onsdag, desember 16, 2020

Hvorfor jeg ber Jesusbønnen


Jeg kom først over "Jesusbønnen" da jeg leste Franny og Zooey av Salinger på college. Som jeg husker det, oppdager et par ungdommer den østlige ortodokse hesykhasmen - kontemplasjonspraksisen som gjør bruk av den gjentatte bønnen som er skissert i den åndelige klassikeren 'En russisk pilegrims beretninger'.

Jeg er redd, som de grunne, ignorante, men arrogante karakterene i Salingers roman, er jeg en litt interessert dilettant når det gjelder denne måten å be på. Jeg har brukt Jesus-bønnen siden den gang, men jeg er ikke sikker på at jeg har kommet inn i djupet av den apofatiske måten som munkene på fjellet Athos. I stedet har det vært et slags anker for meg. Inntil nylig hadde jeg glemt hvor djupt det har gått i livet mitt, men det er der, og jeg antar at det gjør noe godt.

For de som ikke er kjent med denne bønnen, er Jesus-bønnen rett og slett: "Herre, Jesus Kristus, Guds sønn, forbarm deg over meg, en synder." Tanken er at den gjentas sakte om og om igjen. Noen foretrekker å knytte bønnen til en djup inn- og utpusting. Jeg antar, som mantraet for østlige religioner, med dette viktige skillet: det har reelt innhold og fokus, mens det østlige mantraet (slik jeg forstår det) er et ord uten mening. Hvis noen mennesker er forsiktige med det fordi de ikke liker "den transcendentale meditasjonsguru-tingen" eller fordi det er "forfengelig repetisjon", bør de spørre om det å be Fadervår ikke er lik, og evangeliske karismatiske typer kan spørre seg selv hvorfor de synger spesielt repeterende refrenger om og om og om igjen.

Men når vi går videre, er Jesus-bønnen spesielt genial fordi den ved grunnlaget er en omvendelsesbønn. Hvorfor er dette genialt? Fordi jeg føler at anger er den mest oversette og tatt for gitt del av den kristne troen.

Se på det slik: Fra Edens hage og utover har medlemmene menneskeheten klandret noen andre for deres problemer.

“Adam, spiste du av treet med kunnskap om godt og ondt?

"Kvinnen du ga meg førte meg til å spise!"

"Eva?"

"Djevelen fikk meg til å gjøre det!"

Se? Det er standardinnstillingen. Det er slik vi er kablet, og en stor andel av våre egne problemer og verdens problemer kommer tilbake til det: å skylde på andre.

Omvendelse snur det. Omvendelse sier: “Det er meg. Det er min skyld. Beklager. Se i nåde til meg."

Dette er helt genialt. Det setter alt i rette skikk, og det er kjernen i saken fordi enhver form for falsk religion er et forsøk på å IKKE gjøre dette. Legalisme er den falske religionen som erstatter rubrikk, regelverk, regler og riktig oppførsel for omvendelse. Hva er resultatet av legalisme? Ikke ekte religion, men selvrettferdighet og hva som alltid hører med selvrettferdighet? Skylder på andre.

Det er det samme med det andre ekstreme: ikke legalisme, men lisens. Med "lisens" mener jeg å gjøre hva som helst uten begrensninger. Denne formen for falsk religion faller i samme felle fordi når du gjør hva som helst som vil deg, vil du til slutt støte mot noen andre mennesker som gjør hva som vil dem og hva som behager dem vil kollidere. Dere vil begge ha det samme godteriet. Hva skjer? Du klandrer dem for problemet.

Jeg kunne fortsette med å gi eksempler.

Men omvendelse trår på hodet av alt det. Det knuser slangens hode.

Videre er omvendelse det aller første trinnet i evangeliet. Hva er det helt i begynnelsen? "Døperen Johannes kom og forkynte omvendelse." Jepp. Rett på sak!. Det er det første trinnet uten noe som helst annet i den kristne religionen er ugyldig, og hvis du aldri tar det første skrittet, kan alle dine kanoniske lover, dine perfekte liturgier, din bibelskunnskap, din Thomas Aquinas, din skolastiske metode, din fred og rettferdighet , din bønnetid med Herren og resten er rett og slett et farlig bortkastet tid.

Derfor elsker jeg og bruker fortsatt Jesus-bønnen. Jeg bruker den med en av de små bønnekransene, og selv om jeg ikke er ekspert, håper jeg en dag at den bare kan gjøre den veldig lange reisen fra hodet til hjertet mitt og få til den forvandlingen den lover.

- Fader Dwight Longenecker

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Billedtekst: Russisk-ortodoks munk som lager en bønnekrans eller en bønnelenke av ulltråd.

Ingen kommentarer: