Når den moderne kirke lærer noe annet enn urkirken

Av og til - og kanskje oftere enn vi liker - burde vi stanse opp og spørre oss om det vi tror på er i overensstemmelse med det apostoliske vitnesbyrdet slik det finnes nedfelt i Det nye testamente. Jeg holder for tiden på med å lese en ganske utfordrende bok: "Empire baptized" med den svært så talende undertittelen: "How the Church Embracaed What Jesus Rejected" (Wes Howard-Brook) - hvordan kirken omfavnet det Jesus avviste - i det 2 til det 5 århundre.

Men det er en annen bok jeg gjerne vil løfte frem i dag, nemlig: The Early Church on Killing, av Ronald J. Sider. Jeg skal komme tilbake til den førstnevnte når jeg har lest den ferdig.

Sider har gjort jobben sin. Og det han har funnet burde uroe alle som tar lettvint på spørsmålet om kristne og krigstjeneste. Det er nærmest tabu å berøre i mange av dagens evangeliske menigheter. Det som før var selvsagt - helt fra begynnelsen av - at kristne ikke kan drepe eller ta del i militærtjeneste - er blitt tvert om i vår tid.

Med alt det materialet vi sitter på i dag - både de apostoliske skriftene i Det nye testamente og den tidlige kristne litteraturen - er det ikke til å ta feil av. Likevel fristiller vi oss fra dette og hevder med stor selvfølge det motsatte enn det dette materialet viser oss:

1. Det finnes ikke et eneste kirkelig dokument som sier at kristne kan drepe eller ta del i militærtjeneste før år 313.

Det skal altså gå hele 313 år siden menighetens grunnleggelse før dette synet endres! Hva endres i år 313? Jo, det er året da menigheten endres fra å være et fellesskap av mennesker som samles rundt et kjærlighetsmåltid til å bli å bli en herskende politisk stormakt.

2. Det finnes 28 før-konstantinske lærere som i 57 dokumenter sier at kristne "ikke må drepe" eller "bli en del av militæret". 

Ni av disse forfatterne skriver at det å ta liv er feil. Dette er gjengitt i 16 av disse dokumentene. Fire av forfatterne skriver at det å ta del i militæret er galt. Dette er gjengitt i 5 av disse dokumentene. Fem av forfatterne gjengir Jesaja 2,4: "De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke lenger lære å føre krig". Dette finnes gjengitt i åtte av dokumentene. 10 av forfatterne refererer til Kristi undervisning om å elske sine fiender. Dette er gjengitt i 28 av skriftene. Og 10 av forfatterne skriver at kristne skal være fredelige, ukjente med krig og angrep på andre. Dette er gjengitt i ni av dokumentene.

3. Alle former for drap avvises i disse kirkelige dokumentene

I sine skrifter avviste Origenes alle former for drap. Tertullian avviste "en hver form for drap på mennesker" og Lactanius skrev at det "ikke er tillatt å drepe på noen måte".

Etter å ha gått gjennom dette materialet konkluderer Ronald Sider: "Den omfattende avvisningen av drap, omfatter abort, dødsstraff, gladiator konkurranser (selv det å se på dem), barnemord og krigføring.

4. Hovedargumentet for de tidlige menighetens avvisning av militærtjeneste handlet ikke om avgudsdyrkelse

Dette argumentet er nemlig ofte brukt for å rettferdiggjøre militærtjeneste og for å tone ned Jesu undervisning om ikke-vold. Både Jesus og de nytestamentlige forfatterne trodde alle på budskapet om å elske sine fiender var den eneste etikken for de som ville være Jesu disipler.

Når det gjelder avgudsdyrkelse:

Tertullian skrev ofte om avgudsdyrkelse. Han gav også andre grunner enn avgudsdyrkelse for å avvise militærtjeneste. For eksempel skrev han at Kristus "løste beltet av hver soldat". De fleste som leser Tertullian tolker dette som at Tertullian avvæpnet hver voldelig person hans kamputstyr. Bokstavelig talt: Jesus fjernet våpenbeltet fra hver soldat.

Origenes lærte at alle kristne må avvise militærtjeneste av tre grunner:

1) Disipler må elske sine fiender
2) Disipler må avvise enhver for for hevn
3) Disipler må ikke utøse blod

Kristne i det første århundre forkastet militærtjeneste. De gjorde det fordi Jesus avviste drap av mennesker. Avgudsdyrkelse var altså ikke den primære grunnen til at kristne valgte å avvise militærtjeneste.

5. Den tidlige kirken var ikke delt og tvetydig når det gjaldt spørsmålet om drap og militærtjeneste

Det er få om noen beviser for argumentet om at den tidlige kirken var delt og uklar når det gjaldt disse spørsmålene.

Til dette skriver Sider: "Ingen av disse forfatterne hevder at det å drepe eller ta del i militærtjeneste er tillatt for kristne. I disse spørsmålene tar hver forfatter som nevner dem det samme standpunkt."

6. Augustins teori om "rettferdig krig" kom ikke fra de før-konstantinske kirkelederne

Mange tidlige kristne teologer gir uttrykk for at de verdsetter freden under det romerske styret. Men, "Origenes er helt klar på at den nye loven som Kristus underviser eksplisitt forbyr drap og krigføring for kristne."

Det er også et faktum at soldater ikke kunne bli medlem av de første kristne menighetene. Var de soldat kunne de ikke ta del i Herrens måltid. Det er først i det fjerde århundre at kristne begynner å bære sverdet, og den kirken som nå skapes blir en kirke som forfølger kristne som mener noe annet enn den.
-----
Disse notatene bygger delvis på en bloggartikkel skrevet av Darnell Barkmann, og delvis på mine egne notater. Jeg har redegjort og dokumentert den tidlige kirkens syn på militærtjeneste i boken: En tro verd å dø for, som jeg skrev i 2012 og som er utgitt på Frihet forlag.

Sør-Korea har fått sin første kristne samvittghetsfange med mennonitisk-bakgrunn

Sang-Min Lee (bildet), er en ung sørkoreansk mennonite, som nå soner fengselsstraff fordi han av trosoverbevisning ikke kan avtjene sin verneplikt.

Det var ganske nøyaktig for ett år siden - i oktober 2013 - at Sang-Min Lee ringe politiet for å melde fra om at han av samvittighetsgrunner ikke kunne avtjene sin obligatoriske militærtjeneste. Saken kom opp for domstolen seks måneder senere, og Sang-Min Lee ble ført direkte fra rettssalen til fengselscellen. Han ble dermed den første mennoniten i Sør-Korea som må sone fengselsstraff på grunn av sin tro.

Det er avisen The Mennonite som skriver om Sang-Min Lee.

Samvittighetsfanger i Sør-Korea
Sør-Korea som lever med et konstant spenningsforhold med Nord-Korea har obligatorisk verneplikt, for alle menn i alderen 18-35 år. Det finnes ingen alternativ siviltjeneste. Som et resultat har Sør-Korea den største andelen av samvittighetsfanger i verden. I 2013 rapporterte FN's Menneskerettighetsråd at 92,5 prosent av alle verdens fengslede samvittighetsfanger befinner seg i Sør-Korea.

Det er få pasifister å finne i  Sør-Koreas kirker. De tradisjonsrike båndene til den obligatoriske verneplikten er særdeles sterk. Her gis det lite rom for selvstendige og annerledes tenkning.

Selv kommer Sang-Min Lee fra en familie som har sterke røtter i det militæret i Sør-Korea. Militærtjenesten sees nærmest på som en hellig forpliktelse, så det har derfor kostet den unge gutten ikke så rent lite å våge å trosse denne tradisjonen.

Det var gjennom å studere livene til andre kristne samvittighetsfanger at Sang-Min Lee kom frem til at han ikke kunne avtjene sin verneplikt ved å bære våpen. Han begynte å gå regelmessig i 'Grace and Peace Mennonite Church' i Seoul. Det var mens hans studerte beretningene om arrestasjonen av Jesus, og Jesu ikke-voldelige måte å møte aggressorene på, at han bestemte seg for at han ikke under noen omstendighet kunne ta livet av et annet menneske.

Er det en kristens oppgave å gi penger til israelske soldater?

Jeg har vært en Israels-venn siden jeg ble en kristen for 40 år siden. Mitt vennskap med landet og folket bygger på Bibelen. Dermed er det også ting jeg ikke kan være med på å forsvare.

Blant alle de bladene og informasjonsskrivene jeg får fikk jeg her om dagen "Maoz Israel Report", som har mye pålitelig informasjon om det som skjer i dagens Israel. Men i siste nr finner man også en artikkel som jeg undres storligen over. Her oppfordres det til å gi en pengegave for å sørge for at israelske soldater skal få nye vester, knebeskyttere, kamuflasje til å ha på hjelmer med mer. Totale kostnader pr soldat 322 USD eller totalt sammenlagt 30.180.00 USD.

Bak Maoz står en messiansk menighet i Tel Aviv, med forgreninger til USA.

Er det virkelig en oppgave for kristne å gi penger til å utstyre soldater? Jeg finner ikke noe slikt noe sted i Det nye testamente. Tvert imot finner jeg at Jesus taler om at 'salige er de som stifter fred'. Jeg finner at man ikke skal ta andres liv, men elske sine fiender.

Det er også et spørsmål om vårt Israels-vennskap i visse sammenhenger er i ferd med å ga aldeles av støvlestaftet.

Tyske mennoniter hjelper soldater med å avslutte militærtjenesten med æren i behold

Mennoniter i Tyskland gir praktisk hjelp til soldater med å finne en vei ut av militærtjenesten. En av dem er en mann som av private årsaker kaller seg JT. Far til JT ble drept i en bilulykke, og moren døde i en overdose. JT flyttet da til sine besteforeldre. Noen måneder senere døde bestemoren, og bestefaren begikk selvmord. Da var det ingen som kunne ta seg av JT. 18 år gammel lot han seg verve i det militære. Denne beslutningen skulle han komme til å angre dypt senere. Han var svært deprimert, men heldigvis traff han en mann som introduserte ham for et nettverk blant mennonitene som gir råd til de som er innrullert i de militære styrkene. Dette er et arbeid som drives av Den tyske mennonitiske fredskomiteen.

Daniel Hershberger, som står til venstre på bildet, har truffet mange med lignende historier, men kanskje ikke så ekstremt som den JT har opplevd.

"JT's historie var hjerteskjærende. Her var en mann som hadde mistet absolutt alt. Blant de andre guttene i de militære styrkene ble han introdusert for kamerater som skrøt av narkotikamisbruk, sex og bruken av enorme mengder alkohol. Men det som var verre var at de skrøt av å være drapsmenn," forteller Hershberger.

JT visste med seg selv at han stod for helt andre verdier. Takket være hjelpen han fikk fra Den tyske mennonitiske fredskomiteen, kunne han få avsluttet den tjenesten han hadde vervet seg til. De kunne også hjelpe JT slik at han fikk hjelp og oppfølgning av en psykiater.

Men JT er bare en av mange som har fått slik hjelp. Hjelpen gis også på en slik måte at de som får den, kan avslutte militærtjenesten med æren i behold.

På bildet ser vi Hershberger sammen med Marius van Hoogstraten som arbeider med dette prosjektet.