Da den lille andelen polske jøder som overlevde Holocaust kom hjem fra ghettoer og dødsleirer, ble de ikke lett akseptert i det polske samfunnet.
"De var fysisk til stede, men sosialt fraværende," forteller den polske historikeren Lukasz Krzyzanowski til The Times of Israel via Zoom-samtale fra hans bibliotek i hans hjem i Warszawa. "Polske jøder etter krigen følte seg alene og sosialt isolert fordi det ikke var noen medfølelse eller empati fra deres [ikke-jødiske] polske landsmenn."
Det skriver The Times of Israel i et stort oppslag lørdag.
I sin bok, "Ghost Citizens: Jewish Return to a Postwar City," undersøker Krzyzanowski dette fenomenet ved å fokusere på den mellomstore industribyen Radom, som ligger i sentralt i den østlige delen av Polen, mellom årene 1945 og 1950.
"Etter krigen skjedde en fullstendig endring av det sosiale skikt i Radom," sier Krzyzanowski, som er assisterende professor ved det polske vitenskapsakademiet. "Ikke bare med jødene som forsvant, fordi de fleste av dem ble myrdet, men de jødene som overlevde og kom tilbake, var fraværende i en sosial følsomhet."
"Disse jødene var borgere, men de ble ikke sett på som borgere av de fleste av sine landsmenn etter at de kom tilbake fra krigen," sier Krzyzanowski.
Historikeren er motvillig til å komme inn i en detaljert diskusjon om Holocaust-minnepolitikken i det moderne Polen. Men han hevder at de fleste polakker i dag er "uvillige til å akseptere det bitre faktum at de lever i et land etter folkemordet."
Historikeren antyder at mangel på empati er det største problemet.
"Du kan se den manglende empatien i [generelle] holdningene til polakkene til Holocaust," sier Krzyzanowski. “Polske jøder som ble drept i Holocaust ble drept fordi de var jødiske. Men de var polske statsborgere, og den polske staten kan ikke bare glemme det. ”
"Disse jødene fortjener nøyaktig samme markering og anerkjennelse av tragedien som kristne polakker som ble drept under andre verdenskrig, noe som ofte ikke er tilfelle," sier han.
Krzyzanowskis bok fordyper seg hovedsakelig i jøder som returnerer til Polen i den umiddelbare perioden etter Holocaust. Men den ser også på polsk jødedom før holocaust i en bredere europeisk historisk sammenheng.
"Antisemittisme dukket ikke opp plutselig i Polen sammen med Hitler," sier Krzyzanowski. “Det var en avstand mellom den polske jødiske og kristne befolkningen før krigen. Men under Holocaust ble denne avstanden til en kløft, og den har holdt seg slik siden den gang. "
Historien til jødene i Polen strekker seg mer enn 800 år tilbake. Før den andre verdenskrig var Polens jødiske befolkning på 3,3 millioner Europas største. Jiddish var for det meste talemåten som ble brukt, og det pulserende samfunnet spilte en viktig rolle i det offentlige, borgerlige, kommersielle, intellektuelle og åndelige livet til sofistikerte, kosmopolitiske flerkulturelle polske byer som Warszawa, Wilno, Kraków og Lublin.
Det anslås at 90 prosent av polske jøder ble myrdet av nazistene og deres samarbeidspartnere under Holocaust. Noen ble skutt i ghettoer. Men de fleste jødene ble sendt til gasskamre med tog i seks hemmelighetsfulle spesialbygde dødsleirer over hele det okkuperte Polen: Chelmno, Belzec, Sobibor, Treblinka, Majdanek og Auschwitz-Birkenau. Krzyzanowski sier at den eksakte figuren av polske jøder som ble myrdet - og som overlevde - under Holocaust, aldri vil være fullstendig kjent.
"Polen er det eneste landet [i Europa] hvor det ikke engang er en nær omtrentlig [dokumentasjon] ofrene for Holocaust," sier Krzyzanowski. "Det anslås imidlertid at det høyeste tallet på jøder som befolket Polen etter krigen kom sommeren 1946, rundt 244.000."
"Men dette tallet betydde ikke at alle disse jødene nødvendigvis kom tilbake," sier historikeren, eller til og med blir der hvis de gjorde det.
De fleste polske jødene emigrerte faktisk. Noen dro til det britiske mandatet Palestina (som ble staten Israel i 1948). Men flertallet dro til Canada og USA. De jødene som bestemte seg for å bli i Polen, fikk mange problemer. Det var spesielt vanskelig å finne et sted å bo. Historikeren bruker byen Radom som en mikrostudie for å fortelle den større historien om jøder i Polen etter krigen.
Krzyzanowski bemerker at på tvers av andre verdenskrig utgjorde de 30 000 jødene i Radom nesten 30% av byens befolkning. Men de fleste av disse omkom i Holocaust, som etterlot en rekke ledige eiendommer i byen. Det lille antallet jøder som overlevde og ønsket å vende tilbake til sine tidligere adresser i Radom, befant seg imidlertid i en vanskelig situasjon: Eiendommene de en gang lovlig eide var nå bebodd av fremmede.
Eiendommer til ofre for Holocaust ble generelt gitt videre til den polske staten som ga dem videre til private polske borgere. Dette var basert på antagelsen om at jøder som ikke hadde kommet tilbake innen en viss tidsramme sannsynligvis hadde blitt myrdet av nazistene.
Billedtekst: Bondemarked på Wałowa Street i hjertet av det jødiske nabolaget før andre verdenskrig. Våren 1941 ble gaten en hovedpulsår i den store Radom-ghettoen. (Foto: The Times of Israel)
Oversatt fra The Times of Israel/Bjørn Olav Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar