Dette har vært i mine tanker på min bønnevandring i går. Så langt jeg makter går jeg bønnestien min hver dag. Det hender hele runden blir for lang når kroppen krangler.
Apostelen Paulus sier det slik:
"Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til." (Apg 17,27b-28)
Noen ganger gjør Herren bruk av det den mørke lidelsen kan føre oss inn i ved å la oss gå djupere inn i det forunderlige mysterium som Hans nærvær representerer. Vi roper vår nød til En som ikke er langt borte, men en som er nærværende. Han er der for å omfavne oss og holde oss. Hans nærvær er mektigere enn mørket. Å be er derfor å leve med synet av Ham foran oss, Han som med sin kjærlighet gjør oss til den vi er. Og vi er elsket, ja, "den elskede" i hvem Gud "har sin glede". (Matt 3,17)
Akkurat nå smaker jeg på disse ordene: "For det er i ham ... jeg beveger meg."
Så går jeg videre på bønnestien min og lar meg omslutte på alle sider - av Ham. Jeg er "i Ham". Der er jeg helt trygg. Der kan intet mørke nå meg.
Billedtekst: Slik ser deler av bønnestien min ut. Denne delen tilhører den gamle kongeveien. Det passer i grunnen veldig fint. Han jeg vandrer sammen med er jo helt konge!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar