Bibelmeditasjon: Den fattige Kristus

Kristus byttet himmelen mot en stall, Han skrev i støvet som vinden feide vekk, han døde på en lånt trestamme, kroppen Hans ble lagt i en lånt grav.

"Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom." (2.Kor 8,9)

Hjertets fattigdom og rikdom

Fattigdom er hjertets kvalitet som får oss til å forholde oss til livet, ikke som en eiendom som skal forsvares, men som en gave som skal deles. Fattigdom er den stadige viljen til å si farvel til i går og gå videre til nye, ukjente opplevelser. Fattigdom er den indre forståelsen av at timer, dager, uker og år ikke tilhører oss, men er de milde påminnelsene om vårt kall til å gi, ikke bare kjærlighet og arbeid, men selve livet, til dem som følger oss og vil ta vår plass. Han eller hun som bryr seg, blir invitert til å være fattig, for å fjerne seg fra illusjonene om eierskap og for å skape rom for den som leter etter et sted å hvile. Paradokset i omsorg er at fattigdom er en god vert. Når våre hender, hoder og hjerter er fylt med bekymringer, bekymringer og bekymringer, kan det knapt være noe sted igjen for den fremmede å føle seg hjemme.

Henri J. M. Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

De fattiges fellesskap

"Det finnes mange former for fattigdom: økonomisk, fysisk, emosjonelt, psykisk og åndelig fattigdom. Så lenge vi først og fremst relaterer til hverandre velstand, helse, stabilitet, intelligens og styrke, kan vi ikke oppleve sant fellesskap.

Fellesskap er ikke en talentkonkurranse der vi får andre til å få hakeslepp av vår begavelse. I fellesskapet bekreftes og aksepteres vår fattigdom, ikke som noe som vi må lære oss til å leve med så godt vi kan, men som en kilde til nytt liv.

Hvert levende fellesskap i en eller annen form - familie, forsamling, 12-stegs-program eller en annen gruppe - utfordrer oss til å møtes i fattigdom, i tro på at vi der kan oppleve vår rikdom."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Livets spiritualitet

"Når vi begynner å hjelpe de svake og de fattige slik at de kan reise seg begynner vi alle å endre oss. De som har makt og de som er rike vil begynne å bli mer ydmyke, og de som er i ferd med å reise seg vil legge bak seg deres behov for å være offer, deres behov for å være sinte og deprimerte ...

Dette er livets spiritualitet, den som hjelper mennesker til å reise seg og ta sin plass. Det er ikke en dødens spiritualitet. 

Jesus ønsker at de som er blitt knust skal reise seg og at de som har makt skal oppdage at det finnes en annen vei, en vei hvor vi deler og viser medlidenhet."

- Jean Vanier (bildet) i Living Gently in a Violent World, side 71-72. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Å stole på jordisk rikdom eller Gud

Historien om den rike unge mannen som kommer til Jesus for å spørre om hva han skal gjøre for å arve evig liv, har alltid berørt meg så sterkt. Og av ulike årsaker.

Når vi leser historien, slik den f.eks er gjengitt hos Markus, så blir vi vel kanskje mest opptatt av at den rike unge mannen ikke klarer å gi opp sin store rikdom og velger den, fremfor Jesus.

Men den virkelige tragedien er ikke dette. Den virkelige tragedien for den rike unge mannen er at han gikk glipp av noe både han og Jesus lengtet etter, nemlig muligheten for å utvikle en djup og nær relasjon. Historien handler ikke så mye om atskillelse men heller om et spørsmål om det å stole helt og fullt på noen og følge kjærlighetens stemme.

Atskillelsen er bare en konsekvens av at man binder seg til noe større. Hvem ville bekymre seg om noen få eiendeler når man er invitert til en nær relasjon til Overflodens Herre som gir mer fisk enn vi kan fange og mer brød enn vi klarer å spise?

Jeg har ofte tenkt på hva som ville ha skjedd om den rike unge mannen hadde valgt å følge Jesus. Ville han ikke da ha blitt et håp for tusenvis av andre unge menn i samme situasjon som setter sin lit til sin jordiske rikdom? Nå trer han ut av den hellige historien og vi hører aldri noe mer om ham! Hvilket tap!

Å følge kjærlighetens stemme som kaller oss, steg for steg - å stole på at Gud vil gi oss alt vi trenger - er den store utfordringen. Men følger du den vil du aldri noensinne bli skuffet.

David sier det slik i Salme 37:

"Jeg har vært ung og blitt gammel, men jeg har ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød." (v.25)

Kommer rike mennesker til himmelen? Del 4

Jeg glemmer henne ikke. Det skjedde i byen Pskov, som ligger sør for St.Petersburg, for noen år siden. Jeg skulle undervise ved pinseunionens bibelskole, og samtidig besøke menigheter i området rundt Pskov. Vi bodde hos viseborgermesteren. Han drev med utleie. Det var ikke mange andre stedene vi kunne bo den gangen. Huset var svært lukseriøst, ikke bare etter russiske forhold. Rundt huset var flere andre luksusboliger i ferd med å reises. Litt nedfor eiendommen til viseborgermesteren stod det et falleferdig hus. Det var en rønne, rett og slett. Hver morgen la jeg merke til en gammel kvinne som kom ut. Hun var krumbøyd. Det harde livet for å overleve hadde satt sine spor. Hver dag gjorde hun det samme. Hun gikk ut på sin lille gårdsplass, stilte seg med hodet vendt mot en gammel ortodoks kirkeruin og bøyde seg til jorden flere ganger - og korset seg. Så gikk hun sakte tilbake til den gamle, skakke rønna. Hennes ringe bolig sto i skarp kontrast til viseborgermesterens vakre og svært kostbare hus, hvis eiendom var rammet inn av en høyt gjerde. Da jeg kom tilbake noen år senere var rønna revet. Jeg aner ikke om kvinnen fortsatt levde.

Men når jeg så henne kom ordene fra Jakob 2 til meg med full tyngde, og hun ble et levende og konkret eksempel på ordene vi kan lese der:

"Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk. 2 Sett at det kommer to menn inn i forsamlingen deres, den ene i staselige klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær. 3 Så legger dere merke til ham med de staselige klærne og sier: «Vær så god, her er en god plass!» men til den fattige: «Du kan stå der», eller: «Sett deg her ved føttene mine!» Om det bare er ham med de staselige klærne dere bryr dere om, 4 har dere ikke da skapt et skille blant dere? Er dere ikke blitt dommere med onde tanker? 5 Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham? 6 Men dere har foraktet den fattige! Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere fram for retten? 7 Og er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere?" (Jak 2,1-7)

Jeg har tenkt mye på den gamle damen i årene etterpå. Og ordene fra Jakob 2 vil ikke slippe taket i meg. Jeg ble uvel den gangen av å bo hos viseborgermesteren. Det var forferdelig å se uretten mot de fattige, og de nyrike russernes grådighet.

Kommer rike mennesker til himmelen? Del 3

Du lurer kanskje på hva et bilde av dåpen har med emnet jeg nå skriver om. Vent skal du se!

Evangelisten Markus gjengir Jesu lignelse om såmannen i det fjerde kapitlet av sitt evangelium. Jesus forteller om det som blir sådd tornebusker, og forklarer så i vers 19 hva dette symboliserer:

"De hører ordet, men dette livs bekymringer, RIKDOMMENS BEDRAG OG LYSTEN PÅ ALLE ANDRE TING kommer inn og kveler ordet." Legg merke til hvordan Jesus omtaler rikdommen: som et bedrag. Hva var det Jesus ble fristet med av djevelen? " ... alle verdens riker og deres herlighet..." (Matt 4,8)

Så til dåpen. I mai 1939 holder den kjente husmenighetslederen Watchman Nee en dåpspreken. Han kaller den "En verden under vann". Det er et veldig interessant innspill i forståelsen av dåpens innhold: dåpen symboliserer det endelige bruddet med verdenssystemet.

Hvem står bak verdenssystemet?

Det er viktig å skille mellom det Gud har skapt, nemlig jorden, og verdensystemet. I Efeserbrevet beskriver apostelen Paulus djevelen på denne måten: "Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder. Dere levde o dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige ..." (Ef 2,1-2)

Bak dette verdenssystemet hersker den onde. Det er derfor apostelen Johannes formaner oss:

"Elsk ikke verden, heller ikke det som er i veden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. For alt som er i verden - kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier - det er ikke av Far, men av verden. For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid." (1.Joh 2,15-17)

Når vi lar oss døpe på bekjennelsen av vår tro, så er det samtidig et endelig brudd med dette verdenssystemet. Og det betyr også et brudd med rikdommens bedrag. En kristen kan ikke sette sin lit til denne verden. Jesus advarer oss kraftig mot å samle oss skatter på jorden. Vi skal samle oss skatter i himmelen. Hvilke skatter er det? Mennesker. Intet annet.

Vi står overfor to helt forskjellige verdener. Den ene er ledet av Mammon - denne verdens gud. Den er mørkets rike. Når vi blir frelst trer vi ut av mørkets rike, og inn i lysets rike. Det er samtidig et brudd med Mammon, fordi Jesus sier klart og tydelig, at vi kan ikke tjene to herrer. Lar vi oss døpe, betyr det at den verden vi har levd i havner under vann. Den dør med oss, og vi oppstår til et nytt liv med den oppstandne Kristus. Da kan vi ikke lenger la oss bedra av rikdommen i denne verden. Den fører oss nemlig bort fra Kristus. Guds ord sier det slik:

"Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter menneskene ned i undergang og fortapelse. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser." (1.Tim 6,9-10)

Legg merke til hva det står her:

Penger kan styrte deg ned i undergangen og fortapelsen!
Kjærlighet til penger er roten til ALT ONDT!
Penger fører mange vill!
Penger påfører mange mange lidelser!

Tror du fremdeles penger er nøytrale?

(fortsettes)

Kommer rike mennesker til himmelen? Del 2

Det er lett å åndeliggjøre ubehagelige og utfordrende tekster, som denne:

"Salige er dere fattige, Guds rike er deres." (Luk 6,20)

Den enkleste løsningen på dette verset er å si at det handler om åndelig fattigdom. Men kikker vi litt lenger ned i teksten, leser vi:

"Men ve dere rike, dere har alt fått deres trøst." (v.24)

Om vi legger den åndelige tolkningen tilside, og leser dette som det står, blir også innholdet tilsvarende utfordrende. Nå er det selvsagt ikke slik å forstå at fattige mennesker automatisk er himmelborgere, for det er bare èn måte å bli det på: ved å bli født på ny. Men det er likevel slik at Jesus saligpriser de som ingenting har for har plass i Guds rike. Jesus saligpriser ikke de rike. Nei, Han sier: De har alt fått sin trøst. Det er nøyaktig det samme Han sier til de som vil vise seg fram for andre når de ber. Da sier Han også: "Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn." (Matt 6,5)

Den apostoliske kirken var en fattig kirke. Den eide ingenting. Apostlene Peter og Johannes er samstemte, da Peter sier det rett ut: "Sølv eller gull har jeg ikke ..." (Apgj 3,5) Det de hadde delte de med de som ikke hadde: "Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte." (Apgj 4,34-35) Enkene ble sørget for, jfr Apgj 6.

Men med den vanhellige alliansen som kom med keiser Konstantin - hvor kirke og stat blir ett, og så mye endres fra det som var nytestamentlig kristen tro - ble også rikdommene kirkens del. Det er forferdelig å tenke på hvordan den etter-konstantinske kirke var med på å utarme fattige mennesker for å bygge kirker og katedraler og smykke med dem gull og glitter. Så uendelig langt de beveget seg bort fra originalen. Etter hvert ble kirken den største eiendomsbesitteren, og brukte sin verdslige makt til å undertrykke folk. Tro om ikke Jesus ville si til denne kirke: "Ve! Ve dere rike!"

Om Den store skjøgen, om Babylon, heter det i Åpenbaringen:

"Falt, falt er Babylon, den store!
Hun er blitt et tilholdssted for onde ånder,
et skjulested for alle urene ånder,
et skjulested for alle urene fugler,
et skjulested for alle urene og avskyelige dyr.
For alle folkeslag har drukket
vredens vin fra horelivet hennes,
jordens konger har drevet hor med henne,
og kjøpmennene på jorden er blitt rike
av hennes overdådige luksus." (Åp 18,2-3)

Legg merke til det siste som Johannes skriver: det snakkes om hennes rikdom og overdådige luksus. Slik ble den frafalne kirken opp gjennom århundrene.

(fortsettes)

Kommer rike mennesker til himmelen? Del 1

Det finnes kristne i dag som mener at økonomisk velstand er et bevis på Guds velsignelse. Jeg finner det vanskelig forenelig med Det nye testamente.

Jesu undervisning om penger og velstand, er radikalt annerledes. Han sier:

"Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon." (Matt 6,24)

Mamona er det arameiske ordet for velstand, og det var bak denne velstanden at Jesus så djevelens sanne makt. Du husker kanskje at det nettopp var rikdom og velstand djevelen fristet Jesus med? Når djevelen kommer til Jesus ute i ødemarken, etter at Jesus har fastet og bedt i 40 dager og 40 netter, tar han Jesus med seg opp på et "meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet," og så sier han:

"Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg." (Matt 4,8-9)

I går siterte jeg Jakob 5 - en tekst de færreste har hørt noen preke over:

"Og nå dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere! 2 Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist, 3 gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle skatter! 4 Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre. 5 Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen. 6 Den rettferdige har dere dømt og drept, og ingen gjør motstand mot dere." (Jak 5,1-6)

Spørsmålet er om rike mennesker i det hele tatt kommer til himmelen?

Eberhard Arnold skriver: "Gud og penger er to herrer som mennesker må velge mellom; de er de to mål i livet som ikke kan forenes."

Allerede i tidlig kristen tid ble Mammon og djevelen sett på som synonymer. Gregor av Nyssa, som døde etter 394, sa at Mammon er navnet på djevelen Beelsebub. Hvordan er det da mulig at vi i vår tid tilsynelatende ikke har noe problem med rikdom og kristen tro?

Hvordan harmonerer det med 1.Kor 6,10: "... verken tyver, grådige ... skal arve Guds rike."?

Når hørte du noen preke over disse ordene?

"Og nå dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere! 2 Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist, 3 gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle skatter! 4 Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre. 5 Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen. 6 Den rettferdige har dere dømt og drept, og ingen gjør motstand mot dere." (Jak 5,1-6)