onsdag, september 24, 2008

Kristen litteratur førte til vekkelse og menighetsetablering i Ukraina





I 1990 begynte den uregistrerte baptistkirken i Chernovtsy i Ukraina med et evangeliseringsarbeid, som i særlig grad har rettet seg mot landsbyene rundt den gamle regionshovedstaden med beliggenhet i et vakkert fjellområde i Karpatene. Sommeren 1997 stoppet en gruppe tenåringsjenter utenfor et bokbord med kristen litteratur som baptistmenigheten i Chernovtsy drev. En av dem spurte spøkefullt om de hadde en bok som kunne hjelpe henne til å bli gift raskt! Folkene som hadde satt opp bokbordet kom i snakk med ungdommene, og Marika, jenta som hadde stilt spørsmålet skiftet samtaleemne fra giftemål til seriøse spørsmål om Guds eksistens. Marika fortalte at hun var fra en av landsbyene som omkranser Chernovtsy og at hennes mor var veldig religiøst interessert. Hun spurte om hun kunne få se nærmere på bøkene. En uke senere dukket Marika opp, denne gang sammen med sin mor, Luba.

Luba var forundret over å se så mange kristne bøker og det så ut som om hun ville lese alle sammen. En av menighetens medlemmer foreslo at de kunne komme til Lubas landsby og sette opp et bokbord der, og Luba lovte å finne et godt egnet sted. En uke senere ringte Luba og sa at skolen i landsbyen ville stille til rådighet et fast rom som kunne brukes som et kristent bibliotek. De kristne i Chernovtsy var forundret over responsen.

De sendte forkynneren Peter Nastasichuck til landsbyen med bøkene. Han ble kjent med Luba og hennes mann og forsto at de var hengitte ortodokse. Peter Nastasichuck tenkte at det beste ville være å bare gi bøkene til det nyopprettede biblioteket, og så komme tilbake om noen måneder for å se hvordan responsen var. Men til sin store overraskelse var 15 mennesker møtt opp utenfor skolen for å stille ham spørsmål om Gud. Disse inviterte enda flere til å komme, og det endte opp med at Peter ble i landsbyen et par dager. Rommet på skolen ble et sted for samtaler om Gud. Den ortodokse presten i landsbyen dukket også opp og ville låne bøker. "For undersøkelse", sa han. Senere gav den samme presten en positiv tilbakemelding og innrømmet at han hadde lest alle sammen med stor interesse.

Når de oppdaget den store åpenheten for evangeliet som fantes i denne landsbyen, begynte Peter og hans familie å reise hit hver uke for å holde møter lørdager og søndager. To måneder senere ble det organisert en gruppe for søkende. Den ortodokse presten ble nå mer betenkt, og begynte å spre rykter om at Peter og hans medarbeidere ikke bar ordentlige kristne og at baptistene stjal medlemmer fra Den ortodokse kirke. Da Peter hørte om dette foreslo han at han og den ortodokse presten kunne møtes til debatt. Omtrent 40 mennesker dukket opp. Peter begynte med å forklare hva han trodde på ut fra Guds ord, og den ortodokse presten forklarte hva hans kirke representerte. Debatten varte i to timer. Etterpå spurte deltagerne den ortodokse presten om det var ok for dem å lese Det nye testamente, som baptistene gav ut. Den ortodokse presten så igjennom dem og sa at det ikke var noe i veien for det. Flere og flere ble gjennom lesningen av Det nye testamente og de kristne bøkene, interessert i evangeliet og flere av dem tok imot Jesus som sin Frelser og Herre. Det skjedde sommeren 1998. Blant de første som ble omvendt og døpt var Luba.

I 1999 arrangerte Peter en barneleir som ble så populær at de ikke kunne takke ja til alle som ble påmeldt. Den ortodokse presten forsøkte å stanse denne leiren, men myndighetene som hadde gitt Peter lov til å bruke en skole til overnatting for barna, svarte at den ortodokse presten kunne også få låne en annen skole slik at han kunne arrangere barneleir der. Den ble det ikke noe av.

Da foreldrene skulle hente barna - de fleste av dem kom fra ateistiske hjem - hadde de også tatt med seg onkler, tanter og besteforeldre! Alle ville høre evangeliet og sangene baptistene sang. Alle barna fikk hver sin barnebibel når de dro hjem.

I dag finnes det en liten baptistmenighet på Lubas hjemsted! Bildene er hentet fra en av landsbyene rundt Chernotsy.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Pris Herren!

Stener

Bjørn Olav sa...

Ja dette er det virkelig all god grunn til å fryde seg over, og takke Gud for!