Dette fotografiet talte så sterkt til meg når jeg så det for noen dager siden. Det sier alt om den tiden vi lever i. Om alt hva vi trenger for å leve i den høyprofetiske tiden vi lever i. Vi trenger Guds ord, som er vårt kompass; vi må ha olje på lampene våre og vi venter på at shofaren skal blåse og innevarsle Jesu gjenkomst.
'Maran ata!' eller alternativ skrivemåte - 'Marana ta!' - slik hilste de første kristne hverandre når de møttes. Betydningen av det arameiske ordet er uskker, men kan enten bety: 'Vår Herre kom!' eller 'Vår Herre kommer!' Uansett tolkningsmåte: de første kristne levde i en konstant forventning om Herren Jesus snarlige komme! Det bør løftes frem i adventstiden, som jo netttopp handler om Herrens komme! Herren Jesus kom - og kommer igjen! Den gangen gikk profetiene om Hans første komme i bokstavelig oppyllelse. Det skjer også ved Hans gjenkomst!
Det er langt flere profetier som handler om Jesu andre komme, Hans gjenkomst, enn det er profetier som handler om hans første komme. Og alle tidens tegn tyder på Hans snarlige gjenkomst.
For de første kristne var sannheten om at Jesus kommer igjen deres 'salige håp'. Det er det også for oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar