Nattens dugg og en døråpning inn til Hans nærvær, del 3

Her er tredje og siste del av Steve Porters artikkel. Del to ble publisert 19. mars, og del en den 16.mars:

Ordet 'manifesterte' betyr å gjøre noe synlig for en eller flere av våre fem sanser. Innenfor det hellige området finnes det rom hvor vi kan trå inn i Hans manifesterte nærvær.      

Fordi Herren gjentatte ganger er blitt såret av de som tar lett på Hans nærvær, er Han tilbakeholdende med åpnet å gjøre seg kjent for dem. Derfor nærmer Han seg forsiktig de som søker (ser gjennom vinduet) for å finne ut om de virkelig ønsker Ham eller om det bare er tomme ord. (Igjen, Høysangen, henspiller på nettopp dette).

Forholder vi oss bare til at Gud er allestedsnærværende, som omfatter bare en følelse av Hans guddommelige nærvær, og stanser vi der uten å gå videre? At Gud er allestedsnærværende er bare en døråpning som leder oss inn Hans manifesterte tilstedeværelse der vi møter Ham som person og har et personlig besøk av en personlig Kristus.

'Lukk opp for meg, min søster,
min elskede, min due,
min fullkomne.
Mitt hode er dekket av dugg,
hårlokkene av nattens dråper'.
(Høy 5,2b)

Hans hode kan bli vått av nattens dugg når vi ikke står opp og lar Ham slippe unna nattens vind og inn i vårt hus. Dette er et vakkert profetisk bilde av vår himmelske Brudgom som kommer til oss for intimitet. Han annonserer at Han kommer, med sitt nærvær. Han banker på døren vår om natten, og lengter etter å være sammen med oss. Hodet hans er gjennomvætet av fuktigheten i kjølige natteluften. Hvorfor er Hans hår vått? Kanskje er ikke vårt hus det eneste Han har banket på denne natten? Han banker på hver dør, og lengter etter nærhet og fellesskap, men blir i stedet møtt av avvisning og unnskyldninger. I det Han tørker tårene vekk, forflytter Han seg til neste hus, og håper der på å bli hørt, mens Han samler mer og mer av nattens dugg i sitt hår.

Han lengter etter å stige inn i vårt hjem; Han ønsker å finne et stille sted for å hvile. Han lengter etter noen som kan våke sammen med Ham om natten. Er du den personen? Kan Han regne med at du stiller opp hver gang Han kaller? Det er enkelt å møte Ham iløpet av dagen, men bare Hans spesielt utvalgte tjenere møter Ham om natten. Det offer man må betale er svært lite sammenlignet med det å få del i Hans selskap. Hvor mye verdsetter vi våre møter med Ham? Vil vi heller ha stevnemøte med Ham enn puste? Når vi setter Ham høyere enn våre kosteligste skatter så vil vi kunne få nyte Hans nærvær.

En bønn:

Jeg ser Du står utenfor og ser inn gjennom vinduet. Jeg vil ikke la Deg bli stående der. Jeg innbyr Deg til å komme for å sitte tett ved siden av meg. Åpenbar Deg selv for meg, for jeg er ikke tilfreds med bare å høre historier om Ditt nærvær. Jeg ønsker å oppdage Deg selv! Herre, jeg ønsker å holde Deg med selskap gjennom natten, mens andre sover i sengen sin. Jeg ønsker å sitte oppe sammen med Deg, og bare elske Deg. Jeg omfavner Deg, jeg elsker Deg og jeg ønsker å ha en hellig sammenkomst med Deg. Jeg ønsker å være en konstant følgesvenn til min Gud. Herre, jeg nekter å la hodet Ditt være dekket av dugg fra natten. Jeg vil møte deg på vårt hemmelige sted. Jeg vil svare deg når Du kaller. Når du annonsere Ditt nærvær jeg vil åpne døren til mitt hjerte. Kom inn, kjære Herre, og kommunisere med meg.

Nattens dugg og en døråpning inn til Hans nærvær, del 2

Her er andre del av Steve Porters artikkel. Forrige del ble publisert mandag 16.mars:

'Min kjæreste ligner en gasell, en ung hjort. Der står han bak muren vår. Han kikker inn gjennom vinduet, gløtter inn gjennom gitteret'. (Høy 2,9)

Herren står på utsiden av muren og ser gjennom vinduet. Han venter på oss med tålmodighet og han roper på oss med mild stemme: 'Stig opp, min elskede. Kom og bli med meg, min fagre!' Er vi enige i dette at vi skal trekke oss tilbake? Vil vi la denne verdens distraksjoner ligge og komme avsides? Vil vi bryte opp fra våre daglige rutiner og komme avsides med Ham og sitte ved Hans føtter?

Han viser seg selv, og lar oss vite at Han er der. Han kikker inn gjennom vinduet, og avslører sakte sitt nærvær, og håper at vi vil legge merke til Ham. Gjør vi?

Eller sitter vi alene, fornøyd med de velsignelser Han har gitt, mens herlighetens Herre er alene og ensom. Selv om det er vanskelig å tro, lengter Han etter vår selskap, etter intimitet med oss. Han ønsker at vi skal vite at vi har et høyere kall, Han lengter etter at gå djupere, og sole oss i Hans nærvær, i Hans armer, hvor vi endelig kan finne hvile, og finne sann tilfredshet og sikkerhet.

Vår himmelske brudgom er ikke tilfreds med at vi bare hører på historier om Hans manifesterte nærvær. Han ønsker at vi skal komme nær Ham og fryde oss i fellesskapet med Ham i Hans skjulested. Han lengter etter å bringe oss inn i sitt nærvær for at vi skal erfare virkeligheten av Hans nærvær. Det er der at Han vekker i oss lengselen etter mer av Ham, og åpenbarer de djupere tingene som hører Den Hellige Ånd til.

(fortsettes)

Nattens dugg og en døråpning inn til Hans nærvær, del 1

Denne artikkelen av Steve Porter, her sammen med sin kone, Diane, synes jeg var så interessant med tanke på forbønnens tjeneste, at jeg har valgt å oversette den til norsk. Håper den kan bli til like stor velsignelse som den er blitt det for meg:

'Da skal det lyde sang hos dere som i den natten da høytiden blir innviet. Det skal være hjertenes glede, som når de går med fløytespill opp til Herrens berg, til Israels klippe'. (Jes 30,29 NB-07)

Hvem er vi at Gud vil invitere oss til å tilbringe tid sammen med Ham gjennom nattetimene? Mens andre sover sin søteste søvn, er det en forunderlig ting å bli holde Herren med selskap. Noen av mine mest verdifulle stunder jeg har hatt med Ham er de nettene jeg har 'helliget meg til fest' (2011-oversettelsen). Sannheten er at en slik 'hellig høytid' er tilgjengelig for alle som vil ofre sin komfort og stå opp for å ha stevnemøte med sin Gud.

Det er en skole som møtes i nattetimene: Kongens College. Denne skolen tar ikke penger for å gå der, men krever en lydighet langt ut over det vanlige. Det er ikke mange som vil betale den prisen. Å gå på den skolen koster mye mer enn de kan klare.

Å holde fest ved Herrens bord om natten har større belønning enn jeg klarer å forklare med mine ord. Sannheten er at noen ting gripes bedre enn at man lærer dem å kjenne. Når du griper den skatt det er å holde høytid i Hans nærvær og bli sittende ved Hans bord så vil du aldri bli den samme igjen.

Jeg er forundret over at jeg i det hele tatt for lov til å holde Herren med selskap om natten - at jeg i det hele tatt kan berøre Hans hjerte. Likevel - Hans hjerte blir beveget når jeg går på Kongens College og sitter ved Hans føtter for å lytte til Hans hjerte, for å elske Ham, være stille og fryder meg over øyeblikket av slik en hellig høytid.

(fortsettes)

Om vårt bønnearbeid

Vår bønnetjeneste er i endring, og vi står overfor noen utfordringer i tiden fremover, hvor vi trenger gode venners hjelp. Første prioritet i vår bønnetjeneste handler om arbeidet med Øvre Strømstad bønnetun, og gudstjenestene vi feirer i Kristi himmelfartskapellet hver torsdag. Mange tar kontakt og gir oss bønneemner de gjerne vil at vi skal be for, og de legges fram for Gud i bønnekapellet, både under nattverdgudstjenesten vår og ellers når vi er der. Dernest handler det om å hjelpe mennesker til å lære og verdsette stillheten, og på den måten lære å lytte til Guds stemme.

Men ved siden av denne tjenesten holder vi også seminarer og bønneretreater, driver med veiledning i forhold til menigheter og enkeltpersoner og hjelper til med å bygge opp bønnearbeid i andre land. Behovene er mange, og vi ønsker å utvide arbeidet vårt slik at vi kan hjelpe flere. Vi er i ferd med å skape et unikt retreattilbud i samarbeide med andre i et syd-europeisk land, men kan ikke røpe så mye mer på nåværende tidspunkt. Ikke annet enn at mange nordmenn og andre, vil ha stor glede av det! Men vi klarer ikke dette alene. Vi gjør behovene kjent, men det er også det hele.

Om Gud kaller deg til å be for oss, eller kaller Han deg til å støtte arbeidet økonomisk, er dette svært kjærkomment. En eventuell gave til bønnearbeidet kan gis til: White Fields Mission, som har kontonr: 1604.04.04345

Opus dei - Guds arbeid

Når den hellige Benedikt (ikonet) skrev om bønn beskrev han bønnen som Opus Dei - Guds arbeid. Det er kanskje en uvant tanke: at bønn er arbeid. Ikke bare arbeid i den forstand at det som utføres faktisk kan sammenlignes med kroppslig arbeid, men at det er arbeid i den forstand at det er noe som krever oss. Enkelte tenker at bønn bare handler om det spontane, og med det menes: det som faller en i hu der og da.

Men bønn er mer enn som så. For en kristen burde bønn være det naturligste av alt, og bønnen burde heller ikke bare være tilfeldig, noe som skjer der og da, når vi føler for det. Slik var det ikke for det største forbildet hva bønn angår, nemlig Jesus. Og slik var det heller ikke for apostlene. De bad alle regelmessig.

Det som er uvant for oss er kanskje tanken om at bønn er noe som må læres. For vi tror kanskje at å be er noe vi kan. Men disiplene til Jesus opplevde det annerledes. En dag sa de til Jesus:

"En gang var han et sted og ba. Da han var ferdig, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.» (Luk 11,1)

Johannes var med andre ord et forbilde - også når det gjaldt bønn. Og han levde slik at andre fikk lyst til å be, og ville lære av ham, fordi de så hva bønnen utrettet i livet til døperen og asketen Johannes. Og ikke minst: de så hva som skjedde mens Johannes når han ba. Johannes modellerte et bønnneliv, og hans han lærte sine disipler å be. Dette la disiplene til Jesus merke til, og de kom til Jesus, for at Han skulle lære dem å be. De hadde selvsagt lagt merke til hvordan deres Mester ba. De var kjent med at Han trakk seg unna for å be.

I min daglige bibellesning leser jeg for tiden Markusevangeliet, og jeg leser det i den nye reviderte oversettelsen fra 2005, som Bibelselskapet har gitt ut. Det er alltid spennende å lese en ny oversettelse. Nyansene kommer frem når man benytter ulike oversettelser. I Mark 6,45-52 finner vi beretningen om Jesus som går på vannet. I den sammenhengen står det:

"Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde tatt farvel, gikk han opp i fjellet for å be." (Mark 6,45-46)

Dette talte veldig til meg - også fordi jeg var i en helt spesiell situasjon når jeg leste det. For meg ble dette et fornyet kall til å gå inn i bønnens tjeneste på nytt. Av og til er det nemlig slik at vi må ta farvell med noe, for så å begi seg ut i ødemarken og stillheten for å be og lytte til Gud. Det er også noe som må læres.

Er du villig til å la Gud lære deg å be?
Og til å oppleve at bønn er å arbeide?

Utslokk ikke Ånden!

I dag vil jeg gjerne dele noe som den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee (bildet) har skrevet. Han døde 1.juni 1972 etter å ha sittet omlag 20 år i kinesiske fangeleire. Få har som ham hatt innsikt i Guds ord når det gjelder menigheten og Guds rike. Utgangspunktet for denne betraktningen er 1.Tess 5,19: "Utslokk ikke Ånden."

Hver eneste en av oss skulle vente at Gud ga oss en nød som bare kunne utløses gjennom bønn. Det er når vi trofast gir utløp for slik nød, at Gud gir oss nye oppgaver i bønn.

Den eneste grunnen til at vi ikke får større behov for å be, er at vi har forsømt å be gjennom til seier de behov Han allerede har vist oss. Legg behovene av gjennom bønn, så skal vi oppdage at Han betror oss nye og større oppgaver på dette området.

Det er viktig at vi er følsomme i vår ånd når Gud taler til oss, for det går an, ved at vi slukker Ånden ut, at vi kaster vrak på den tjeneste Han har satt oss i. Har Han gjort dette, så kan vi gjenopprette det som har gått tapt ved å bekjenne vår synd for Ham, og siden reagere trofast og øyeblikkelig på enhver impuls fra Ånden.

Har Han lagt et spesielt menneske på ditt hjerte? Send en bønn for ham til Gud med en eneste gang. Å, min venn, hvis du ønsker å tjene Gud og brukes av Ham, gjenopprett det tapte forhold! Vær trofast i bønnens tjeneste. Kjenner du trang til å be, så be!