Noen mennesker strør om seg med religiøse fraser: 'Hadde det ikke vært for Gud', sier de 'ja, da hadde...' Men det er ikke ekte. Det er billige ord, og et påtatt religiøst språk. Det er som folk som strør om seg med et 'halleluja' og 'amen' omtrent for annethvert ord de sier. Det blir nesten noe latterlig ved det. Men så møter du mennesker som snakker ut fra erfaring. Det er totalt annerledes! De snakker med tyngde, slik kong David gjør i den andre valfartssalmen han skriver, nemlig Salme 124. Den innledes med disse ordene: "Hadde ikke Herren vært med oss, skal Israel si, hadde ikke Herren vært med da mennesker reiste seg mot oss, så hadde de slukt oss levende da vreden deres flammet opp, så hadde vannet skylt over oss, flommen strømmet over oss, så hadde det veldige vannet strømmet over oss." (v,1-5)
David taler ut fra erfaring, og vi må alle gjøre oss erfaringer med Gud. Personlige erfaringer av hans trofasthet og omsorg. Vi kan lytte til andres vitnesbyrd og bli inspirert, men vi kan ikke leve av andres vitnesbyrd. David skildrer erfaringer som er tøffe og djuptgripende. Det er i mørket at daggryet blir til. I disse versene er undergangskreftene skildret som veldige vannmasser.
Så kommer vi til selve vendepunktet i salmen: "Velsignet er Herren som ikke ga oss til rov for deres tenner! Vi slapp fri som fuglen fra jegerens snare. Snaren røk og vi slapp fri. Vår hjelp er i Herrens navn, han som skapte himmel og jord."
At det går bra med oss til slutt, skyldes ikke vår prektighet eller menneskelige styrke, men Gud alene. Når vi gjør oss slike djupe erfaringer meg Gud, gjennom lidelse og nød, snakker vi sant og da er vårt vitnesbyrd sant. For vi kan si med tyngde: vår hjelp er i Herrens navn.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar