Yom Kippur - Den store forsoningsdagen

Ingen kan oppfylle loven om uskyld - ingen er unntatt fra loven om omvendelse.

Den store historien om Guds forløsningsplan som blir fortalt gjennom Herrens syv høytider nærmer seg slutten når vi kommer til forsoningsdagen i kveld. Av disse syv høytidene, * Påske * Det Usyrede brøds høytid * Førstegrødens høytid * Pinse * Basunhøytiden * Forsoningsdagen * og Løvhytteefesten, er forsoningsdagen den sjette og mest dystre. I kveld går Israels folk inn i den mest høytidelige dagen i året, og alvoret i denne spesielle tiden gir ekko blant troende over hele verden.

​En gang i året, bare på denne dagen, ble hele nasjonen Israel instruert til å legge seg lavt, ydmyke våre hjerter, fornekte kjødelige ønsker og vente på at noen andre skulle utrette noe utrolig viktig på våre vegne. Bare Israels yppersteprest arbeidet den dagen, og hans arbeid fant sted i selve Guds bolig, Det Helligste, dypt inne i Tabernaklet Gud instruerte Moses om å bygge som en bolig for det guddommelige nærvær blant sitt folk Israel.

Mens hele nasjonen var i en total obligatorisk sabbatshvile og plaget deres sjeler, var det bare ypperstepresten som arbeidet for Herren i ensomhet. Ved å velge en geit til Herrens offer og en annen geit til å være "Azazel" - syndebukken, ypperstepresten først "... drep syndofferets geit ... bring blodet inn i forhenget ... og utøs det på nådestolen ... Så , han skal gjøre soning for det hellige på grunn av Israels barns urenhet og på grunn av deres overtredelser, for alle deres synder …»

Deretter, etter stenking av det uskyldige blodet på nådestolen, "skal Aron legge begge sine hender på hodet til den levende bukken og bekjenne over den alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser med hensyn til alle deres synder. , og legger dem på bukkens hode og sender den ut i ørkenen … Bukken skal bære på seg alle sine misgjerninger til et ubebodd land …”

Gud konkluderte: «Dette skal være en evig lov for dere: I den syvende måneden, på den tiende dagen i måneden, skal dere plage deres sjeler og ikke gjøre noe arbeid … For på den dagen skal presten gjøre soning for dere , for å rense deg, så du kan bli ren fra alle dine synder for Herrens åsyn. Det er en hellig hvilesabbat for dere … dette skal være en evig lov for dere, for å gjøre soning for Israels barn for alle deres synder en gang i året.» (3. Mosebok 16).

FORSONING ER IKKE TILGIVELSE

​Ikke en eneste gang nevner Skriften ovenfor syndenes forlatelse. De lover bare soning for synder som bare er å "dekke" eller "gjemme" våre krenkelser for Gud. Faktisk snakker hele Det gamle testamentets skrift veldig lite om syndsforlatelse, og den grunnleggende årsaken til det kan finnes i Salme 130 som sier: «Herre, hør min røst! La dine ører være oppmerksomme på stemmen fra mine bønn. Hvis Du, Herre, skulle merke misgjerninger, Herre, hvem kunne da stå? MEN DET ER TILGIVELSE HOS DEG, så du kan bli fryktet.»

Med andre ord, David forsto, ved åpenbaring, at tilgivelse bare kan finnes i Herren, og at soning, hvor viktig den enn måtte være, bare er en midlertidig løsning på et evig problem som aldri forsvinner.

FRA FORSONING TIL TILGIVELSE

Da Guds Ånd talte gjennom Jeremia om den nye pakt som Gud var i ferd med å opprette med Israel og Juda, sa han: «Se, de dager kommer, sier Herren, da jeg vil slutte en ny pakt med Israels hus. og med Judas hus, ikke etter den pakt som jeg gjorde med deres fedre den dag jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt, min pakt som de brøt … Men dette er pakten som Jeg vil gjøre med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den på deres hjerter; og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk … for de skal alle kjenne meg, fra den minste av dem til den største av dem, sier Herren.»

Hvorfor er Gud nå i stand til å inngå en så fantastisk pakt, en som han ikke kunne gjøre på forhånd? Svaret er i neste vers, og sier: "For jeg vil tilgi deres misgjerning, og deres synd vil jeg IKKE HUSK MER." (Uthevelsen min. Jeremia 31). Den gamle pakt var basert på forsoning; den nye pakt er basert på tilgivelse.

Mens forsoning var essensielt og repeterende av natur, som vi ser i 3. Mosebok-instruksjonene, ble Guds fullstendige tilgivelse lovet bare som en del av den nye pakt. Hvorfor kunne han gjøre det nå? Fordi bare denne nye pakt ga et evig og fullkomment offer som hadde makt til å avgjøre synd- og fordømmelsesspørsmålet en gang for alle, og til å rettferdiggjøre menneskeheten for Guds trone så fullstendig at alle de som aksepterer denne nådegaven ville være i stand til å bli født på ny ved Guds Ånd og vokse til den typen mennesker som Jeremia profeterte om; folk som Gud sa om: Jeg … vil legge min lov i deres sinn og skrive den på deres hjerter; og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk … for de skal alle kjenne meg …”

David kjente den knusende byrden av skyld og fordømmelse, og hjertets desperate behov for å bli tilgitt da han skrev: "Salig er den hvis overtredelse er tilgitt ..." (Sal 32). Likevel er spørsmålet om synd og menneskets behov for FORSONING og TILGIVELSE unikt for den jødisk-kristne troen. Ingen annen religion eller ideologi tar opp syndens virkelighet med et slikt alvor, og ingen tilbyr en reell løsning.

VÅR POSISJON OG FORBØNN

For de som tror og mottar de gode nyhetene om Frelseren og hans offerdød på vegne av menneskeheten, har vår forsoningsdag lenge endret seg til en dag for tilgivelse og frihet. Tilgitt, rettferdiggjort og fri, nå står vi i gapet som forbedere for andre, på samme måte som vi en gang ble båret på bønnens vinger av andre krigere under reisen hjem.

Vår tillit er forankret på tidenes klippe, selv som forfatteren av Hebreerbrevet skrev: «Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene, en som gjør prestetjeneste ved helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske... Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.» (Hebreerne kapittel 8.)

Forsoningsdagen er Guds årlige påminnelse om at menneskets behov er reelt og at en ekte løsning er tilgjengelig. En dag i året, på den tiende dagen i den syvende måneden i den hebraiske kalenderen, holder Israels folk en obligatorisk sabbatshvile og plager sjelen deres ved å fornekte kjødets appetitt. Hvorfor? Fordi ingen kan oppfylle loven om uskyld, er derfor ingen unntatt fra loven om omvendelse, soning og tilgivelse.

Israels profeter lovet at en dag vil komme da øynene til vårt folk vil bli åpnet for å anerkjenne Guds store sonoffer, og at hele nasjonen vil bli fortært av hjerteskjærende omvendelse som fører til den endelige vekkelsen denne jorden noensinne vil se.

Da profeten Sakarja så denne dagen langt unna, erklærte han: «... Og jeg vil utøse nådens og bønnens Ånd over Davids hus og innbyggerne i Jerusalem. Da skal de se på Meg som de har gjennomboret. Ja, de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og sørge over ham som en sørger over en førstefødt... På den dagen skal en kilde åpnes for Davids hus og for Jerusalems innbyggere, for synd og for urenhet...» (Sakarias 12 og 13).

Be med oss for den siste forsoningsdagen.

-Reuven Doron, turistguide og forkynner, bosatt i Tel Aviv, Israel. Til norsk ved Bjørn Olav Hansen (c)

I dag feirer jødene Yom Kippur - den store forsoningsdagen

Yom Kippur- betyr bokstavelig talt "dagen for dekning".

I Det gamle testamente ville ypperstepresten ofre et sonende blodoffer som skulle dekke Israels synd for det året. Men det var den gang- og dette er nå.

Gjennom Jesus har vi en ny og bedre pakt basert på bedre løfter. Jesus tjente ikke bare som vår yppersteprest, men var også soningsoffer som ofret sitt eget blod som ikke bare dekket Israels synd i et år - men for alltid slettet verdens synder- fortid, nåtid og fremtid. Wow! 

Dette er grunnen til at de kaller det "gode nyheter" eller evangeliet.

Da synden kom mellom oss og Gud tilbake i Eden- var vår Abbas kjærlighet til oss så sjalu at det ikke var noen måte at han skulle la synden skille oss. Så sendte han Yeshua Jesus for å være det perfekte en gang for alle sonende offer.

Nå har separasjonssløret blitt revet og døren er vidt åpen. Ingenting kan skille oss fra Hans kjærlighet - unntatt oss. Han har ikke bare gitt oss total tilgang, slik at vi frimodig kan komme til Hans trone, men også gitt oss vår frie vilje til å velge Ham- for det er da det er sant.

Så la oss ta imot ham og gå tilbake til ham- for kanskje første gang- eller på nytt i våre hjerter i dag! Det er Hans kjærlighet som får våre hjerter til å vende tilbake til Ham.

"For DETTE er kjærlighet- ikke at vi elsket Gud- men at han elsket oss og sendte sin sønn for å være soningsoffer for våre synder." 1.Johannes 4:10

I hans hvile,

Christine Vales/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Yom Kippur, Basunhøytiden, sabbatsår og Jesu gjenkomst

I dag har Israel stått stille. Denne dagen - Yom Kippur - kroner det som kalles 'de høyhellige dagene' eller Yamim Nora'im - på norsk: ærefryktens dager.     

Dagen ble innledet omlag klokka 16.45 fredag. Hele 58 prosent av jødene i Israel vil faste de 25 timene fasten varer. Når dette leses er den avsluttet.

Yom Kippur er den tiende dagen av den første måneden i jødenes kalender - Tishrei - og blir ansett å være 'sabattenes sabatt'. Dette er den store soningsdagen.

Basunhøytiden og Kristi gjenkomst
Disse helt spesielle dagene innledes med Rosh Hashanah - Basunhøytiden. Jeg har tenkt en del på akkurat denne dagen i det siste, fordi apostelen Paulus refererer til denne dagen og skriver om 'et mysterium':

'Se, jeg sier dere et mysterium. Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, brått, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet'. (1.Kor 15,51-52)

Vi får del i flere detaljer i 1.Tess 4,13-18:

'Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre, de som ikke har håp. For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem sammen som er sovnet inn, sammen med ham. For dette sier jeg dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengelens røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord'.

Enkelte har den siste tiden gitt uttrykk for at de tror at det kan være en viss sannsynlighet for at Jesus kan komme tilbake i forbindelse med Basunhøytiden. Nå er det jo ingen uten Faderen alene som vet når Sønnen kommer i skyen for å hente sine, selv ikke Sønnen vet når det tidspunktet er inne. Men det er interessant at den eneste av de bibelske høytidene som ikke har fått sin oppfyllelse i Den nye pakt er Basunhøytiden.

Jesus ble korsfestet i påsken, begravd i forbindelse med Det usyrede brøds høytid, og oppreist på festen for førstegrøden.

Kan det være at Han kommer tilbake i forbindelse med Basunhøytiden? Det er interessant at 'Basunhøytiden' kalles 'den skjulte dagen'.

Sabbatsår
Det nye året -5775 - som vår eldre bror nå har gått inn i er et sabbatsår. Jødene omtaler året som 'shemittah' - sabbatsåret. Lik den syvende dagen i uken er sabatt, så er også hvert syvende år et hellig år.

År 5775 ble innledet 25.september og avsluttes 13. september 2015.

Ifølge Moseloven skal jorden i Israel hvile hvert syvende år, ingenting skal dyrkes. I 2. Mosebok 23:10-11 og 3. Mosebok 25:4-6 står det at hvert 7. år skal jorden ligge brakk og hvile. Da skal man ikke så åkeren eller beskjære vintrærne. Man kan spise det som vokser av seg selv. – I sabbatsåret blir selve jorden i Israels land mer hellig enn ellers, ifølge vanlig jødisk oppfatning.
Dette var et viktig bud. Dersom israelittene ikke gav landet den hvilen loven krevde, ville Gud jage dem ut av landet slik at jorden ble liggende brakk den tiden det skulle vært sabbatsår der (3. Mosebok 26:34-35). Det var det som skjedde da jødene ble bortført til Babel (2. Krønikebok 36:21).

Yom Kippur - den store forsoningsdagen

Jeg snakket i går med en mann som er gift med en jødinne. Hun oppholder seg for tiden i Israel, og han fortalte at han ikke kunne ringe henne i går ettermiddag. Gårsdagen og dagen i dag er jødenes aller helligste dag. Israelsk TV går i svart, radioen er taus, og som jeg fortalte i går: Ben Gurion flyplassen er stengt, og det er også alle israelske havnebyer. Det eneste som kan bryte helligdagsfreden er om Israel skulle bli angrepet. For på Yom Kippur er flesteparten av Israels jødiske befolkning konsentrert om Gud. De faster og ber og vender om fra sine synder.

Vi har et og annet å lære av våre jødiske venner når det gjelder helligdagsfeiring, det skal være sikkert. I dag er det blitt slik at det ikke er mye forskjell på hverdager og helligdager for kristne i Norge. Dagene går i ett uten at de gis noe spesielt innhold. Det gjør oss veldig fattige.

Yom Kippur i Bibelen
Vi kan lese om Yom Kippur eller Den store forsoningsdagen flere steder i Guds ord. Et helt kapitel i 3.Mosebok er viet denne dagen: 3.Mos 16. Ta deg gjerne tid til å lese alle 34 versene. Vi finner også en referanse til dagen i 3.Mos 23,26-32 og i 4.Mos 29,7-11.

Yom Kippur er dagen da Ypperstepresten gikk inn i Det aller helligste, og sonet sine egne og folkets synder. Det er en hellig, ja den helligste av alle årets dager, for våre jødiske venner.

I følge Midrash-tradisjonen er Yom Kippur også ansett å være dagen da Moses mottok lovtavlene for andre gang.

På bildet ser vi jødene flokke seg om Vestmuren (Klagemuren) for å be.

I dag feirer jødene den helligste av alle årets dager

Dagen i dag er jødenes aller helligste dag. Yom Kippur faller i år på 25-26 september. Allerede mens disse linjene skrives ved ett-tiden tirsdag begynner det å roe seg ned i Jerusalem. Snart stenges Ben Gurion flyplassen, så vel som alle Israels havner.                

Den overveldende majoriteten av det israelske folk vil faste og holde opp med å arbeide. Man regner med at så mange som 700.000 jøder har kommet til Vestmuren, eller Klagemuren, de siste dagene for å omvende seg fra sine synder og for å be.

Den store forsoningsdagen
Yom Kippur er også kjent som Den store forsoningsdagen. Som navnet indikerer er dette en dag for omvendelse og forsoning. Yom Kippur er en periode av faste og intens bønn som varer i 25 timer. Man tilbringer gjerne hele dagen i synagogen. Yom Kippur fullender den årlige perioden kjent som De store helligdagene eller Yamim Nora'im (Ærefryktens dager).

Yom Kippur er den tiende dagen i måneden Tishri, som jeg har omtalt på bloggen i tidligere artikler denne måneden. I følge jødisk tradisjon er det slik at Gud på Rosh Hasanah skriver hver persons skjebne inn i Livets bok, og venter til Yom Kippur med å forsegle dommen. I forbindelse med Ærefryktens dager gransker jødene sine liv, og ber om tilgivelse for det gale de har gjort mot Gud og sine medmennesker. Yom Kippur er dagen for offentlig bekjennelse.

Unik bønnegudstjeneste
Selve bønnegudstjenesten på Yom Kippur inneholder flere unike bønner. Ulikt andre dager som har tre bønnetider: (Ma'ariv, kveldsbønnen; Shacharit, morgenbønnen; and Mincha, ettermiddagsbønnen), så har Yom Kippur fem bønnedeler. Den inneholder også en offentlig bekjennelse av synd, og den spesielle sammenkomsten ved Vestmuren (Klagemuren).

Be for Israel
La oss denne dagen spesielt løfte frem Israel og det jødiske folk i våre forbønner.