Mann ventet i 20 år på å høre om Jesus - nå er 400 kommet til tro pga hans vitnesbyrd

Ray Anker (fingert navn på grunn av sikkerhetshensyn), trodde ikke sine egne ører. Bondegutten fra Oklahoma har tilbrakt de siste to årene ute på den kinesiske landsbygda som misjonær, uten å se en eneste en komme til tro på Jesus - frem til nå.

Hendelsen du nå skal få lese om skjedde for fire år siden:

Gud hadde ledet Anker og et lite team fra Sørstatsbaptistene til en mann vi velger å kalle Salomon, som sammen med sin familie levde i en isolert fjell-landsby. De delte evangeliet med ham, og mannen gav øyeblikkelig sitt liv til Jesus! Men det var det han sa i denne forbindelsen som virkelig berørte Ankers hjerte:

"For 20 år siden forstod jeg i mitt hjerte at det finnes en Gud som er over alt. Men jeg visste ingenting om Ham. Siden har jeg bedt hver eneste dag om at Gud vil sende noen for å fortelle meg om Ham. Gud svarte på den bønnen i dag ved å sende dere til meg."

Ray Anker sier:

"Dette er nok det største øyeblikket vi har opplevd i vår tjeneste her i Kina. Gud hadde lagt dette til rette."

Umiddelbart etterpå begynte Salomon å fortelle andre om det som hadde skjedd i livet hans. Han fortalte om den eneste, sanne Gud. Seks av landsbyens innbyggere - blant annet hans kone og to døtre - kom til tro. Dette ble lagt merke til av heksedoktoren. Han truet Salomon med at han ville forbanne ham og at han så ville dø i løpet av tre dager, om han ikke øyeblikkelig holdt opp med å forkynne om Jesus. Men Salomon holdt ikke opp. Den fjerde dagen opprant og flere av landsbyens innbyggere ville vite hvordan han fremdeles kunne leve etter at heksedoktoren hadde forbannet ham.

Salomon fortalte dem om Jesus. Nå har alle i landsbyen hørt om Ham. På en dag kom 80 mennesker til tro.

Fire år senere er 400 mennesker kommet til tro på Jesus. De kommer også fra nabolandsbyene, og tre husmenigheter er plantet som et resultat av Salomons forkynnelse.

Ny studie-Bibel for de som er glad i Guds ord

Uka begynner bra! I postkassen lå et eksemplar av The MacArthur Study Bible fra gode venner i England. Nå skal jeg bruke deler av dagen til å sette meg i godstolen og bla litt og lese i denne fantastiske studie-Bibelen. Den har nesten 25.000 forklarende studienotater, mer enn 140 kart og illustrasjoner, mer enn 80.000 krysshenvisninger, en stor bibelordbok og lange, gode introduksjoner til samtlige bøker og brev i Bibelen. Dessuten er dette et produkt av genuin Bibel-troskap, fra en av vår tids mest anerkjente pastorer og bibellærere: John MacArthur (bildet). Jeg har lært å sette stor pris på denne mannens tjeneste gjennom mange år.

Det skal også bli spennende å lese den nye engelske oversettelsen - English Standard Version - for en som har brukt New King James gjennom mange år.

Flott å kunne bruke en dag i oktober med å smake litt på denne Bibelen.

Burmesiske kristne frykter ny forfølgelse etter valget

Burmesiske kristne frykter at det første valget på over 20 år om tre uker vil føre til atdet fryktede militærregimet vil rense ut alle kristne. Flere kilder mener å kunne bevise at militærjuntaen forbereder en storoffensiv mot områdene Kachin, Karen og Karenni hvor de store befolkningsgruppene av kristne befinner seg. Flesteparten av de ca to millioner kristne i Burma bor langs grensene til Thailand, Kina og India.

Det er viktig at vi husker våre kristne venner i Burma i disse dagene, og ber spesielt for valget. Vår hovedkontakt i landet kan fortelle om en svært spent situasjon. Uvær skapte i går store problemer i deler av Burma og førte til store ødeleggelser. En av evangelistene som arbeider for vår hovedkontakt mistet huset sitt og alt han eide i tyfonen. I dag forsøker pastor Thaung Ngaih Lian å komme frem til området hvor evangelisten befinner seg med ris og vann. Tyfonen ødela nemlig vannforsyningen.

Jeg kommer tilbake til mer informasjon om det burmesiske valget når det nærmer seg.

Sann Gud og sant menneske

Fordi vi lever så løsrevet fra historien er det lett å tro at de problemstillingene vi står overfor er vi ganske alene om. Enkelte ser også ut til å mene at vi som lever i dag vet så mye mer enn de som levde før oss.

Da er det godt å lese kirkehistorie! For når man så gjør finner man ut at andre har tenkt og skrevet om mye av det vi kjemper med, er kamper allerede vunnet. En av dem som kjempet en slik kamp, og vant, er Maximus bekjenneren.

Maximus bekjenneren, eller Maximus teologen eller Maximus av Konstantinopel, som han også ble kalt, var munk, teolog og forfatter. Født sannsynligvis i 580 og død i 662.

Det var en av vennene til Maximus som gav uttrykk for noe som er blitt kalt monoteietismen, som er en del av den kristologiske læren - det vil si: læren om Kristus. Maximus ble dratt inn i kontroversen rundt disse spørsmålene og ble av de som støttet den kalkedonske posisjonen. Denne går ut på at Jesus både hadde en guddommelig og en menneskelig vilje. Har dette noen stor betydning?

Ja, opplagt! Om Kristus ikke hadde blitt fullstendig menneske - om Han bare hadde hatt en guddomelig vilje og ikke en menneskelig - ville ikke frelsen lenger være mulig.

Jeg sitter og tenker på Kristus hymnen i Filipperbrevet kapitel 2:

" 6 Han var i Guds skikkelse
og så det ikke som et rov
å være Gud lik,

7 men ga avkall på sitt eget,
tok på seg tjenerskikkelse
og ble mennesker lik.

Da han sto fram som menneske,

8 fornedret han seg selv
og ble lydig til døden, ja, døden på korset."

Stadig må vi vende tilbake til inkarnasjonens store under: Gud kommet i kjød. Det forandrer alt. Det heter slik i 1.Tim 3,16, en av de tidlige trosbekjennelsene:

"Samstemt bekjenner vi at gudsfryktens mysterium er stort.
Han ble åpenbart i kjøtt og blod,
rettferdiggjort i Ånden,
sett av engler,
forkynt for folkeslag,
trodd i verden,
tatt opp i herlighet."

Jesus - sentrum for vår tro og vår måte å lese Bibelen på

Jeg får stadig spørsmål om hva anabaptister, og særlig "moderne" anabaptister, står for. I denne artikkelen vil jeg visse til kjerneverdiene i en anabaptistisk trosoverbevisning, som er disse tre:

1. Jesus er sentrum for vår tro.
2. Fellesskap er sentrum for våre liv.
3. Forsoning er sentrum for vårt arbeid.

Alt må sees i lys av Jesus. Jesus er vårt eksempel, lærer, venn, forløser og Herre. Han er livets kilde, det sentrale referansepunkt for vår tro og vår livsstil, for vår forståelse av hva menigheten er og for vårt engasjement i samfunnet. Vi hengir oss til å følge Ham like mye som vi tilber Ham.

Jesus er selve sentrum i Guds åpenbaring. Vi har hengitt oss til en Jesus-sentrert tilnærmelse av Bibelen og til trosfellesskapet som den primære kontekst i hvilken vi leser Bibelen og forsøker å tilegne oss hva dette innebærer for et liv i etterfølgelse.

Fra de tidlige anabaptistene kan vi lære at Bibelen trenger å bli tolket med Kristus som sentrum. Hele Skriften skal leses og tolkes i Jesu ånd. Dette betyr at noen ganger overgår Jesu ord ting som tidligere er blitt sagt i Guds ord. "Dere har hørt det er sagt, men jeg sier dere..." Vi ser dette også i Hebreerbrevet:

"Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord." (Hebr 1,1-3a)

Jesus er herre over Skriften. Jesus er den endelige åpenbaring av Gud og selve åpenbaringen og autoriteten for hvordan vi skal leve våre daglige liv. En har sagt det slik:

"Hvis alt det Bibelen gjør er å introdusere meg til Jesus Kristus, holder det!"

Det er sant.

1000 mullaher og imamer har kommet til tro på Jesus

10.000 lærere, geistlige og mullaher har fått kjennskap til evangeliet om Jesus de siste 10 årene i Vest-Afrika. 1000 av disse har kommet frem til en personlig tro, og 500 av dem igjen har gjennomgått disippeltreningsopplegg. 58 tidligere mullaher og imamer deler aktivt sin tro på Jesus med andre.

Disse svært positive og oppsiktsvekkende nyhetene fremkom på Lausanne-kongressen i Cape Town som pågår nå. En tidligere muslim, hvis navn man av sikkerhetsmessige årsaker må holde hemmelig, og som er en av lederne i dette evangeliske arbeidet, delte denne informasjonen med de 4000 kongressdeltagerne. Denne mannen, som selv er vokst opp i en muslimsk sammenheng i Afrika, synes mange kristne er altfor fryktsomme og tilbakeholdne med å dele evangeliet med muslimer. Daniel, som vi velger å kalle ham, sa blant annet:

"Kristne er ulydige og fryktsomme og vegrer seg for å dele evangeliet selv om Den Hellige Ånd har arbeidet med muslimenes hjerter og gjort dem åpne og motagelige for Jesus. De venter på at noen skal fortelle dem de gode nyhetene."

Daniel ledet nylig et medlem av en sharia-domstol til tro på Jesus. Etter sin omvendelse ble denne mannen utsatt for grusom forfølgelse. Likevel har denne tidligere sharia-dommeren ledet over 100 muslimer til Jesus!

"Selv om han skulle bli drept med det første, tenker han hele tiden på nye måter han kan nå muslimer med evangeliet," forteller Daniel.

Daniel får stadig telefoner fra Mekka, Medina, Iran, og fra lokale Hisbollah grupper som vil høre om Jesus.

"Vi trenger å være lydige mot Jesu misjonsbefaling og gå," sier Daniel.

Nytt menighetslokale reises i Burma - menigheten ber om vår forbønn

Sakte, men sikkert, reises bygget som skal bli til det nye menighetslokalet til baptistkirken vi har kontakt med i Burma. Menighetslokalet er sårt tiltrengt for en menighet i vekst. Forunderlige ting har skjedd her den siste tiden, både av helbredelser og hos mennesker som er kommet til tro på Jesus. En av de som kraftig har forfulgt denne menigheten, kom nylig til tro og ble døpt. Jeg har skrevet om ham på bloggen tidligere.

Pastor Thaung Ngaih Lian forteller at de nå er i stort behov av økonomisk støtte for å kunne fullføre menighetslokalet. Som vi ser av bildet er byggingen godt i gang.

"Vær så snill å be for oss," er pastor Lians inderlige oppfordring til oss.

Menighetslokalet blir i to etasjer, hvor første etasje skal benyttes av den voksende søndagsskolen, og andre etasjen skal være samlingssal for menigheten.

La oss stå sammen med vennene i Burma om at de må lykkes.

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 7

Onde og forvillede falske profeter er ikke hovedkilden til feilaktig åpenbaring blant Guds folk i dag. Disse falske profetene har vi i blant oss, og de vil også øke i antall i årene som kommer. For frafall fra troen vil kjennetegne endetiden. Men hovedproblemet vi har i dag, kommer fra oppriktige mennesker, som som legger til sin egen innsikt, til det som i utgangspunktet var autentisk, Gudgitt åpenbaring. De legger noe til det profetiske budskapet ved å hente ting fra sin egen psyke, hjerte, følelser, bekymringer eller sympati. Jeg var på et møte for en del måneder siden da en mann reiste seg opp og frambar et "profetisk" budskap. Det var ikke vanskelig å høre at mye av det han sa kom fra eget bryst. Han refset menigheten så det holdt, fordi den ikke hadde hørt på hva han hadde sagt lenge!

Men ikke alle "profetiske" budskap er like opplagt kjødelige.

Nå er det også en annen side vi skal huske på: Jeg har sitert 1.Tess 5,21 flere ganger nå. Der står det at vi skal prøve alt, men så står det også at vi skal holde fast på det gode. Nå kan det hende at noe av det som kommer frem i profetiske budskap faktisk er støtende. Ikke støtende på den måten at det som sies er feil, men det kan være støtende mot vår egen stolthet og de som sies kan avsløre vår egen frykt. Dette er et ikke uvesentlig poeng når vi skal bedømme profetiske ord. Skal Herren få tale til oss må vi være villig til også å miste ansikt og bli ydmyket!

Jeg synes "testen" til Roger Olson ved Bethel College har mye for seg:

1. Hvis en profeti fremhever Kristus og ikke profeten, kan den være holdbar.

2. Hvis en profeti er i tråd med evangeliets budskap og i samsvar med skriftene i Det nye testamente, kan den være holdbar.

3. Hvis en profeti ikke fremmer åndelig elitetenkning eller skisma (spilttelse), kan den være holdbar.

4. Hvis en profeti ikke opphøyer noen på en slik måte at dette mennesket blir æret, kan den være holdbar.

(fortsettes)

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 6

Apostelen Johannes skriver:

"Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden." (1.Joh 4,1-3)

Vi må alltid prøve profetiske budskap, for profetiske budskap likt alle andre nådegaver, gis gjennom feilbare mennesker. Gud har valgt å gi profetiske ord til menigheten gjennom ofte umodne, skrøpelige kar. Slike budskap vil derfor alltid bære med seg elementer av det menneskelige. Jeg anbefaler at slike profetiske budskap skrives ned, eller tas opp på bånd, slik at det er mulig å prøve dem i ettertid. Som jeg har skrevet tidligere er det forskjell på de profetiske budskap som er nedfelt i Bibelen, og de som gis gjennom den profetiske nådegaven. De profetiske budskapene i Bibelen er 100 prosent ufeilbarlige. Den profetiske nådegaven fungerer altså ikke på samme presisjonsnivå. Det er det viktig å huske på når man mottar slike budskap. De profetiske budskap som er gitt oss i Bibelen har Gud selv satt sitt godkjenningsstempel på. Det heter i 2.Pet 1,19:

"Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter. Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud." (2.Pet 1,19-21)

At profetiske budskap alltid skal prøves, finner vi flere steder i Guds ord, som f.eks her i 1.Kor 14,29:

"La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det."

Legg nøye merke til hva som står her. Det er ikke den som gir det profetiske ordet som skal prøve dets innhold! Det er menigheten.

Dette synes å skje i svært liten grad i noen sammenheng jeg har vært. Når slike budskap gis blir det som regel bare stille rett etterpå, og møtelederen er som oftest svært usikker på hvordan han skal gå videre i møtet. Her trengs det endringer av vår praksis.

Det andre vi skal legge merke til er det som står i 1.Tess 5,21:

"... men prøv alt og hold fast på det gode."

Her ser vi tydelig det menneskelige elementet spiller inn. Alt som sies er altså ikke nødvendigvis noe som er fra Den Hellige Ånd. Man skal beholde det som er godt, og la det andre ligge.

(fortsettes)

Ukrainske småbrukere får hjelp fra anabaptister i Canada

Det skjer spennende ting i Ukraina. Et femårig prosjekt til en verdi av 10 millioner amerikanske dollar, støttet av Mennonite Economic Developement Associates og Canadian International Developement Agency, gjør det mulig for 5000 ukrainske bønder å drive småbruk på tidligere kolletivbruk. Noen av disse småbrukene var tidligere eid av anabaptister, men ble tvangsmessig lagt under de kommunistiske kollektivbrukene. Nå skapes det nytt liv for ukrainere. Mer enn 100 gjester (bildet) fra ulike mennonitkirker i Canada og USA besøkte Ukraina tidlig denne måneden, blant annet for å se steder som er knyttet til historien til anabaptister i Ukraina.

Siden 1995 har 3000 turister fra Canada og USA hatt muligheten til reise nedover Dnieper elva for ta del i historien til mennonitene som slo seg ned i to store bosetninger i Ukraina og på Krim halvøya fra 1789 til etter etter Bolsjevik-revolusjonen i det 20 århundre. Besøket har også inkludert de nye bondegårdene som nå får pengestøtte fra mennonitenes utviklingsfond.

Som tidligere nevnt på bloggen har mennonitene også arbeidet mye med å sette i stand det gamle mennonitesenteret i det tidligere Halbstadt, nå kalt Molochansk. Dette huset var tidligere en jenteskole. Dette senteret så dagens lys etter at en gruppe mennoniter kom hit på besøk rett etter Ukraina ble et fritt land tidlig på 1990-tallet. De ble slått av hvor mange fattige mennesker som bodde her. På det rehabiliterte senteret drives det nå ulike aktiviteter. Blant annet gis det gratis medisinsk hjelp til stedets mange fattige pensjonister og funksjonshemmede samt undervisningsopplegg for barn og ungdom.

Baptistmenighet med et stort hjerte for de fattige i New York

Metro Baptist Church i New York er verken stor eller har noe iøyenfallende vakkert kirkebygg. Men den lille menigheten har likevel en innflytelse langt ut kirkeveggene og nabolaget som er Hells Kitcthen. For i New York er menigheten kjent for sitt veldedighetsarbeid og for å være et fellesskap hvor det å tjene andre er satt i høysetet. En stor inspirator for menigheten er den nå for lengst avdøde baptist-teologen Walter Raushenbusch. Han var i sin tid pastor for en lignende baptistmenighet bare noen kvartaler unna.

Medlemmer av menigheten og støttespillere fra hele USA kom sammen 9.-10. oktober for å feire 15 års jubileet til Raushenbusch Metro Ministries (RMM), en orgaisasjon nært knyttet til menigheten.

I 1886 kom Raushenbush - en begavet og talentfull ung student fra Rochester Theological Seminary, til Second German Baptist Church, for å bli menighetens nye pastor. Nabolaget - som hadde fått tilnavnet Hells Kitchen - var preget av fattige immigranter. Å tjene de fattige ble den store utfordringen for Raushenbusch. Lik mange protestantiske ledere på den tiden fokuserte han på personlig gudfryktighet. I møtet med de fattige og underpriviligerte gruppene ble hans horisont kraftig utvidet. En av de problemstillingene han reiste var denne:

"Hva betyr det å være pastor når barna i nabolaget dør fordi foreldrene ikke har råd til å kjøpe medisiner?"

Metro Baptist Church har fulgt opp dette med å engasjere seg sterkt i sosialt arbeid. Blant annet tilbyr menigheten leksehjelp (det lille bildet) til barna som bor i dette området. Hit kan de komme etter skolen og få et måltid mat, og samtidig finne noen som kan hjelpe dem med leksene. Menigheten driver også med klesutdeling (det store bildet). I tillegg til dette drives en rekke sosiale tilbud. 1.300 mennesker får regelmessig hjelp gjennom menighetens ulike program, som 500 frivillige tar del i. Flere menigheter rundt om i USA sender team til Metro Baptist Church for å hjelpe dem i dette arbeidet.

Barneblad skaper interesse for Jesus i Bolivia

Leser du bibelhistorier for barna dine, eller barnebarna dine? Det er en fantastisk måte å lære dem om Bibelen. Her kan du lese om noen barn som får høre om Gud på denne gode måten:

11 år gamle Frantz Neufeld (bildet) forsøker å holde tårene tilbake når han forteller om bibelhistoriene hans mor forteller ham og hans søsken. Han er eldstemann av i alt seks søsken, som bor sammen med mor og far, Sara og Heinrich Neufeld i en anabaptistisk koloni 30 mil sør for Santa Cruz i Bolivia. Favorittskikkelsen fra Bibelen er for tiden Josef:

"Josef må ha vært veldig ensom. Det jeg liker best med historien er at han kommer tilbake til familien sin og at alt blir bra til slutt."

Hans mor, Sara Neufeld, synes det er flott å lese bibelhistorier for barna:

"Barna elsker å få disse historiene fortalt for seg. Det er så interessant for dem. Noen ganger gråter de, og ber meg lese mer!"

Sara Neufeld forteller at også hennes foreldre leste slike historier for henne, og nå vil hun gi arven videre til sine barn. Historiene henter hun fra "Das Blatt für kinder und Jugend" (Bladet for barn og ungdom), et 32 siders magasin publisert månedlig av Die Mennonittische Post Ministries.

"Jeg har lest hvert eneste nr siden det begynte å komme ut i 1989, da det første nr kom ut."

Bladet kommer ut i 12.000 eksemplarer, hvorav 2.100 blir distribuert i Bolivia.

The Swift Current Colony i Bolivia ble grunnlagt i 1968 av familier fra Swift Colony i Mexico. Den anabaptistiske kolonien har vokst til 20 landsbyer. Kolonistene er etterkommere av pionerer fra Ukraina som først flyttet til Manitoba i Canada på 1870-tallet. De ble medlemmer av Old Colony Mennonite Church, offisielt kjent som Reinlaender Mennoniten Gemeinde.

Bror Alois av Taize besøkte St.Georg kapellet

Bror Alois (bildet), som er den nye lederen for den økumeniske kommuniteten Taize, var som kjent på besøk i Norge i september. Det som var ukjent for meg var at ikke bare var i Oslo, men også besøkte St. Georg kapellet i Neiden (bildet), bygget i 1565 av russiske monker som drev misjonsarbeid blant skoltesamene. På den siste søndagen i august deltok han på en utendørs gudstjeneste i Neiden.

Bror Alois er opprinnelig fra Tyskland, men har vært fransk statsborger siden 1984. Han ble født i 1954 i Bavaria, men vokste opp i Stuttgart. Etter å ha besøkt Taize ved flere anledninger, arbeidet han som frivillig hjelper, før han mottok kommunitetens bønnekappe i 1974. Siden da har han hele tiden bodd i Taize.

Først som frivillig, senere som medlem av kommuniteten, besøkte bror Alois land i Sentral- og Øst-Europa for å styrke og støtte trosbrødre som da levde under det kommunistiske regimet.

Bror Alois ble valgt til bror Rogers etterfølger i forbindelse med Taize-kommunitetens rådsmøte i januar 1998, men allerede i 1978 hadde bror Roger sett ham ut som sin etterfølger. Bror Alois er spesielt interessert i musikk og liturgi, men bruker også mye av sin tid i samtaler med de tusenvis av ungdommer som kommer til Taize hvert år.

Titusener av muslimer kommer nå til tro på Jesus i Iran

Titusener av muslimer kommer nå til tro på Jesus, sier iransk pastor.

Sam Yeghnazar, grunnleggeren og lederen av Elam Ministries, kunne dele disse svært gode nyhetene på Lausanne-kongressen i Cape Town i går. Det var omkring 500 iranske kristne da den første Lausanne-kongressen ble arrangert i 1974. Men i løpet av de siste 30 årene har flere muslimer kommet til tro enn på de siste 1300 årene!

"Iran er i dag et stengt land med utallige åpne hjerter," sa Yeghnazar i sin tale, og la til: "Dette er den mest åpne nasjonen for evangeliet i hele verden. Titusener av iranere vender seg nå til Jesus. De er sviktet av regjeringen, de er deprimerte med tanke på framtiden, men når de møter Jesus blir de totalt forvandlet. De begynner å tale om Jesus på markeder og torg. Hele familier kommer nå til tro."

For to uker siden ble to av Yeghnazars medarbeidere fengslet. I løpet av en uke hadde disse to ledet seks mennesker til tro på Jesus.

Tiden er virkelig inne til å be for Iran om en gjennomgripende vekkelse i hele nasjonen.

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 5

Vi skal nå se litt nærmere på den nådegave som Bibelen omtaler som "gave til å prøve ånder" (1.Kor 12,10) I den nye reviderte oversettelsen av NT oversettes dette med "bedømme ånder".

Ordet "prøve" eller bokstavelig "prøving" kommer fra det greske ordet "diakrisis", som betyr: bedømmelse, skjelning mellom, prøving, - av ordet diakriono som betyr dømme, prøve, gjøre forskjell på. Det finnes vel knapt nok noen nådegave vi trenger mer i dag enn denne! Bibelen sier: "Slukk ikke Ånden, forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det gode." (1.Tess 5,19-21) I Ord 16,2 leser vi følgende: "Alle en manns veier er rene i hans egne øyne, men Herren veier åndene."

Visse mennesker er begavet med en åndelig klarsynthet som ikke har med ervervelse av boklig kunnskap å gjøre, eller med noe man er uttrustet med fra naturens side. Nådegaven gjør blikket uforvillet og forstanden klar hos dem som gjennom Guds nåde renses og som har oppøvd åpenhet for Den Hellige Ånd. Det er interessant å merke seg at hos ørkenfedrene og hos de russiske staretsene - som den hellige Serafim av Sarov (bildet) - var denne gaven særskilt utviklet. Disse brukte sjeldent ordene "så sier Herren", eller "Gud har vist meg" - men ordene deres rommet og rommer fremdeles en innsikt og en visdom som er ervervet gjennom et rikt liv med Gud. Derfor fikk de også være til stor hjelp for de mange som kom for å søke deres råd.

Det er med denne bakgrunn vi nå skal se nærmere på denne nådegaven.

(fortsettes)

Søster Abraham - dansk nonne som setter djupe spor etter seg

Jeg vet ikke om navnet, Kirsten Stoffregen Pedersen, sier deg noe? Kanskje du har hørt om søster Abraham (bildet)? Den danskfødte nonnen som har bodd i Jerusalem i en enkel hytte oppe på Oljeberget, siden 1967? Søster Abraham er en meget lærd dame. Hun har studert hebraisk litteratur og semittisk filologi ved Universitetet i København, og snakker foruten hebraisk også arabisk, syrisk og arameisk. Tilsammen snakker hun 16 språk! Hun er spesialist på den etiopisk ortodokse kirke - og så maler hun ikoner, som hun selger for å gi pengene til de fattige. Slike mennesker fascinerer meg.

Nå har rukket å bli 78 år gammel. 19 år gammel valgte hun å bli nonne og leve resten av livet i bønn, kontemplasjon og tilbaketrukket. Først som birgittinernonne, men de siste 50 årene, som bare seg selv! Og det holder. De som treffer henne møter et menneske som setter djupe spor etter seg i andres liv - bare ved hennes blotte tilstedeværelse.

Til daglig bor hun i et kloster på toppen av Oljeberget, men hun reiser også tilbake til Danmark innimellom. Temperaturen i hennes lille hytte kommer ikke opp i mer enn 16-17 grader når det er på det kaldeste i Israel, og da blir det litt for vanskelig for en dame i hennes alder. Så på den strengeste tiden på året hva kulde angår oppholder hun seg i Danmark.

Etter 11 år i Vadstena kloster brøt hun ut av Birgitiner-ordenen. Etter å ha vært tre år i Danmark, bestemte hun seg for å reise til Israel. Hennes far hadde etterlatt henne en arv på 4000 kroner. Det var alt. Så dro hun. Hun bor nå i tilknytning til et benediktinerkloster og deltar innimellom i en gresk-katolsk messe. Hun sier: Jeg vil helst bare bli kalt kristen. Søster Abraham er nemlig svært økumenisk anlagt, og så er hun fascinert av Bibelens land. Fremdeles underviser hun etiopiske nonner og munker i hebraisk, engelsk, verdenshistorie, men har også hatt tid til å ta en magistergrad i etiopiske studier ved siden av en dokorgrad i bibelvitenskap ved det hebraiske universitetet.

Foto: Kristeligt Dagblad/Søren Steffen.

Kommer rike mennesker til himmelen? Del 4

Jeg glemmer henne ikke. Det skjedde i byen Pskov, som ligger sør for St.Petersburg, for noen år siden. Jeg skulle undervise ved pinseunionens bibelskole, og samtidig besøke menigheter i området rundt Pskov. Vi bodde hos viseborgermesteren. Han drev med utleie. Det var ikke mange andre stedene vi kunne bo den gangen. Huset var svært lukseriøst, ikke bare etter russiske forhold. Rundt huset var flere andre luksusboliger i ferd med å reises. Litt nedfor eiendommen til viseborgermesteren stod det et falleferdig hus. Det var en rønne, rett og slett. Hver morgen la jeg merke til en gammel kvinne som kom ut. Hun var krumbøyd. Det harde livet for å overleve hadde satt sine spor. Hver dag gjorde hun det samme. Hun gikk ut på sin lille gårdsplass, stilte seg med hodet vendt mot en gammel ortodoks kirkeruin og bøyde seg til jorden flere ganger - og korset seg. Så gikk hun sakte tilbake til den gamle, skakke rønna. Hennes ringe bolig sto i skarp kontrast til viseborgermesterens vakre og svært kostbare hus, hvis eiendom var rammet inn av en høyt gjerde. Da jeg kom tilbake noen år senere var rønna revet. Jeg aner ikke om kvinnen fortsatt levde.

Men når jeg så henne kom ordene fra Jakob 2 til meg med full tyngde, og hun ble et levende og konkret eksempel på ordene vi kan lese der:

"Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk. 2 Sett at det kommer to menn inn i forsamlingen deres, den ene i staselige klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær. 3 Så legger dere merke til ham med de staselige klærne og sier: «Vær så god, her er en god plass!» men til den fattige: «Du kan stå der», eller: «Sett deg her ved føttene mine!» Om det bare er ham med de staselige klærne dere bryr dere om, 4 har dere ikke da skapt et skille blant dere? Er dere ikke blitt dommere med onde tanker? 5 Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham? 6 Men dere har foraktet den fattige! Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere fram for retten? 7 Og er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere?" (Jak 2,1-7)

Jeg har tenkt mye på den gamle damen i årene etterpå. Og ordene fra Jakob 2 vil ikke slippe taket i meg. Jeg ble uvel den gangen av å bo hos viseborgermesteren. Det var forferdelig å se uretten mot de fattige, og de nyrike russernes grådighet.

Nattverd og sykdom

Søndag 3. oktober ble en spesiell dag for meg. Natt til lørdag ble jeg veldig dårlig, og jeg måtte hentes i sykebil og kjøres til sykehuset. Jeg kom hjem fra sykehuset litt utpå dagen. Det var en omskakende opplevelse, og med ett ble livet ganske skjørt.

På søndag deltok jeg i gudstjenesten i Toten Frikirke på Raufoss. Denne søndagen ble det feiret nattverd, og nattverdfeiringen denne søndagen ble for meg veldig sterk. Kristus kom meg nær i brødet og vinen, og i fellesskapet med de andre troende. Nattverden har alltid betydd mye for meg, men denne søndagen var det plutselig så veldig viktig for meg å ta del i det hellige måltidet. Jeg var sårbar. Tårene kom så lett, ikke minst i djup takknemlighet for livet.

Ennå sitter denne nattverdfeiringen i kroppen, i sinn og tanker og følelser:

"Ta imot og spis! Dette er min kropp..."

"Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt."

Lovprisningen, bønnene, evangelielesningen, fellesskapet - alt dette skapte noe der og da, som gav meg hvile midt i det kaos av følelser som sykdommen innebar disse dagene. Noen ganger trenger vi noe helt konkret å gripe tak i. Brød og vin er konkret, og når blikket festes på Han som er oppstanden for oss, da blir mysteriet med ett litt mer forståelig.

Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 4

Her følger flere av de tingene du kan prøve profetiske budskap eller åpenbaringer på:

7. Om ordet forutsier noe som skal skje i fremtiden, blir det da oppfylt?

I 5.Mos 18,20-22 leser vi følgende: "Men den profet som i overmot drister seg til å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø. Kanskje du sier ved deg selv: Hva skal vi kjenne det ord på som Herren ikke har talt? Når det ordd profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham."

Alle åpenbaringer som forutsier fremtidige hendelser må finne sted, om dette skal være et ord fra Herren, med noen få unntak. Disse unntakene kan være:

1) En persons vilje kan være involvert.

2) En omvendelse kan finne sted. Et eksempel på dette er de profetiske ordene som ble gitt om Ninive. De gikk ikke i oppfyllelse, fordi folket omvendte seg.

3) Det kan ta mange år før et profetisk ord går i oppfyllelse. Et eksempel på dette er de messianske profetiene, som det tok hundrevis av år før de ble oppfylt.

Det er her også viktig å legge til at det er en viss forskjell på de profetiske ord som er gitt oss i Guds ord, og profetiske ord gitt gjennom mennesker i dag. De profetiske ordene som er nedskrevet i Bibelen er ufeilbarlige. Profetiske ord gitt gjennom mennesker vil alltid inneholde en viss del av dem selv. Det menneskelige element vil alltid være til stede.

(fortsettes)

Kreftsyk araber opplever helbredelse i Nasaret

Hjemmet til Jesus - Kongen, baptistmenigheten i Nasaret, som er vår samarbeidspartner i Israel, jubler om dagen! Onkelen til menighetens pastor, Saleem Shalash - eller Ordets tjener, som han kalles - er blitt helbredet fra kreft.

Jeg snakket med Saleem Sahlash sent i går kveld. Begeistret kunne han fortelle om underet menigheten har opplevd. Saleems onkel har vært diagnostisert med kreft på to steder. Han er medlem av Hjemmet til Jesus - Kongen. For noen dager siden ble han salvet og bedt for under en gudstjeneste av Saleem Sahlash. Menigheten ba inderlig til Gud for ham i 10 dager.

I går var han på sykehuset for å foreta en CT scan. På den måten ville legene bedre kunne lokalisere hvor kreften satt. Det var knyttet stor spenning til denne undersøkelsen. Etter at CT undersøkelsen var gjennomført satte legen seg ned med Saleem's onkel.

"Du kan reise hjem. Vi finner ikke spor av kreften. Kroppen din er helt ren," var den fantastiske beskjeden han fikk!

"I morgen skal vi feire i menighetslokalet vårt," forteller Saleem Shalash begeistret.