nledet sin bibeltime, med å spørre sine tilhørere om de kunne tenke seg å underskrive et brev til en statsleder. Taleren, Dean Taylor, er en kjent anabaptist. Han leste opp et brev hvor han i rosende ordelag roste statsleder for hans innstats for familien, arbeidsplassene han hadde skapt, hans kamp for å bevare den kristne troen osv.
I det han avslutter opplesningen av brevet, tror jeg de aller fleste tenkte at dette handlet om president Donald Trump. Det passet så godt på den amerikanske presidenten, som har stått opp for familieverdier og skapt grobunn for mange arbeidsplasser. Da er det at Dean Taylor kommer med den svært ubehagelige avsløringen: Han hadde ikke forfattet den rosende hyllesten. Brevet var forfattet på en årskongress for mennoniter på 1930-tallet og signert av dem og brevets mottaker var Adolf Hitler!
Så lett vi kristne lar oss bedra. Vi lar oss blende av noen som snakker varmt om familien, kristentroen, Israel, er mot abort og som skaper arbeidsplasser, og i neste øyeblikk kan det være at vi har gitt vår hyllest til en kommende Antikrist.
Så ubehagelig er det.
Nei, jeg sier ikke at Donald Trump er Antikrist, men når jeg leser den nesegruse beundringen, hyllesten og de nesten fraværende spørsmålene om hans personlige karakter og umoral, blir jeg redd. Redd for framtiden. For han som vi vet kommer. Vil vi like uforbeholdent bøye kne for ham som er den store bedrageren? Fordi vi lar oss blende av hans store ord om å ta vare på familien, og bevare kristendommen?
Eller er vi våkne nok?
Mennonitene på 1930-tallet lot seg lure.
Hva kommer det av at vi tror at vi er klokere enn dem?
Bibelen sier: 'Den som tror at han står, se til at han ikke faller.'
Som du forstår klarer jeg ikke å fri meg fra tanken om at store deler av kristenheten kommer til å bli forført av Antikrist.
Med mindre vi er våkne og ikke lar oss blende av den ytre fasaden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar