Bygningsmessige endringer av Hellige Nikolai ortodokse kirke i Oslo

Våre gode venner i Hellige Nikolai ortodokse kirke i Oslo står foran bygningsmessige forbedringer av sitt kirkebygg på Tåsen. Dermed blir det nåværende kirkebygget mer likt en tradisjonell ortodoks kirkebygning.

I følge menighetens egen nettside vil forandringene av bygningen innebære at "selve kirkedelen blir hevet til ca 10m, et apsis bak alteret og to kliros-utbygg tilføyes, samt at inngangen kommer i enden av bygget (mot Tvetenveien), og ikke på siden som nå. Over den sentrale delen av kirkerommet kommer en virkelig kuppel med vinduer som slipper lys inn i kirken (altså ikke bare en pyntekuppel på taket). Denne ombyggingen vil gi oss maksimalt igjen for innsatsen, samtidig som den koster minimalt i forhold til andre løsninger."

Ombyggingen av hovedkirken i Oslo skjer samtidig som klosterkirken ved Hl. Trifons skita ferdigstilles i Hurdal. Her er ikonostasen allerede ferdig, og ikonmalere er i ferd med å male ikonene som skal pryde den. Vi gleder oss sammen med våre venner over alt det positive som skjer i menighetens sammenheng både i Oslo, Hurdal og i deres "avdelinger" andre steder i Norge.

Det nye testamentes husforsamlinger, del 1

Jeg hører stadig folk si: Velkommen til Guds hus, når de skal ønske vel møtt til en gudstjeneste eller møte. En slik tanke er Det nye testamente helt fremmed. I Den gamle pakt var Tabernaklet eller Templet stedet hvor Gud hadde sitt tilholdssted, men slik er det ikke lenger. Guds hus i Det nye testamente er ikke et hus eller en bygning, men de som er gjenfødt og døpt.

"Dere er Guds åkerland, Guds bygning." (1.Kor 3,9)

"... og bli også selv oppbygd, som levende steiner til et åndelig hus..." (1.Pet 2,5)

"Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden." (Ef 2,19-22)

"For med èn Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått èn Ånd å drikke." (1.Kor 12,13)

Dette betyr ikke at kirkebygg er feil, men det er viktig å forstå at kirkebygget ikke er det samme som menigheten. Når vi gjør kirkebygget synonymt med menigheten, og kaller det Guds hus, skaper det forvirring med hensyn til det Det nye testamente lærer om menigheten. Det skaper også et skille mellom kirkebygget og det som skjer der, og det som ellers skjer i våre hverdagsliv Men et kirkebygg kan være funksjonelt som samlingsted for en menighet, og være til hjelp for feiringen av gudstjenesten. Den beste benevnelsen jeg kjenner til som klarer å kombinere dette på en god måte er f.eks måten Filadelfia Oslo kaller sin menighet. De sier: "Menigheten i Filadefia ..."

Når dette er sagt vil jeg også tilføye at jeg personlig ser betydningen av kirkebygget, og slik ser vi da også at den tidlige kirken så det. Samlingsstedene for de kristne fikk etter hvert sitt særpreg, et sted hvor man kom sammen for å be, lese fra Skriften og feire eukaristin. Jeg har mange personlige opplevelser at Guds nærvær i gamle kirkebygg. Den ro, hvile og fred mange slike kirkebygg representerer har hatt betydning for eget trosliv, og jeg søker gjerne til slike steder når jeg er ute på reiser.

Kirkebygg slik vi kjenner dem var likevel ukjente for de første kristne. De første kristne kom sammen i hjemmene, og disse fikk etter hvert en utforming som gjorde dem egnet til en sammenkomst som fant mye av sin form fra den jødiske synagogegudstjenesten.

I Dura Europos i det østre Syria har man funnet et gammelt kristent samlingssted. Dette er et huskapell som kan skrives tilbake til 256 e.Kr. I dette private hjemmet har man funnet et siderom som er blitt brukt som et kristent kapell. Når hverdagsrommet ble for lite som møtesal, slo man ganske enkelt ut en mellomvegg og fikk på den måten et større samlingssted.

Kapernaum i Israel er et annet eksempel på et sted hvor de første kristne har kommet sammen. Her finnes huset til Peters svigermor. Se Mark 1,29-34. I Apostlenes gjerninger leser vi om Marias hus. Se Apgj 12,1-12. Og vi har den såkalte Øvresalen hvor de første kristne kom sammen for å be.

På bildet ser vi et eksempel på et romersk hus med hage. Muligens var det et slikt hus Priskilla og Akvilas brukte når menigheten i deres hus kom sammen. Hagen ble ofte i slike hus brukt som et naturlig samlingsted.

(fortsettes)

Nytt norsk nettsted om og fra Israel

Et nytt nettsted med informasjon om og fra Israel, det profetiske ord og om norske pinsevenners arbeid i Israel er nå tilgjengelig:

http://www.sjibbolet.no

Alt er norsk, og gjør det dermed mye lettere for folk flest å kunne følge nettstedet. Med så mye desinformasjon som gis i norske medier om Israel, så er dette nettstedet, et sted å gå for å finne mer balansert informasjon.

Det utgis også et eget informasjonsblad, som kommer fire ganger i året og som sendes gratis til alle som ber om det. Du kan bestille bladet ved å skrive til:

redaksjonen@sjibbolet.no

eller:

torolf.karlsen@myhome.no

Bønn er noe som strømmer ut fra hjertet

Denne søndagen møter jeg disse ordene fra Johannes Chrysostomos meg i min morgenbønn:

"Med bønn forstår jeg det som flyter ut av hjertets djup, ikke hva som er i munnen.

Likesom tre med djupe røtter ikke blir knekt eller rykkes opp av stormen, slik er det med bønner som er har faste røtter:

de stiger fra hjertet til himmelen i trygghet, de lar seg ikke hindre av tankenes innfall. Det er derfor som salmisten sier:

"Fra dypet roper jeg på Deg, Herre." (Salme 130,1)

Evagrios av Pontos har sagt:

"La ikke din tunge ytre et ord når du setter deg for å be."

Noe å tenke på når vi selv skal be.

Luthers syn på betydningen av bibelstudiet

"Jeg har ikke lært min teologi på en gang, men har alltid måttet grave dypere og dypere." Ordene tilhører Martin Luther. Og hva siktet han til med ordene om å grave dypere? Til Bibelen.

Når Luther skulle veilede om viktigheten av å studere Guds ord, understreket han at ingen bøker må komme i stedet for Bibelen. Det var med store betenkeligheter at han gikk med på å trykke en samlet utgave av hans samlede skrifter. For Guds skyld, sier han, la ikke mine bøker hindre noen fra å studere Skriften selv. Det er verd å merke seg hans veiledning om det personlige bibelstudiet:

1. For det første, sier Luther, skal du vite at Den Hellige Skrift er en bok som gjør alle andre bøkers visdom til dårskap. "Derfor skal du tvile på dine følelser og din fornuft, for med dem når du ikke langt. Be om Den Hellige Ånds lys over Skriften."

2. For det andre skal du meditere, sier Luther. For Luther handlet ikke dette om "å skue inn i seg selv", og stenge alle ytre ting ute, som gjerne den moderne formen for meditasjon handler om. Luther definerer meditasjonen slik: "Du skal ikke bare i hjertet, men også utvortes gjenta og vende og dreie den muntlige tale og det skrevne ord i boken, lese det om og om igjen, idet du flittig rettet din oppmerksomhet mot den og tenker over hva Den Hellige Ånd mener med dette."

3. Så snakket Luther om "anfektelsen", tentatio. "Den er prøvesteinen, som ikke bare lærer deg å vite og forstå, men også å erfare hvor rett, hvor sant, hvor søtt, hvor kjært, hvor mektig, hvor trøsterikt Guds ord er, visdom over visdom." Hva var så anfektelsen for Luther? Jo, det dreide seg om onde makter som kom for å ta fram ham all tro og all frimodighet. Da finnes det bare en utvei, mente Luther: "Å holde seg til Guds løfter."

Hvordan du kan be for Tyrkia 18. april, del 2

I morgen - søndag 18. april - oppfordres kristne verden over til å be for Tyrkia. Det er årsdagen for de brutale drapene på Necati Aydin, Ugur Yuksel og Tilman Giske i 2007. De ble drept i den kristne bokhandelen de arbeidet, og den brutale måten de ble drept på rystet til og med Tyrkia, som er vant med brutale drap.

Tyske Tilmann Giske ble stukket med kniv hele 156 ganger, Necati 99 ganger og Ugur så mange ganger at etterforskerne ikke klarte å fastslå antallet. De tre ble bundet og måtte se på at de andre ble torturert. Blant annet fikk de fingrene kuttet av, munn og nese kuttet over, og til slutt ble halsen skåret over fra øre til øre. De fem muslimske drapsmennene, som ble arrestert i bokhandelen rett etter udåden, har denne uken stått for retten. Det forventes at alle fem vil få tre ganger livstidsstraff, det vil si 60 år, og at den hovedtiltalte får ytterligere 25 år.

Tyrkia hører med til den bibelske historien, ikke minst er landet knyttet til de første kristne forsamlingene Antikoka, Efesos og menighetene i det galatiske området. Her lå også de syv menighetene som omtales i Åpenbaringsboken. Livskraftige menigheter den gangen. I dag utgjør tyrkiske kristne likevel bare 0,1 prosent av en befolkning på 72 millioner.

I forbindelse med bønnedagen i morgen har den protestantiske alliansen i Tyrkia sendt ut følgende bønneemner:

* Fred og Guds velsignelse over landet
* At Gud må vise sin kjærlighet og nåde til det tyrkiske folk gjennom helbredelse, tegn og under
* At Gud må bryte ned løgner og feilinformasjon som spres om Jesus, Bibelen og de kristne
* At hjerter og øyne blir åpnet slik at folk får se Jesus som veien, sannheten og livet.
* At tyrkiske troende som kjemper i første linje må klare å leve nær Herren
* At kristne ledere må være gode rollemodeller og trofaste tjenere
* At enheten som allerede finnes blant de troende må bli enda sterkere

Bildet er fra begravelsen til de tre kristne martyrene i Tyrkia.

Jesu seier over død og grav

Bo Giertz (1905-1998), biskop for Göteborgs stift i tiden 1949-1970, og forfatter av en rekke bøker - blant annet romanen Steingrunnen som har betydd svært mye for min egen tro - har vært min følgesvenn gjennom deler av kirkeåret. Hans bok: "Å tro på Kristus" er genuin tekstgjennomgåelse med daglig lesning for tiden advent til pinse. I en læremessig uklar tid som vår, er Bo Giertz en trygg følgesvenn. Jeg vil gjerne få dele noe av det Giertz skriver med utgangspunkt i 1.Kor 15,1-20.

Vi har i dag begynt lesningen av det femtende kapitel i 1.Korinterbrev, det kapitel i Det nye testamente som mest utføring behandler de dødes oppstandelse. Det er skrevet omtrent tyve år etter oppstandelsen. Vi møter her det apostoliske budskap, grunnet på apostlenes opplevelse under de førti dagene, da Jesus "lot seg sees av dem og talte med dem om Guds rike," og på hele den rike erfaring av livet sammen med den Oppstandne i urkirken.

Paulus begynner med å minne om hva han kaller hovedpunktet i krisendommen, nemlig at Kristus døde, ble begravet og oppstod på den tredje dag. Helt summarisk nevner han de viktigste åpenbaringene; de for Peter og for de tolv (her betyr det apostlene. På denne tid var de bare elleve. Ti av dem var tilstede). Videre nevner han en åpenbaring for mer enn fem hundre brødre på en gang. Det kan være den åpenbaringen i Galilea som Matteus nevner. Den finnes ellers ikke nærmere skildret. Han nevner også en åpenbaring for Jakob, Jesu bror. Han trodde ikke fra først av, men ble senere en av lederne for urmenigheten. Og til slutt føyer han til "alle apostlene". Tydeligvis er dette den åpenbaring som fant sted en uke etter oppstandelsen. Johannes forteller om det.

Alt dette sier Paulus at han har mottatt. Han bruker her en vending som var det stående uttrykk for formidlingen av en fast læretradisjon, noe som meddeles i den elementære undervisning. Det kan forklare hvorfor han er så summarisk.

Siden slår Paulus fast, at oppstandelsens faktum er hevet over enhver tvil. Det var folk i Korint som sa at det ikke fantes noen oppstandelse. Paulus svarer: Fordi Kristus har stått opp, fins oppstandelsen. Han er førstegrøden av de døde. Og at Han er oppstått, er ikke gjenstand for noen som helst tvil.

Paulus nøler ikke med å regne opp alle de forferdelige konsekvenser som følger av å ta feil på dette punkt. Er Kristus ikke oppstått, da er Paulus et løgnaktig vitne og har båret falskt vitnesbyrd mot Gud. Da er han og hans medkristne de mest ynkelige av alle mennesker. Da er hele menneskeheten enda i sin synd og har bare en rettferdig dom i vente. Mange tør knapt tenke en slik tanke. Paulus kan si dette i klartekst, uten omsvøp, for han vet at hans budskap er sannhet. Han har selv en gang vært en tviler, fornekter og forfølger, men nå kan han si som de andre apostlene: Denne Jesus har nå Gud latt oppstå, det kan vi alle vitne om. Eller som Peter sa innfor det Store Råd: Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.

Min Herre Jesus, du er førstegrøden av de hensovnede, den første som Gud har oppvekt. Du er den første blomst på det nye livets tre. Og oss har du gjort til skudd på det treet, for at også vi en gang skal slå ut og blomstre som du. Det var for vår skyld at du gikk gjennom døden til livet. Du trengte det ikke. Du hadde det evige liv allerede. Du levde hos din Far i grensløs lykke. Likevel ble du menneske og tok på deg lidelsen og døden for å vinne et liv som du kunne skjenke også til oss. Når jeg en gang skal sovne inn i døden, så vet jeg at du er min bror, som har dødd på samme måte. Du er førstegrøden, og du skal føre oss samme vei som du selv har gått, gjennom døden til livet. Jeg takker deg for at også jeg får være med i den skaren der du er den første blant mange brødre. Amen.

Et toppaktuelt budskap fra John Piper

T4G 2010 -- Session 6 -- John Piper from Together for the Gospel (T4G) on Vimeo.

Dette er et svært aktuelt budskap fra John Piper, undervisningspastor i Betlehem Baptist Church i Minneapolis, Minnesota. Budskapet er aktuelt fordi det finnes sterke krefter i vår tid som ikke har nok med Jesu fullbrakte verk på Golgata kors, men som gjerne vil legge til litt lovgjerninger. Men apostelen Paulus sier i Gal 2,21 at "er rettferdighet å få ved loven, er Kristus død forgjeves." I møtet med den korsfestede og oppstandne Kristus ble Paulus stanset på lovrettferdighetsveien og måtte innse at all hans lovrettferdighet måtte skrives på hans tapskonto.

Utadrettede påskekonserter samlet mange i Russland

En rekke steder i Russland har baptistmenigheter holdt påskekonserter, som her i byen Bezhitsa i Bryansk regionen. På dette stedet var de som var først kommet til tro på Jesus spesielt invitert. Gjennom en fire timer lang konsert ble påskebudskapet formidlet gjennom ord og toner.

2. påskedag inviterte ungdommene i en av St.Petersburg's baptistmenigheter byens pensjonister til påskekonsert. Det ble et svært vellykket arrangement som samlet mange mennesker. Her fikk også deltagerne servert te, forfriskninger og de fikk også hvert sitt Nytestamente.

10. april satte 2. Baptistkirke i Moskva opp sin påskekonsert. 500 invitasjoner var sendt ut til venner og bekjente av ungdomskorets medlemmer, og mange av disse kom. På gaten var det delt ut 300 invitasjoner, så kirken har helt full for anledningen. Mange av de som kom hadde aldri hørt evangeliet før.

Det mest berikende studium er studiet av Gud selv

Vi lever i en tid som setter mennesket i sentrum. Det meste dreier seg om meg, mitt og mine. Det er derfor både utfordrende og forfriskende å lese det Charles Haddon Spurgeon (bildet) sa i forbindelse med en formiddagsgudstjeneste 7. januar 1855 i New Park Street Chapel. Da var han bare 20 år gammel. Spurgeon setter tingene i sitt rette perspektiv, og innbyr til en spennende reise for å lære Gud å kjenne:

Noen har sagt at det viktigste studiet for menneskeheten er mennesket. Jeg vil ikke motsette meg ideen, me jeg tror det er like sant at for Guds utvalgte er det viktigste studiet Gud selv. Det viktigste studiet for en kristen er guddommen. Den høyeste vitenskap, de mest høytflygende spekulasjoner, den mektigste filosofi som i det hele tatt kan tiltrekke seg oppmerksomheten hos et Guds barn, er Hans navn, Hans natur, Hans person, Hans gjerning, Hans eksistens som er den store Gud vi kaller Far.

Det er noen foredlende for sinnet i å studere guddommen. Det er et emne som er så veldig at alle våre egne tanker blir borte i storheten, så djupt at vår stolthet drukner i dets evighet. Andre emner kan vi finne oss til rette med på den måten at vi føler en slags selvtilfredsstillelse ved dem, og tanken slår oss: Se, jeg er klok. Men når vi står overfor det virkelig store og finner ut at vi ikke makter å lodde djubdene og at vi med vårt ørneblikk ikke kan se høydene, snur vi oss med den tanken at dåren kan tro seg vis, men han er som villeslets fole. Da utbryter man: Jeg er fra i går og vet intet. Intet studium kan føre til større ydmykhet i det menneskelige sinn enn det som har med Gud å gjøre.

Men samtidig med at emnet ydmyker sinnet, utvider det også sinnet. Den som ofte tenker på Gud, vil bli mer storsinnet og få større utsyn enn den som bare kretser rundt sin egen lille klode. Det absolutt beste studium for å få utvidet sin sjels horisont, er vitenskapen om Kristus og Ham korsfestet, og det er kunnskapen om guddommen i dens herlige treenighet. Intet vil som dette utvide intellektet, intet vil som dette berike sjelen, som et innviet, alvorlig og inntrengende studium av det store emnet om guddommen.

Mens dette emnet både ydmyker og utvider, er det også i høyeste grad trøstefullt. I studiet av Kristus er det balsam for alle sår, ved å tenke på Faderen finner man løsning for alle bekymringer, og ved Den Hellige Ånds innflytelse finner man hjelp til alt som møter en.

Vil du gjerne bli kvitt dine sorger? Har du lyst til å drukne dine bekymringer? Kast deg da ut i guddommens djupeste hav, fortap deg i Hans velde, og du skal komme ut som fra en forfriskende hvile, oppkvikket og opplagt. Jeg vet intet som slik kan trøste sjelen, som slik kan stille sorgens og nødens bølger, som slik kan tale fred i stormen, som dette å tenke på guddommen."

Vi må tilbake til den grundige trosopplæringen

J. I Packer (bildet), den innflytelsesrike anglikanske presten og teologen, ønsker at evangelikale kirker igjen tar i bruk systematisk opplæring i de grunnleggendee kristne trosartiklene - det vi kaller katekese. Han mener at kirken må tilbake til trosopplæringen fordi stadig flere mister begrep om hva den kristne tro innebærer. I forbindelse med en tale som den nå 83 år gamle Packer holdt i St. Matthew katedralen i Dallas nylig, sa han blant annet:

"Vi driver tilbake til hedenskapen, det er sannheten."

J. I Packer har nylig vært medforfatter til en ny bok: "Grounded in the Gospel: Building Believers the Old-Fashioned Way". Her argumenterer han for at katekesen eller trosopplæringen er en praksis som kirken ikke kan fire på og er like viktig som bibelstudium og gudstjenester med bibelundervisning.

Jeg er tilbøyelig til å være helt enig med J. I Packer. Kanskje kunne Den apostoliske trosbekjennelsen danne utgangspunkt for en studiesirkel i din menighet?

Det store bildet viser en side av Efeserbrevet i J. I Packers egen bibel. Slik kan man også spise Guds ord! Klikker du på bildet får du det opp i større størrelse og det er lettere å se notatene han har gjort.

Biskop Williamson for retten i morgen

Som om ikke pedofiliskandalene er nok, har Den romersk katolske kirke, sitt å stri med, når det gjelder de famøse uttalelsene til den Holocaustfornektende biskop Richard Williamson (bildet).

I morgen åpner rettsaken mot ham i Regensburg i Tyskland. Som kjent har biskop Williamson fornektet at nazistene drepte seks millioner jøder. Williamson mener å vite at det "bare" var 200.000-300.000 jøder som ble utryddet.

Nå er hans ordensbrødre redd for at biskopen skal komme med flere skandaløse uttalelser, og Piusbrødrenes generalsekretær, Christian Trouvenout har gitt den svært så frittalende biskopen munnfull.

Det er vel i grunnen en klok avgjørelse. Flere uttalelser kan skade både Piusbrødrene, Den romersk katolske kirke og paven selv. Biskop Richard Williamson har kompromitert seg selv så til de grader at han er ikke i stand til å overraske noe særlig mer.

Det som er viktigere enn å gi biskop Williamson munnkurv er å se nærmere på det jødehatet som finnes blant de katolske prestene som befinner seg i kretsen rundt biskop Williamson. Det er nok ikke bare denne biskopen som bør granskes og stilles for retten. Dessuten gjenstår det å se om Den romersk katolske kirke vil ta avstand fra jødehatet som finnes blant disse prestene.

Se også:

http://www.vl.no/kristenliv/article21723.zrm

Bønnemøte i en høystakk førte til dannelsen av USA's første misjonsselskap

I år er det nøyaktig 200 år siden det første amerikanske misjonsselskapet så dagens lys. Men visste du at American Board of Commisioners for Foreign Missions - som ble stiftet i 1810 - begynte som en ide inne i en høystakk i forbindelse med et uvær som overrasket noen teologistudenter?

Fem teologistudenter ved Williams College møttes sommeren 1806 for å søke Herren og få del i Hans hjerte for en lidende verden. De ble overrasket av et forrykende tordenvær og måtte søke ly. Det eneste stedet de kunne finne var en høystakk. Der inne overgav de seg til Gud på nytt, og følgende av dette og samtalen som fulgte var at de startet en hemmelig studentforening hvis hensikt var å be for de områder av verden som ikke hadde hørt evangeliet. Selv ville de også gi seg til misjonsarbeid utenfor Amerikans grenser. På grunn av omstendighetene denne dagen kalte de seg "Haystack Group". Senere startet de sammen med andre studenter ved Williams College "Brødregruppen". En av dem var Adoniram Judson, som senere skulle bli Burmas apostel. Judson og resten av gruppen de seks amerikanske milene til årsmøtet til kongregasjonistene. Til deltagerne der sa de:

"Vi har kommet for å tilby oss selv som misjonærer til fremmede land! Vær så snill å gi oss råd om hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal kunne adlyde Guds kall."

Noen slik anmodning hadde aldri tidligere blitt fremført for Kongregasjonistenes kirkesamfunn før. Ideen om å sende ut misjonærer hadde aldri før falt dem inn. Men etter hvert som de tenkte over anmodningen og bad over den, kom de frem til at dette var Guds vilje.

Det er forunderlig å tenke på at denne lille begynnelse i høystakk gav startskuddet til Amerikas utenlandske misjonsbevegelse. I dag består den samlet av mer enn 60.000 misjonærer, og utgjør 70 prosent av den verdensvide protestantiske misjonsstyrken, og den understøtter mer enn 80 prosent av økonomien. Bare American Board of Commisioners for Foreign Missions alene har siden starten sendt ut 5000 misjonærer til over 34 misjonsfelter.

Allerede fra begynnelsen av ble det sendt ut misjonærer til Kina, India - de første dro til Hawaii. Flere av misjonærene har gjennomført bibeloversettelser.

Statuen på bildet ble i sin tid reist som et minnesmerke over bønnemøtet i høystakken.

Hvordan du kan be for Tyrkia 18. april, del 1

Som jeg har nevnt i en annen bloggartikkel oppfordrer den evangeliske alliansen i Tyrkia til å be spesielt for landet den 18. april. Dagen er valgt fordi det var på denne dagen i 2007 at to tyrkere, Necati Aydim (36) og Ugur Yüksel (32) og den tyske misjonæren, Tilman Geske (45) ble svært brutalt mishandlet og drept. Jeg lovet å komme tilbake med mer informasjon for å hjelpe de som vil be til å be mer målrettet og konkret. Her kommer første oppfølgingsartikkel, hvor vi ser nærmere på den nåværende politiske situasjonen i landet:

Tyrkia, hvis statsform er republikk, har 72 millioner innbyggere. Landets største by - Istanbul - har offisielt 11 millioner innbyggere, men det reelle tallet er langt høyere. Tyrkia har som kjent søkt om EU medlemsskap, men flere av medlemsslandene ser ut til å bli stadig mer skeptisk. Dette er nok en av årsakene til at Ankara ser mer og mer østover. Tyrkias nye utenrikspolitiske orientering østover har fått mange i Brussel og Washington til å frykte at dette muslimske NATO-landet er i ferd med å vende sine gamle allierte i ryggen. Det ser ut til at den muslimske statsministeren, Recep Tayyip Erdogan, føler seg mer hjemme i Teheran, Damaskus, Riyadh enn han gjør det i Europas storbyer. Det er interessant å merke seg at Tyrkia har innført visumfrihet for Syria, Libya, Egypt og Jordan. Og Tyrkia samarbeider mer med Russland enn på lenge. Da Tysklands forbundskansler Angela Merkel besøkte Ankara i forrige uke, ville hun ha Tyrkia med seg på å innføre sanksjoner mot Iran på grunn av den svært reelle atomtrusselen derfra. Svaret fra Ankara var et tydelig nei.

Noe annet som bekrefter at Tyrkia vender oppmerksomheten østover og styrker sin stilling i den islamske verden, er at Tyrkia var det første landet som gratulerte Mahmoud Ahmadinejad med valgseieren i presidentvalget i fjor. Det skjedde samtidig som andre NATO-land kritiserte Iran for omfattende valgfusk.

(fortsettes)

Anabaptistisk nettverk etablert i Sør-Afrika

Så har også Sør-Afrika fått sitt nettverk for radikal kristen tro. The Anabaptist Network of South Africa vil styrke båndene mellom de som vil leve ut et radikalt Jesusliv i hverdagen, som vil leve i harmoni med skapelsen, praktisere fred og rettferdighet i alle relasjoner, tjene andre i Jesu navn, og vandre sammen med medsøksen i troen. En egen nettside og Facebook side er etablert, noe som vil gjøre det lettere å få kontakt og kunne bygge relasjoner både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Det skjer mye spennende i Sør-Afrika for tiden. Jeg har tidligere skrevet om det viktige arbeidet som Floyd og Sally McClung gjør med hensyn til menighetsbygging og disippeltrening. Nå vil kristne i Sør-Afrika også utfordres med urkirkens og den radiakale reformasjonens tankegods, til å leve et kristenliv mer i pakt med originalen. For det er ikke til å underslå at behovene i Sør-Afrika er mange og utfordrende fortsatt. Her tror jeg nettopp anabaptismens vektlegging av å følge Bergprekenen og Guds rikes prinsipper, kan få stor og positiv innflytelse på Sør-Afrika.

Jeg skal i kommende artikler se litt nærmere på det som skjer i Sør-Afrika med hensyn til de menigheter og grupper som er knyttet til dette nettverket.

Nettsiden til det anabaptistiske nettverket i Sør-Afrika finner du her:
http://anisa.org.za/about

Jeg er heftig begeistret for Prosjekt Hanna

Jeg har ved ulike anledninger skrevet begeistret om radiomisjon. Etter å ha fått informasjonsbladet til Norea Mediemisjon i posten i går er jeg ikke blitt mindre begeistret. Jeg leser om Prosjekt Hanna, og kjenner takknemlighetens tårer renne nedover kinnet. Nå må jeg dele dette med bloggens lesere i håp om at flere enn meg blir "heftig begeisret"!

Prosjekt Hanna er et radioprogram spesielt tilrettelagt for kvinner, som blir sendt hver uke på 45 språk! Programmet tar opp aktuelle problemstillinger for kvinner i ulike nasjoner og kulturer, og samtidig er det et program for forbønn og bibelundervisning.

I siste utgaven av informasjonsbladet for Norea Mediemisjon kan vi lese om den effekten dette har på kvinner i Øst-Afrika. Det er sterke vitnesbyrd om forvandlede liv. Og om den tilhørighet og det fellesskap programmene skaper for kvinner i svært vanskelige livssituasjoner. Dessuten får vi innblikk i livene til bønnegrupper som har oppstått i kjølvannet av sendingene på radio. Enkelte steder strømmer kvinner til for å være med i bønnegruppene. Her finner de aksept og forståelse blant andre kvinner. Blant annet fortelles det om kvinner med HIV og AIDS som ellers er frosset ut av samfunnet. I bønnegruppene finner de fellesskap, her får de også undervisning i Guds ord.

Prosjekt Hanna retter seg spesielt mot kvinner som lever med utfordringer og lidelse i hverdagen. Her gis det også praktiske råd til god hjelp i deres hverdag.

Etter å ha lest om disse svært så effektive radioprogrammene ønsker jeg selv å støtte dem, og jeg vil be bloggens lesere om å skaffe seg siste nr av informasjonsbladet for Norea Mediemisjon og lese de sterke beretningene selv!

Du finner nettestedet her: http://www.norea.no

Informasjonsbladet kan også bestilles ved å skrive til:

Norea Mediemisjon
Sericeboks 410
4601 Kristiansand

Det gis ut fem ganger i året og er gratis.

Tro Gud for frelse for hele ditt hus - del 1

Med bakgrunn i selvbiografien til Elisabeth Goldsmith skrev jeg en artikkel i går om velsignelsen av gudfryktige slekter. I dag begynner jeg en serie med artikler om noe jeg tror opptar mange av oss: Hvordan skal hele vårt hus, eller hele vår familie, bli frelst? Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, og både Han og vi har omsorg for våre aller nærmeste.

Vi kjenner jo godt ordene fra Ap.gj 16,31:

"Tro på Herren Jesus Kristus, og du skal bli frelst, du og ditt husfolk."

Mange av oss tenker på våre barn og på vår slekt. Kanskje mange av dem ikke følger Herren, og vi tenker på hvordan det skal gå med dem. Gjennom dette bibelstudiet skal vi se nærmere på hele hushold som ble frelst, og vi begynner med Noah. Jeg tror dette lille bibelstudiet vil hjelpe oss til å øke vår tro på at vi skal få med oss hele familien vår til himmelen:

Om ham og hans familie heter det i 1.Mos 7,1:

"Så sa Herren til Noah: Kom inn i arken, du og hele ditt hus, for Jeg har sett at du er rettferdig for Mitt ansikt i denne slekt."

Arken er jo et bilde på Kristus, og vannflommen var Guds dom over folkene på grunn av deres synd. Alle som befant seg i arken ble frelst fra vannflommen. Vi leser følgende i Hebr 11,7:

"Ved tro, etter å ha fått et guddommelig varsel om de ting som ennå ikke var synlige, bygde Noah i gudsfrykt en ark til frelse for sin husstand. Ved den fordømte han verden og ble arving til den rettferdighet som er av troen."

En annen skikkelse fra Den gamle pakt som fikk løfte om frelse for sin slekt var Abraham:

"For Jeg har utvalgt ham, for at han skal befale sin barn og sitt hus etter seg at de skal holde seg til Herren og gjøre rettferdighet og rett, og for at Herren skal gi Abraham det Han har talt til ham om." (1.Mos 18,19)

Er du en troende far? Gjør som Abraham, ta ansvar for ditt hus! Løft hver og en av din familie inn for Herren i bønn, og gjør som Abraham og de andre patriarkene: Lys Herrens velsignelse over hver eneste en av dine barn og barnebarn. Gjør det med navns nevnelse.

(fortsettelse)

Påskestevne i Tasmania Australia

Våre anabaptist venner fra Australia kom sammen i Wynyard i Tasmania i påsken. Slik har det vært de siste årene på langfredag. Hit kommer også en del gjester som ikke har bakgrunn fra døperbevegelsen. Slik også i år.

Peter Hoover, som leder kommuniteten i Australia, forteller at han møtte en mann ved navn Jan van der Muelen, en høy nederleder, som kom sammen med sin kone. De har sitt tilholdssted i St.Stephens Anglican Church inne i byen.

Jan van der Muelen kunne fortelle at hans bestemor nedstammet fra Menno Simons, en av lederne innen den anabaptistiske bevegelsen på 1500-tallet. Han kunne fortelle at bestemoren ofte fortalte livlig om både Menno Simons og mennonitene. Bestemoren og flere andre familiemedlemmer hadde reist til Fressenheim (Wüstenfelde) i Schleswig-Holstein for å se trykkeriet og huset hvor Menno Simons levde de siste årene av sitt liv. Foran huset plantet han et stort lindetre som står der den dag i dag.

På bildet ser vi Kate og Dan Kaiser med utsikt over Fosil Bluff.

1500 jøder i Kirgisistan føler seg svært utsatt på grunn av opptøyene

Det jødiske samfunnet i Kirgisistan holder pusten og ber det internasjonale samfunnet om hjelp. De siste dagers opprør, hvor mobben har tatt overhånd i hovedstadens gater, gjør at de jødene som oppholder seg der føler seg svært utsatt og redde.

Det finnes 1500 jøder i Kirgisistan, flesteparten av disse oppholder seg i hovedstaden Bishkek. Mer av halvparten av disse lever på sosialtrygd, som de mottar gjennom det lokale Hesed-senteret. Dette senteret er støttet av ulike jødiske organisasjoner.

Situasjonen i Bishkek er svært ustabil og kan komme ut av kontroll igjen. Jødene som bor der kan lett bli gjort til syndebukker i den spente situasjonen som preger landet. Butikker nær den jødiske synagogen er angrepet, men frem til nå har synagogen fått stå i fred. Bildet er fra en gudstjeneste i denne synagogen i Bishkek.

Vi ber våre bedene lesere om å huske på våre jødiske venner i Kirgisistan. La oss be for deres trygghet, at synagogen må få stå urørt, og at Gud kan kalle dem tilbake til deres eget land, Israel. Mest av alt ber vi om at de må få oppleve å finne Messias.

Delte Guds ord med sørgende polakker

Representanter for et av Sørstatsbaptistenes teologiske seminarer i USA, Midtwestern Theological Seminary, var på en 10 dagers reise i Polen da den forferdelige flyulykken i Smolensk fant sted. Søndag kunne presidenten for Midtwestern Theological Seminary, R. Philip Rogers og seminarets akademiske dekanus, Jerry A. Johnson, tale til mange sørgende i Gdansk og Sopot.

Polen er en nasjon i dyp sorg og sjokk. De to amerikanerne var i Polen i forbindelse med et seminar på Polish Baptist Seminary. De besøkte også Warsaw Baptist Church. Overalt møtte de polakker som gråt og var dypt fortvilet over det tragiske tapet av sin president og så mange av landets ledende menn og kvinner. I sorgen fikk Rogers og Johnson dele Guds ord med dem, og be sammen med dem for Polens framtid.