
Mer enn noensinne trenger vi å gjøre som vår jødiske venn på dagens bloggbilde: granske Guds ord! For det er ingen som helst tvil om at vi lever i en tid med masse forførelse og villfarelse. Apostelen Peter skriver om dette: "Men det sto også fram falske profeter blant folket, slik det også skal komme falske lærere blant dere. I hemmelighet skal de føre inn falske lærdommer som leder til fortapelse. De skal fornekte den Herre som kjøpte dem, og føre over seg selv en brå fortapelse. Og mange skal følge etter på deres vier til fortapelse, og på grunn av dem skal sannhetens vei bli spottet. Med grådighet og forførende ord skal de utnytte dere. I lange tider har dommen over dem ikke vært uvirksom, og deres fortapelse slumrer ikke." (2.Peter 2,1-3. Bibelen Guds ord 07, 2.utg)
Derfor må vi være på vakt, og vi må la Guds ord være vår autoritet: "Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å holde fast på, som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen gryr, og morgenstjernen går opp i deres hjerter, da dere først og fremst vet dette at ikke noen profeti i Skriften er gitt til egen fortolkning. For aldri er noen profeti kommet fram ved et menneskes vilje, men Guds hellige mennesker talte drevet av Den Hellige Ånd." (2.Pet 1,19-21)
Når Jesus skal advare oss mot forførelsene og villfarelsen i tiden før sin gjenkomst sier Han:
"For mange skal komme i Mitt navn og si: 'Jeg er Kristus.' Og de skal forføre mange." (Matt 24,5)
Dette er i grunnen et litt underlig ord. Selv om det er de som påstår at de er Messias, så kan ikke dette ordet bare peke mot slike forførere. For så lett er det ikke å lure de kristne! Vi må forstå at ordet Kristus som er et gresk ord, og Messias som er hebraisk, betyr på begge språk "den salvede".
Vi finner ikke mange som vil påstå at de er Messias eller Kristus, for hvis de gjorde så, ville de bli avslørt av de kristne øyeblikkelig.
Men hvis noen kommer til Guds folk og sier, at de har en spesiell salvelse, så vil mange troende være parate til å følge dem. Hvor ofte ser vi ikke det i vår tid! Det er nemlig ikke så rent få som beveger seg rundt i ulike menigheter og sammenhenger, og påstår at de har en spesiell salvelse. Det er selvsagt de som har en ekte salvelse, men de forteller ikke om det! Derfor bør vi være oppmerksomme på de som "reklamerer" for sin egen tjeneste og påstår at de er noe spesielt. De påberoper seg Herrens navn, og påstår, at de taler på Guds vegne. Dette er selvforherligende mennesker, falske medarbeidere, som arbeider i Jesu navn. og villeder mange troende. Oppmerksomheten rettes mot dem, ikke Jesus.
La oss legge oss ordene fra Jer 14,14 på sinne:
"Herren sa til meg: Profetene profeterer løgn i Mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, ikke befalt dem og ikke talt til dem. Et falsk syn, en spådom, tom tale og svik fra sitt eget hjerte er det de profeterer for dere."
Når en person har behov for å fortelle andre at han er en profet, er det mest sannsynlig at vi ikke har med en profet å gjøre. En sann profet har intet behov for å markedsføre seg selv. Han anerkjennes av andre, og i særdeleshet av en lokal menighet som kjenner ham.
Hos profeten Jeremia leser vi også dette:
"Den profeten som profeterer fred - og profetens ord går i oppfyllelse - den profeten skal bli kjent som en Herren i sannhet har sendt." (Jer 28,9)
Til forsamlingen i Korint skriver apostelen Paulus:
"To eller tre profeter kan tale, og de andre må bedømme det." (1.kor 14,29)
En menighet jeg kjenner godt fikk et profetisk budskap for noen uker siden av en gjestetaler. Vedkommende skrev ned profetien, og tok kontakt med menighetens pastor. Vedkommende fikk del i profetien, og ba om å få legge den frem for menighetens eldste. Etter at de hadde sett nærmere på innholdet, bestemte de seg for å legge den frem på menighetens medlemsmøte, slik at alle kunne få del i innholdet og alle kunne i fred og ro prøve innholdet på Guds ord. Dette synes jeg er eksemplarisk og burde være norm for alle menigheter som mottar profetiske ord. Det kunne hindre mye rart!