"Men den som er forenet med Herren, er èn ånd med Ham" (1.Kor 6,17)
"For med èn Ånd ble vi alle døpt inn i en kropp" (1.Kor 12,13)
Nå, kjære venner, når vi har kommet sammen for å ta del i Herrens bord, gjør vi vel i å bli påminnet dets vidunderlige mening. Når Herren bestemte at Hans folk skulle samles rundt Hans bord, så kjente Han til den fulle betydningen som samlingen rundt Hans bord innebefatter. Dette er den ene guddommelig bestemte vei i hvilken alle de store betydningsfulle ting i den kristne tro er samlet sammen, og det er ikke noen annen måte i hvilken alt det den kristne tro betyr er uttrykt.
Dette bordet viser oss for våre øyne alt det Herren Jesus er, og har gjort. Det forteller oss hvorfor Han 'kom i menneskers lignelse', hvorfor Han, Guds Sønn, tok en menneskelig form, og dette forteller oss derfor om det fullkomne ved Hans liv. Det forteller oss at det var En, og bare En, blant hele menneskeheten som var uten synd. Det forteller oss om Hans død, og forsoningen for våre synder som Han gjorde i Hans død. Det forteller at Han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss. Han ofret seg selv til Gud for våre synder, og Hans store forsonende offer er fremsatt i dette Bord. Det forteller oss om Hans oppstandelse. Vi er blitt delaktige, ikke i en død Kristus, men i en levende Kristus, og dette brød og denne kalk, taler til oss om det liv som Han kom for å gi.
Det forteller oss at ved sin død og sin oppstandelse har Han overvunnet døden, og i Ham, har hele menneskehetens fiende, døden, blitt overvunnet.
Dette Bordet forteller oss at Han kommer igjen, '...inntil Han kommer', og slik, når vi tar del, sier vi at vi ser frem til Hans komme og venter på den vidunderlige dagen. Hvilken vidunderlig preken dette Bordet er.
(fortsettes)
4 kommentarer:
Hei Bjørn Olav!
Du skriver:
"artikkelen bygger på en tale han holdt i forbindelse med en konferanse i Sveits i 1967, på Herrens dag, om Brødsbrytelsen".
Hva mener du med uttrykket "Herrens dag"?
Hilsen
Thomas i S.
Jeg antar at det her menes søndagen.
Ok. Noen andre har brukt uttrykket, og så har du fortsatt med det. Men uttrykket "Herrens dag" bør brukes riktig. Fikk fram mange interessante linker når jeg googlet på "Herrens dag". Blant annet denne:
http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat14/thread57381/?next=0
Tar med to-tre avsnitt (vet du ikke liker klipp og lim så det kan hende du sensurerer dette, men leserne kan jo bare lese selv i linken. Konklusjonen er at Herrens dag alltid brukes i forbindelse med dommedag.
Hilsen Thomas i S.
At Herrens Dag skulle bety Sabbaten eller søndagen er ikke nevnt med et eneste vers i Bibelen, ikke med et eneste ord er det nevnt. Det som derimot er nevnt i forbindelse med Herrens Dag er dommedag, noe som forekommer 27 ganger. Hver gang uttrykket ”Herrens Dag” er brukt i Bibelen, 21 ganger i GT og 6 ganger i NT (inkl. Joh. Åp. 1, 10), så er det nevnt i forbindelse med dommedag. Verset i Johannes Åpenbaring 1, 10 har ikke en like klar forbindelse til dommedag som de øvrige 26 versene, men i likhet med alle andre vers i Bibelen må dette også leses og tolkes i sin kontekst. For å forstå verset og finne ut hvor Johannes befinner seg er det viktig å ta hele innholdet i Joh. Åp med i betraktningen når vi prøver å finne ut dette. Altså, hvor befinner Johannes seg hen, og hva ser han?
Den første indikasjonen finner vi i versene etter Åp. 1, 10, m.a.o. fra vers 11 til 20 hvor han ser ”en som var lik en menneskesønn”, og som vi vet er dette Jesus Kristus og han befinner seg jo i himmelen. Da befinner også Johannes seg i himmelen også, ikke fysisk men i ”Ånden” eller ved hjelp av den hellige Ånd er Johannes hensatt/bortrykket til himmelen. At Johannes er hensatt til Himmelen finner vi også i Åp 4, 4 og 20, 4. Fra sin hensatte plass i himmelen ser Johannes hele kirkens historie utspille seg fra sin samtid og helt til det som skal utspille seg på jorden i den siste tiden, som er lik dommedag som utvidet begrep. Derfor er det nærliggende å tro at det er dommedag Johannes refererer til når han skriver Herrens Dag. Johannes, som alle andre forfattere av de nytestamentlige bøkene, bruker ofte uttrykk fra GT i sine skrifter, og hver gang så blir dette tolket slik den opprinnelige skriften i GT blir tolket. Hvorfor skulle det da plutselig legges en annen betydning i uttykket, eller hvorfor skal uttykket tolkes på en annen måte enn den opprinnelige betydningen som er helt åpenbar i de 26 andre versene som refererer til Herrens dag? Det finnes ikke et godt argument som skulle tilsi dette. Et annet argument som tilsier at det er dommedag som menes er jo at det er Jesus som gir Johannes hans åpenbaring på samme måte som profetene i GT fikk sine åpenbaringer fra Herren om Herrens Dag, og jeg tror ikke Gud har forandret betydningen av uttrykket Herrens Dag.
I GT er Herrens dag både en dommens og en frelsens dag. I NT tales det om Kristi dag eller Menneskesønnens dag. Med dette menes dagen for Jesu gjenkomst.
Derimot er det nok en viss uenighet om Åp 1,10. Det meget anerkjente oppslagsverket "Bibelsk Oppslagsbok", har følgende oppslag om dette skriftstedet:
"I Åp 1,10 betyr Herrens dag sikkert søndagen, den ukedagen da Jesus stod opp igjen fra de døde. Ellers kalles den i NT 'den første dag i uken'.." (Bibelsk Oppslagsbok, Lunde forlag, side 395)
Det er interessant å merke seg, Thomas, at rett etter at Åpenbaringen var skrevet, betegnet Ignatios, søndagen som 'Herrens dag'. Denne betegnelsen ble senere så alminnelig - og da snakker vi om tiden før keiser Konstantin - at en har grunn til å tro at den stammer fra apostolisk tro.
Legg inn en kommentar