Et vitnesbyrd om Watchman Nee fra en som møtte ham. Del 2

Her er andre og siste delen av vitnesbyrdet til Joy Betteridge, hvor hun forteller om sine møter med Watchman Nee. Første del ble publisert i går:

Jeg hadde ikke mange personlige møter med ham, for han var ikke en mann som var glad i småprat, men jeg var en stor beundrer av hans utleggelse av Ordet. På konferansene var han alltid kledd i en mørk blå kinesisk bomullsdrakt. Jeg så ham aldri med noen notater. Han gikk opp og ned med hendene bak på ryggen, og bare delte sitt hjerte. Medarbeiderne fikk alltid stille spørsmål etter at han var ferdig med å tale, og svarene han gav var alltid av stor åndelig verdi. Hver morgen på konferansen ble det gitt anledning til personlige vitnesbyrd fra deltagerne. De kunne fritt tale en halvtimes tid, og fikk de andre deltagerne anledning til å kommentere det som ble sagt. Til slutt var det broder Nee sin tur. Han ville summere opp og gi den som talte tilbakemelding som kunne hjelpe ham videre i tjenesten. Jeg husker hvor nervøs jeg var når jeg ble spurt om å gjøre dette, men jeg gjorde det, skjelvende! Blant de tingene Nee sa mot slutten var dette: 'Vi takker Gud for alt denne søsteren kan. Det ville være godt om hun gjorde seg noen erfaringer som gjør at hun oppdager at det er ting hun ikke vet!'  I dag forstår jeg hva han mente med den kritikken og jeg takker Gud for Hans vei med meg siden den gang. Når Nee inviterte meg til konferansen sa han: 'Om du bare ville være sammen med oss, så ville det i seg selv være et vitnesbyrd om at Guds menighet ikke bare er kinesisk'. Han brukte aldri begrepet: 'Kinesiske brødre og søstre', han foretok: 'brødre og søstre i Kina', fordi han understreket at alle troende er borgere av himmelen.

Jeg husker det siste møtet i Foochow før vi alle dro hvert til vårt. Broder Nee visste at han måtte bli i Shanghai på grunn av menigheten der, og derfor tok han beslutningen på konferansen, koste hva det koste vil, og han visste allerede at prisen ville være høy. Jeg så Guds nåde, så vel som sorg og et forvarsel, i ansiktet hans, i det vi overgav Ham i Guds varetekt. Han kunne ha kommet seg unna, han valgte å bli. 

Jeg husker også at vi sang en salme som var oversatt fra et engelsk dikt til kinesisk. Han elsket å synge dette og vi gjorde så vel vitende om at vi ville bli atskilt neste morgen. En grov oversettelse ville bli: 

'Hvis vår vei ledes gjennom lidelser, hvis Du befaler meg til å gå gjennom prøvelser; måtte det da være et intimt fellesskap mellom oss. Jo lenger prøvelsen varer, jo djupere er fellesskapet. Når det blir mindre av jordens velsignelser, ber jeg om at Du må gi meg mer av himmelen. Selv om hjertet er full av sorg, må likevel ånden min lovprise. Om du adskiller meg fra det vakre på jorden, må båndene mellom oss bli enda mer kostbare. Selv om veien er ensom, ber jeg om at Du er min venn; oppmuntre meg til å forbli trofast. Herre, jeg setter min lit til din nådefulle styrke, i det jeg håper på å være et rent redskap som Ditt liv kan flyte igjennom'.

Et vitnesbyrd om Watchman Nee fra en som møtte ham. Del 1

Som mange av bloggens lesere vet har Watchman Nee hatt avgjørende innflytelse på mitt kristenliv, faktisk helt siden jeg ble en kristen i 1972. Hans banebrytende bibelundervisning, blant annet slik vi kjenner den fra 'Det normale kristenliv', skape et grunnlag å bygge videre på som har holdt frem til i dag. Jeg er stadig på let etter nye ting som ikke er offentliggjort før, og særlig ikke på norsk, som kan belyse hans liv og tjeneste. Nylig kom jeg over denne artikkelen, som jeg har oversatt til norsk. Her er første av i alt to deler:

Den er et utdrag av et vitnesbyrd som ble gitt av Miss Joy Betteridge i Honor Oak Christian Fellowship. Dette fellesskapet ble ledet av Theodore Austin Sparks, som sees her på bildet, sammen med Watchman Nee. T.Austin Sparks var også redaktør for tidsskriftet 'A Witness and a Testemony'. Denne artikkelen er derimot ikke hentet herfra, men fra tidsskiftet 'Toward the Mark', som ble utgitt av en av medarbeiderne til Sparks etter dennes død, Harry Forster.

'Etter tidligere år av tjeneste for Kristus i Kina, vendte jeg tilbake til Shanghai i 1948. På den tiden holdt Watchman Nee en av sine medarbeiderkonferanser på et feriested i fjellene i nærheten av Foochow, sitt gamle hjemsted. Medarbeiderne kom fra hele Kina for å være med og fra andre steder i Det fjerne Østen. Jeg deltok på to av disse medarbeiderkonferansene. På den andre konferansen deltok jeg som en av arbeiderne, og det var på den tiden at kommunistene kom så nær til Foochow at man måtte slutte med å holde dem. 

Broder Nee fortalt meg at de som var ansvarlige for disse samlingene følte at de umiddelbart burde komme seg til Hong Kong, og la til at om det var slik at om jeg ikke delte dette synet og ville bli, skulle de passe på meg. Selv om jeg gjerne skulle likt å bli, så følte jeg det riktig å lytte til de som var overbevist om at vi burde dra så jeg ble med den gruppen som umiddelbart la ut på seilasen til Hong Kong. Kona til Watchman Nee var også med i denne gruppen. Jeg satte henne høyt. Hun var så praktisk i hjemmet, og stillferdig som hun var ble hun til stor hjelp for alle søstrene. Senere kom Watchman Nee selv til Hong Kong, for å være der en tid sammen med sin kone, men de vendte så frivillig tilbake til Shanghai, for aldri mer å komme ut.

(fortsettes)

Brødsbrytelsen: Forenet med Herren, del 2

Her følger andre og siste del av undervisningen til T.Austin-Sparks om brødsbrytelsen:

Det er en ting som er selve hjertet ved dette Bordet, som inkluderer alt annet, og den ene tingen er den inkluderende meningen i den kristne tro. Det er det som er funnet i Skriften som vi har lest sammen: "forenet med Ham". Med disse få ordene har du alt hva den kristne tro handler om. "Forenet med Ham  ... en ånd". "Døpt i en ånd til en kropp", som er Kristi kropp.

Denne vidunderlige enhet med Kristus satt ethver annen relasjon på sidelinjen. Uten å preke over hvert eneste et av disse punktene, la meg bare nevne åtte av dem:

1) Vi er medlemmer med Kristus. Det er hva Ordet sier. 2) Vi er medlemmer av Hans kropp, hvor Han er Hodet. 3) Vi er grenene på vintreet, og Han er Vinen. 4) Han er Brudgommen, og menigheten er Hans hustru. 5) Vi er Hans tempel, og Han er Hovedhjørnesteinen. 6) Vi er Hans familie, og Han er vår eldre bror. 7) Vi er en ny menneskeætt, og Han er den nye Adam. 8) Vi er de sultne pilegrimene, og Han er den himmelske føden.

Vi kunne ha brukt en time på hvert av disse punktene! Hvilken fylde denne enheten med Kristus representerer. Han som er forenet med Kristus er alt dette, og dette er likevel ikke alt Det nye testamente har å si om hva det betyr å være forenet med Kristus. Men alt dette sentreres i Bordet. Dette Bordet forteller oss at de som er Herrens er forenet med Ham i alle disse vidunderlige sannhetene.

Dette er den store velsignelsen, men hvis du ser nærmere på konteksten i 1.Kor 6,17, vil du se at det er en utfordring, for dette vidunderlige utsagnet er plassert i svært ulykkelige omstendigheter. Dette er hva skriftstedet sier:

Hvis vi gir oss selv til noen, tilhører vi dem. På den ulykkelige siden, sier apostelen at om du gir deg hen til en horkvinne, tilhører du en hore, på den måten at om du gir deg til en hore, så er du blitt ett med henne. Men så tar apostelen dette prinsippet og gir det til oss: Han som er forenet med Herren er èn ånd.

Så dette Bordet utfordrer oss. Om vi tar del i disse symbolene av Kristi kropp og blod, så sier vi at vi har gitt oss til Herren Jesus; vi er èn kropp og èn ånd med Kristus. Apostelen sier at vi har lovet oss bort. Vi tilhører ikke lenger Satan, eller denne verden, ikke engang til oss selv. Vi har overgitt oss, og ved å gjøre det, sier vi: 'Jeg er Herrens, sjel og kropp, for tid og evighet. Jeg er forenet til den Herre Jesus Kristus'.

Dette er den kristne tros mening, og dette vitnesbyrdet er selve hjertet i den kristne tro.

Jeg trenger ikke å fortelle dere hvor stor den Herre Jesus er, og heller ikke hvor stort det er å være forenet med Kristus. Når vi nå kommer til Bordet la oss fryde oss over meningen med det å være 'forenet med Herren - èn ånd'!

Brødsbrytelsen: Forenet med Herren, del 1

Jeg har forsøkt å oversette en artikkel av den anerkjente bibellæreren, T.Austin Sparks (bildet). Artikkelen ble publisert i bladet han utgav, "A Witness and A Testimony" (Nov/Dec 1967, Vol 45-6) og artikkelen bygger på en tale han holdt i forbindelse med en konferanse i Sveits i 1967, på Herrens dag, om Brødsbrytelsen. T.Austin Sparks var baptistpastor, før han grunnla det tverrkirkelige fellesskapet i Honor Oaks i London, som blant annet Watchman Nee besøkte:

"Men den som er forenet med Herren, er èn ånd med Ham" (1.Kor 6,17)

"For med èn Ånd ble vi alle døpt inn i en kropp" (1.Kor 12,13)

Nå, kjære venner, når vi har kommet sammen for å ta del i Herrens bord, gjør vi vel i å bli påminnet dets vidunderlige mening. Når Herren bestemte at Hans folk skulle samles rundt Hans bord, så kjente Han til den fulle betydningen som samlingen rundt Hans bord innebefatter. Dette er den ene guddommelig bestemte vei i hvilken alle de store betydningsfulle ting i den kristne tro er samlet sammen, og det er ikke noen annen måte i hvilken alt det den kristne tro betyr er uttrykt.

Dette bordet viser oss for våre øyne alt det Herren Jesus er, og har gjort. Det forteller oss hvorfor Han 'kom i menneskers lignelse', hvorfor Han, Guds Sønn, tok en menneskelig form, og dette forteller oss derfor om det fullkomne ved Hans liv. Det forteller oss at det var En, og bare En, blant hele menneskeheten som var uten synd. Det forteller oss om Hans død, og forsoningen for våre synder som Han gjorde i Hans død. Det forteller at Han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss. Han ofret seg selv til Gud for våre synder, og Hans store forsonende offer er fremsatt i dette Bord. Det forteller oss om Hans oppstandelse. Vi er blitt delaktige, ikke i en død Kristus, men i en levende Kristus, og dette brød og denne kalk, taler til oss om det liv som Han kom for å gi.

Det forteller oss at ved sin død og sin oppstandelse har Han overvunnet døden, og i Ham, har hele menneskehetens fiende, døden, blitt overvunnet.

Dette Bordet forteller oss at Han kommer igjen, '...inntil Han kommer', og slik, når vi tar del, sier vi at vi ser frem til Hans komme og venter på den vidunderlige dagen. Hvilken vidunderlig preken dette Bordet er.

(fortsettes)

I gjenopprettelsens tjeneste: Theodore Austin-Sparks, del 1

For å tjene sin evige hensikt, og "gjenopprette alt det" som Han "har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av", (Apgj 3,21) har Gud opp igjennom menighetens historie brukt ulike menn og kvinner. I en serie artikler skal vi se nærmere på denne gjenopprettelsen som skal gå forut for Jesu gjenkomst. Den første i denne serien med mini-portretter er:


Theodore Austin-Sparks (bildet). Han har jeg valgt som førstemann ut fordi det i år er 120 år siden han ble født. Sparks, som for det meste ble kalt T.Austin-Sparks eller TAS ble født i London i 1888. 17 år gammel ble han en kristen etter å ha lyttet til en gruppe gateevangelister i Glasgow. Dit hadde han flyttet som en liten gutt, for å bo hos farens slektninger. Ikke lenge etter at han hadde fått møte Kristus blant disse gateevangelistene, begynte han selv å avlegge et frimodig vitnesbyrd på Glasgows gater. 24 år gammel ble han ordinert som baptistpastor, og fra 1912-1926 ledet han tre forsamlinger i London-området. Det var i disse årene han ble kjent med og innledet et tett samarbeide med Jessie Penn-Lewis. I 1926 kom det til et brudd med Penn-Lewis og hennes organisasjon, og Austin-Sparks sa også fra seg sin ordinasjon som baptistpastor. Han etablerte Honor Oak Christian Fellowship and Conference Center i en leid skolebygning. Det er ulike årsaker til bruddet med Penn-Lewis, som det vil føre for langt å gå inn på i denne presentasjonen. Men den norske forskeren Geir Lie har påpekt at en av dem ligger i det forhold at Austin-Sparks åpnet opp for nattverdfeiring for mennesker med ulik kirketilhørighet, for å uttrykke de troendes enhet i Kristus.


Mitt eget kjennskap til T.Austin-Sparks forfatterskap skjedde tidlig på 1970-tallet da jeg ble kjent med Watchman Nee og hans bøker og tjeneste i Kina. Boken "Det normale kristenliv" og senere "Det normale menighetsliv", som var de to første bøkene av Nee jeg leste, fikk stor og vedvarende betydning for meg. Med Nee dukket også T.Austin-Sparks opp. På flere måter kan man si at T.Austin-Sparks var en betydelig påvirkningskilde for Nee selv. Senere var jeg så heldig å få tak på de fleste av T.Austin-Sparks bøker, og de satte dype spor i en ung manns sinn. Hans sterke understrekelse av korsets betydning for helliggjørelsen, hans understrekning av Kristi oppstandelses betydning og ikke minst hans åpenbaring om Guds rike og Guds evige hensikt, alt dette forandret mitt liv fullstendig. Med Nee og Austin-Sparks ble det på en måte et slags vannskille for meg, et før og et etter.


Og det er nok som bibellærer, og internasjonal sådan, at T.Austin-Sparks er blitt kjent. Som en grundig sådan. Gjennom publiseringen av blant annet tidsskriftet: A Witness and a Testimony, utgitt i årene 1923 og frem til Austin-Sparks død i 1971, nådde han ut til svært mange mennesker. Hans bøker fikk også stor betydning. Bøkene er stort sett enten redigert fra hans tidsskriftarikler eller fra hans taler og bibelundervisning. Som bibellærer besøkte han ulike land i Europa, Nord-Amerika og Asia og han holdt konferanser i Storbritania, USA, Sveits, Taiwan og på Filippinene.


(fortsettes)