Da vi kom hjem fra Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud i går kveld, kommer disse ordene til meg: 'Jeg er framtiden din!'
Jesus er både Alfa og Omega, begynnelsen og slutten!
De siste månedene har jeg kjent på en frykt i forhold til parkinson. Jeg har engstet meg for hvordan det vil gå med svelgefunksjonen, synet mitt, ustøheten, evnen til å gå for egen maskin. Og det er en grunn for det. Den siste tiden har jeg hatt synsproblemer og har ofte problemer med å svelge. Maten setter seg i vranga. Dette kommer i tillegg til sorgen over å ikke kunne bevege meg fritt utendørs. Bare sette seg i bilen og kjøre av gårde!
Det er menneskelig å være redd. Jeg kjemper mot parkinson hver dag og følgene av den, og vil forsøke å stå oppreist så lenge jeg kan. Derfor fortsetter jeg med å tale Guds ord der hvor jeg blir invitert.
Men av og til blir jeg redd, ikke minst for framtiden. Men så kommer altså Jesus meg i møte med disse ordene: 'Jeg er framtiden din!' Etter å ha fått disse ordene ble jeg så sterkt minnet om ordene fra Salme 17,15: "Når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av din skikkelse."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar