker. Mange såkalte kristne skryter av sin moralske fortreffelighet og lovpriser sin egen rettferdige karakter, men går snart bort fra sin egen overbevisning når kompromisset er mer passende og tjenelig. Bare la oss se på noen punkter:

*Folk sier de tror på Bibelen, men går i sammenhenger der Bibelen ikke er grunnlaget for forkynnelsen. * Folk sier de tror på Bibelen, men mener at vi må justere den etter den moderne opplyste tid. * Folk nikker samtykkende til at synden må få konsekvenser, så lenge synden ikke er begått av deres egne barn. * Folk reiser seg mot uærlighet og korrupsjon inntil de må konfrontere sin egen sjef og risikerer å miste jobben. * Folk snakker om høy moralsk standard, inntil deres eget begjær og lyst blir opptent slik at de går inn i et ubibelsk parforhold. * Folk er ærlige, helt til en liten hvit løgn vil spare dem for noen småpenger. * Folk står for sine overbevisninger, så lenge de ikke blir utfordret av noen de ser opp til eller frykter.

I dag er det blitt slik at slike kompromisser ikke er unntakene, de er regelen. Den bibelske standarden er senket. Vi finner eksempler på det i Guds ord også, og de konsekvensene slike kompromisser fikk.

Adam handlet på akkord med det Gud hadde sagt klart og tydelig, tok etter sin kones feilgrep og mistet paradiset. Abraham firte litt på sannheten, fortalte en hvit løgn om sitt forhold til Sara og mistet nesten livet av den grunn. Sara foraktet Guds løfter og sendte Abraham til Hagar, som fødte Ismael og ødela freden i Midt-Østen. Moses foretok en knapt merkbar forandring i forhold til Guds befaling og mistet muligheten til å nå det lovede landet. Samson valgte kompromiss istedenfor lojalitet og mistet sin styrke, synet og til slutt livet. Israelsfolket lempet på Guds befalinger, levde i synd og mistet arken i krigen mot filisterne. De svekket Guds ords autoritet med synd og avgudsdyrkelse, og ble drevet ut av sitt hjemland. Saul valgte et "fornuftig" kompromiss fremfor Guds hellige prinsipper, da han slaktet fiendens buskap, og mistet kongeriket. Davids kompromissvilje var stor overfor Guds moralske prinsipper da han var utro med Batseba, tok livet av Uria og endte opp med å miste sin nyfødte sønn. Salomo gikk på akkord med sin egen overbevisning da han giftet seg med kvinner fra fremmed land, og mistet et samlet kongerike. Judas var villig til å gjøre en hestehandel med sin sterke hengivenhet til Kristus. Prisen var 30 sølvpenger, men kompromisset kostet ham evig adskillelse fra Kristus. Peter firte på sin egen frimodige bekjennelse om Jesus, fornektet ham, og mistet livsgleden. Senere valgte han også kompromisset istedenfor sannheten, og oppnådde større aksept blant jødene, men mistet friheten. Ananias og Saffira fortalte ikke hele sannheten, men løy for Den Hellige Ånd. Kompromisset kostet dem livet.

Det er to ting jeg legger merke til i alle disse historiene om kompromisser:

1. Følgende av kompromissene var i alle tilfellene at de mistet noe verdifullt for noe midlertidig og ufullkomment.

2. Legg merke til hva som er objektet for kompromissene: Enten Guds ord, en befaling fra Gud, eller en overbevisning om Gud. Kompromissets endelige resultat er fornektelse av Guds ord, som betyr et opprør mot Ham, og i stedet for en tilslutning til selvet som den absolutte autoritet.

I dag er det slik at pragmatisme er i skuddet, mens bibeltroskapen er ansett for å være en heller uklok markedsstrategi på det religiøse området. Men det er ingen tvil om at kompromissene folk velger får alvorlige følger, for livet her og nå, og for evigheten. La oss be om å få være radikale, kompromissløse etterfølgere av Guds ord, selv om det koster oss jobb, rykte og kan føre oss inn i døden.