Gregor av Nyssa (359-394) var en betydelig veiviser i det indre livs landskap. Han spilte også en viktig rolle ved kirkemøtet i Konstantinopel i 381 da treenighetslæren ble formulert. Gregor ble overtalt av sin bror Basilius til å bli biskop av Nyssa i Kapadokia. Her fungerte han som en åndelig veileder mange mennesker lyttet til. I dag vil jeg gjerne få dele med bloggens lesere hva Gregor av Nyssa har å si oss om temaet: Kristus i oss.
Paulus viser oss hvilken kraft som ligger i Kristi navn når han kaller Ham Guds kraft og visdom, vår fred, det lys som ingen kan nærme seg, vår helliggjørelse og gjenløsning, vår yppersteprest, vårt påskelam, våre sjelers forsoning, en 'utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen', den som har skapt alle tidsaldre, åndelig mat og drikke, klippen og vannet, grunnvollen for vår tro, hjørnesteinen, den usynlige Guds bilde, en veldig Gud, hode for legemet som er kirken, den førstefødte blant mange brødre, en megler mellom Gud og mennesker, en enbåren sønn kronet med ære og herlighet, herlighetens herre, alle tings opphav, rettferdighetens herre, og dertil også vår fredsfyrste, konge over alt og den som har herrevelde over et rike uten grenser. Når alt dette legges sammen og betydningen i de ulike navn hentes frem, gir det en viss forestilling om den forunderlige betydningen av navnet Kristus og hans majestet, som ikke kan utlegges med ord. Ved Guds godhet har vi som kalles 'kristne' fått den ære å dele hans navn, som er det største, viktigste og mest opphøyede av alle navn. Av dette følger at alle de titler som uttrykker navnets betydning skal ha sitt motstykke i oss. Hvis vi ikke skal fremstå som løgnere når vi kaller oss kristne, må vi vitne om Kristus med våre liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar