Sterke, åndelige strømninger gjorde seg gjeldene i land som Tyskland, Sveits og Nederland i det femtende og sekstende århundre. Store vekkelser la grunnlaget for de frie, kristne forsamlingene som skulle vokse fram i årene som kom. Noen av forløperne til den store Døperbevegelsen var bevegelser som De bøhmiske brødre, Husittene og Valdenserne. Disse bevegelsene bredte seg hurtig over Europa, og kom som en protest mot forfallet i Den romersk-katolske kirke. Man regner starten for Døperbevegelsen år 1525 i kretsen rundt Ulrich Zwingli. Den første troende dåp finner stedi Zollikon-Zürich i forbindelse med sterk vekkelsestid. Døperbevegelsen regnes som reformasjons tredje gren, den radikale.
Store vekkelser fugte i kjølvannet av forkynnelsen til predikantene som tilhørte Døperbevegelsen. I landskapet langs Donau med byene Ulm, Ingolstadt, Regensburg, Passau, Waldeshut, Zürich, Schaffhausen og St.Gallen bodde det mange anabaptister. For en tid ble disse byene et fristed for troende døpte fra mange kanter av Europa.
"Den store anabaptistvekkelsen i Waldeshut, i kantonen Schaffhausen, i Basel og landene omkring alarmerte imidlertid både katolikkene og Zwingli, ikke minst vekkelsen ved Hubmaier i Waldeshut. Hubmaiers sterke bibelsyn, hans radikalisme og veltalenhet skapte frykt hos flere kirkeledere,' skriver Hans Asak Kristiansen i boken Troshelter som utkom på Norsk Litteraturselskap/Filadelfiaforlaget for mange år siden.
Balthasar Hubmaiers bok: 'Von Ketzern und Ihren brennern', som på norsk blir noe slikt som 'Blant kjettere og deres brennere', ble ivrig lest av mange. I dette skriftet tar Hubmaier til orde for tros- og samvittighetsfrihet. Da professoren og domkirkepresten Hubmaier lot seg døpe på bekjennelsen lot seg døpe på bekjennelsen av sin tro, brøt forfølgelsen løs for alvor.
En av de tingene som særpreget døperne i motsetning til de protestantiske gruppene på denne tiden var deres syn på menigheten. Michael Sattler lærte at at en synder blir frelst ved tro på Jesus Kristus. Bare den som tror er skikket til å bli døpt. Menigheten skal bare bestå av troende døpte, og de skal adskille seg fra verden. Den skal organiseres i likhet med de apostoliske menighetene beskrevet i Det nye testamente. Den kraftige motstanden mot anabaptistene handlet altså ikke bare om synet på dåpen, men vel så mye på deres menighetssyn og synet på statsmakten.
Da Michael Sattler og hans familie flyttet til grevskapet Hohenberg, begynte samtalene døperne imellom om å formulere noen viktige trosartikler. Sattler mente at slike trosartikler ville hjelpe de troende døpte til å holde sammen og være til hjelp for hverandre slik ar de kunne bevare troen og hindre falsk lære. Derfor ville de kalle sammen til en synode eller konferanse. Den hadde to siktemål: 1. Hvordan nå verden med evangeliet? 2. Forfatte et dokument som ga uttrykk for deres tro.
Et brev ble sendt ut og de troende døpte salet seg i Schaffhausen 20.februar 1527. Konferansen eller synoden går under navnet 'Den store døperkonferansen' eller 'Martyr-synoden'. Deltagerne kom fra flere land. Michael Sattler ble valgt til konferansens ordfører. Et forslag på syv artikler ble lagt fram. Samtlige artikler ble lest opp og grundig samtalt over. For mange av de som deltok ville deres tilslutning til disse trosartiklene koste dem deres liv. 58 av 60 ledere som deltok på dennne synoden ble henrettet i tiden som fulgte.
Disse trosartiklene fikk stor oppmerksomhet og ble oversatt til både fransk og hollansk. De syv punktene handlet om dåpen, utelukkelse fra menigheten, om nattverden, om adskillelse fra verden, om menigheten, øvrigheten og om edsavleggelse.
Ulrich Zwingli oversatte alle artiklene og skrev et motskrift samme år. Han kalte artiklene sekteriske.
'Mange har spurt meg', skrev Zwingli, 'om jeg burde brruke hæren mot døperne. Til dette har jeg sagt, ja'.
fortsettes
Billedtekst: En kopi av Martyrspeilet - en monumental bok med oversikter og historier om martyrer fra aposteltiden og frem til slutten av 1600-tallet. Den er oversatt til engelsk og jeg har et eksemplar i bokhyllen min.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar