Tungt bevæpnede egyptiske soldater sto klar til å angripe koptisk kloster

Hundrevis av koptiske kristne i Egypt, mobiliserte torsdag for å beskytte et gjerde rundt klosteret, viet Jomfru Maria og Johannes - den elskede disippel. Da sto egyptiske soldater klar for å rive beskyttelsesgjerdet rundt klosteret. Og det skjer enda klosteret har myndighetenes tillatelse til å sette opp gjerdet for å beskytte klosteret mot kriminelle og uønskede gjester.

Klosteret det er snakk om er lokalisert langs ørkenveien fra Kairo til Ismailia. Det ble bygget i 2002 og står under tilsyn av den koptiske paven, Shenouda.

Munkene ved klosteret er nå redd for at den egyptiske armeen skal bli gå til angrep, og forårsake en ny masakre av koptiske kristne. Den egyptiske armeen ble møtt av prester, munker, diakoner og lekfolk - alle kledd i de hvite kjortlene som brukes ved gudstjenestene. De holdt små trekors i hendene, ba og sang salmer. Mot dem sto tungt bevæpnede egyptiske soldater.

Etter en tid trakk soldatene seg tilbake. De filmet gjerdet og alle kopterne. Nå frykter klosterets ledelse at soldatene skal komme tilbake og rive gjerdet når klosteret er minst forberedt.

Det er en tid for å be for Egypt og for våre koptiske venner.

Mange lengter etter et menighetsfelleskap ut over søndagens gudstjeneste

I går fikk jeg en epost fra min venn, Peter Hoover, lederen for den anabaptistiske kommuniteten, Rocky Cape Christian Fellowship. Han sendte med et bilde fra Bayern i Tyskland (bildet). Årsaken til at Peter skriver denne gangen, er et brev han har fått. Brevet gir uttrykk for noe av det mange lengter etter.

Vedkommende skriver til Peter Hoover, fordi han vet at Peter har reist i mange land, og kjenner den åndelige situasjonen, ikke minst i Europa, bedre enn mange andre. Han som skriver har et brennende spørsmål:

"Kan du fortelle meg hvor i verden det ville være best å bygge en gudfryktig familie?"

Det er ikke et spørsmål du kanskje får så ofte, du heller? Men så relevant det er, ikke minst i en tid som vår, hvor det blir mindre og mindre av gudsfrykt hos folk flest. Hvor presset mot de som vil leve radikalt og overgitt til Jesus blir større og større - fra alle hold.

Mannen som skriver til Peter Hoover forteller at han stadig vender dette spørsmålet til Gud i bønn om et slikt sted.

Og Peter Hoover skriver til meg: "I ganske mange år nå har jeg forsøkt å knytte mennesker som denne mannen med troende menneser her og der, rundt om i verden. Jeg vil fortsette å gjøre det så lenge jeg er i stand til det."

Så legger Peter til: "Vi trenger mye mer enn elektronisk kontakt. Vi trenger Kristus og Hans menighetsfellesskap."

Og jeg er enig med Peter Hoover. Mange - svært mange - mennesker lengter etter fellesskap, etter nærhet med andre kristne, hvor de kan leve ut troen i et hverdagsliv - i en radikal etterfølgelse av Jesus. Men hvor finner vi disse fellesskapene? Som vil noe mer enn bare å møtes søndag formiddag, og så gå hjem hvert til sitt?

Gode venner på reise i Israel

To gode venner og kollegaer, Egil Glemmestad (til venstre), som er pastor for Filadelfia Gjøvik og Ulf Magne Løvdahl, pastor for Trondheim og Oppdal baptistmenigheter, er i Israel for tiden. Her ber de for noen av de som deltok i søndagens gudstjeneste i Hjemmet til Jesus - Kongen, baptistmenigheten i Nasaret, hvor en annen god venn, Saleem Shalash er pastor. Dette er en arabisktalende menighet, som det siste året har sett mange komme til tro, er blitt døpt og lagt til menigheten.

Ruth Hedvig og Ulf Magne Løvdahl er reiseledere for en gruppe fra Oppdal og Trondheim, som er i Israel som vil oppleve de bibelske stedene og vandre der hvor Jesus har vandret. Jeg har ikke noe informasjon om hvordan det går med dem, men Saleem sendte ut noen bilder fra søndagens gudstjeneste, og jeg deler dem med bloggens lesere for jeg vet at mange av dem kjenner til Israelsturen.

Det er flott med alle som reiser til Israel for å oppleve landet og folket. De trenger det i en tid som denne. Jeg skulle så gjerne ha vært der igjen.

Pastor Saleem Shalash kommer til Raufoss hvor han skal tale i et møte i Raufoss baptistmenighet fredag 11.november. Han vil også tale på møter på sørlandet. Jeg skal komme tilbake med flere opplysninger om dette senere.

Cubansk baptistpastor og menneskerettighetsaktivist arrestert

Den cubanske bloggeren, menneskerettighetsforkjemperen og baptistpastoren Mario Felix Lleonart Barroso (bildet), ble arrestert forrige onsdag i det han forlot sitt hjem i Taguayabon for å undervise ved et teologisk seminar i Santa Clara.

Pastor Lleonart Barroso fikk beskjed om at han var plassert under husarrest, selv om det ikke ble gitt noen begrunnelse for dette. Han gikk tilbake til huset sitt og fortalte sin kone at "han ville forlate huset da det var hans rettighet og at en husarrest var det samme som å frarøve ham hans frihet". Idet pastor Barroso forlater huset, kjører en politibil opp ved siden av ham, og representanter for statspolitiet ber ham om å gå inn i politibilen. Da han nektet dette, var hans kone og en rekke andre personer vitner til at han ble tvunget inn i politibilen og kjørt til en lokale politistasjonen.

Pastor Lleonart Barroso var de siste månedene blitt arrestert en rekke ganger. En av gangene i forbindelse med at han skulle delta på et kurs i teologi. Pastor Barroso kom i søkelyset da han gav pastoral støtte til en sultestreik og til prisvinneren av EU's menneskerettighetspris, Guillermo Farinjas. Dette gjorde at menneskerettighetssituasjonen på Cuba igjen fikk internasjonal oppmerksomhet, hvilket de cubanske myndighetene misliker på det sterkeste. Man antar at den siste arrestasjonen har sammenheng med at myndighetene vil forhindre pastor Lleonart Barroso fra å skrive under kondolanseprotokollen til Laura Pollan, en cubansk menneskerettighetsaktivist, som døde i forrige uke.

Fikk kristen litteratur beslaglagt

23 kristne bøker sendt til et medlem av en baptistmenighet i Tashkent, hovedstaden i Usbekistan, er blitt konfiskert av myndighetene. Det skjedde 25. oktober.

Mens vi her i Norge kan besøke en kristen bokhandel, eller bestille bøker på nett, kan selv det å få tilsendt en kristen bok via posten, være forbundet med fare for den som får det. Det sier noe om kårene til våre medsøsken i troen flere steder i verden.

Men det positive er at Bibelselskapet i Usbekistan, som fikk beslaglagt to forsendelser med Bibler for en tid tilbake, få beholde den ene. Men det gjelder kun Bibler på russisk. Ingen Bibel på usbekisk tillates.

Stolthet og åndelig blindhet

Det er ikke uten grunn at apostelen skriver, inspirert som han er av Den Hellige Ånd:

"Derfor må den som tror at han står, passe seg så han ikke faller." (1.Kor 10,12)

Åndelig hovmod, eller stolthet, er vår største og farligste fiende, som kristne. Menigheten i Laodikea er et eksempel på hvordan en hel menighet kan bli forført. Denne menigheten levde i troen på at alt var som det skulle være. Slik var dens oppfatning av seg selv:

"Du sier: «Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting.» (Åp 3,17a)

Guds syn på denne menigheten var ganske annerledes:

"Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken." (v.17b)

Så feil kan man altså ta. Vår oppfatning, og andres oppfatning av oss, er en ting, Guds syn på oss kan være ganske annerledes. Jeg er ikke i tvil om hva som er viktigst.

For et Guds barn kommer det perioder av ransakelse. Den er skapt av Den Hellige Ånd! En av Helligåndens oppgaver beskrives slik at Jesus selv:

"Og når han kommer skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom." (Joh 16,8 Norsk Bibel)

Mange kristnes erfaring er dette: Jo mer tid de tilbringer i Guds nærvær, jo mer føler de behov for å be Gud miskunne seg over dem. Hva er det verste som kan skje for et Guds barn? Jakob gir oss et svar på det spørsmålet:

"Gud står de stolte imot" (Jak 4,6)

Å finne at Gud står oss imot er den mest smertefulle erfaringen et Guds barn kan ha. Det betyr at Gud er blitt taus, at Han ikke lenger svarer på våre bønnebegjær. At Han ikke lenger kjemper med oss, men mot oss. Vi er ikke lenger på vinnerlaget, men på den tapende siden. Hva er det som kan forårsake at noe slikt skjer?

Guds ord gir oss svaret: vår stolthet.

Den stolthet som handler om at vi tror om oss selv at vi er åndelige rike, at alt bare står bra til med oss åndelig sett.

Hvem er det Gud har vendt sitt ansikt til?

"... men de ydmyke gir han nåde." (Jak 4,6)

De ydmyke.

God samling i Nasjonalt bønneråd

Det var godt å sitte ned sammen med det nasjonale bønnerådet i går. Dette er et forum hvor landets bønneledere får muligheten til å treffes, lytte til Gud sammen, og drøfte det ulike bønneinitiativ. På agendaen står også den årlige nasjonale bønnekonferansen.

Det er også spennende å komme sammen på denne måten. Dele liv, erfaringer og ikke minst få muligheten til å be for og med hverandre. Inspirere hverandre til fortsatt bønneinnsats for vårt kjære fedreland. Det kan se ut som om arbeidet til Nasjonalt bønneråd for Norge går inn i en ny fase. Når vi kommer sammen kl.10.00 i dag, skal vi drøfte videre og ta en beslutning om et veivalg vi nå står overfor med hensyn til det videre arbeidet. Jeg kommer tilbake med mer om dette på bloggen senere.

Vi har også drøftet innholdet av noen FB sider som sprer et innhold hvor man man blander sammen spådomskunster, tarotkort og Guds ord, og hvor det også inviteres til å sende inn forbønnsemner. Det er samstemmighet i Nasjonalt bønneråd om at vi tar avstand fra dette, og advarer mot å bli del av slike forum, eller Facebook sider. Mørke og lys hører ikke sammen, og man blander ikke Den Hellige Ånd og ondskapens åndehær. Mange forstår ikke hvor farlig en slik sammenbladning er. Det åpner opp for åndsmakter.

Ny menighet grunnlagt i Vladivostok - Russlands østligeste by

Vladivostok er Russlands østligste by, og den mest strategiske i Den fjerne Østen, av mer enn en årsak. Vladivostok er for eksempel hjembyen til den russiske Stillehavsflåten. I 2012 vil byen være vertskap for 24th Asia-Pacific Economic Cooperation (APEC) forum.

Men for pastor Sasha Dubynin (bildet) og hans kone Anna, er Vladivostok først og fremst en misjonsmark, som er moden for innhøstning. Her har ektepartet Dubynin grunnlagt en ny menighet, og det innebærer noe langt mer enn bare å holde gudstjenester på søndagene. Det er en ny mark som skal pløyes. Hver uke leder de hver sin bibelstudiegruppe - og hjelper dermed de som er kommet til tro med å vokse og modnes som kristne. De underviser også i engelsk, og bruker disse engelsk-klassene til å nå nye med evangeliet. Tekstboken er Johannes evangeliet! Pastor Dubynin håper at bibelundervisingsgruppene skal bli grunnlaget for å utdanne nye menighetsplantere på sikt.

Det er ganske vanlig at baptistmenigheter blir sett på som en sekt i det russiske samfunnet. For å bedre sitt rykte driver den nye menigheten også et sosialt arbeid blant vanskeligstilte. Medlemmene besøker sykehus og hjelper også narkomane til å bli fri fra sitt misbruk av narkotiske stoffer.

Anna og Sasha Dubynin har valgt seg Fil 4,19 som sitt ord for tjenesten i Vladivostok:

"Så skal min Gud, som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger."

Bederne samles på Grimerud

I dag og i morgen møtes Nasjonalt bønneråd til sitt halvårlige møte på Grimerud. Det ser jeg frem til. Det er alltid godt å møte bederne!

Vi samles først til et møte i arbeidsutvalget, for så å møte medlemmene av Nasjonalt bønneråd senere på dagen.

Det var Alv Magnus og jeg som i sin tid tok initiativet til å starte Nasjonalt bønneråd. Dette er et forum for de fleste bønnenettverkene i Norge. Vi så det som viktig at landets bønneledere kunne komme sammen. Både for å be, men også for å lytte til hva Herren har å si om vårt lands åndelige situasjon, og kanskje legge felles planer om ulike bønneinitiativ. Denne gangen skal vi også planlegge neste års nasjonale bønnekonferanse.

Jeg synes disse samlingene er spesielt givende fordi vi søker Herren sammen. Jeg tenker i den forbindelse på ordene fra Ef 3,18-19:

"Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde".

Det hadde vært flott om mange ba for oss som er samlet på Grimerud fredag og lørdag, at vi får høre fra himmelen. At vi får gripe tak i det Gud vil vi skal be for. Som en gammel pinsevenn sa til meg for noen år siden:

"Jeg har sluttet å be Gud velsigne alt mulig. Nå ber jeg Ham om å velsigne det Han kan velsigne!"

Det er mye åndelig visdom i det utsagnet.

Joel Osteen mener mormonere er kristne

Joel Osteen (bildet), pastor for "Amerikas største kirke", slik enkelte medier ynder å kalle ham, har nok en gang kommet med en lite overveid uttalelse. Til Washington Post sier han i dag:

"Jeg tror at (mormonerne) er kristne ... Jeg vet ikke om det er den reneste formen for kristen tro, lik den jeg vokste opp med. Men du vet det, jeg kjenner mormonere."

Og han stoler på at Mitt Romney - som er mormoner - er kristen, siden han tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.

Nå burde en kunne forvente mer av en så toneangivende pastor og bestsellende forfatter som Osteen. En skal ikke lese lenge i Mormons bok før en ser at dette ikke har noe som helst med sann kristen tro å gjøre.

Mormons bok forteller om en gruppe israelitter, dvs. profeten Lehi, hans familie og noen tilhengere, utvandret fra Jerusalem ca. 600 år f. Kr. og bosatte seg på det amerikanske kontinent. Fra Lehis sønner kommer to folkeslag, nephittene (etter Nephi), og lamanittene (etter Laman).

Jesus viste seg så for dette folket i Amerika etter sin død og oppstandelse og valgte ut tolv apostler blant dem. Noen av disse folkene hevder de er forfedre til den amerikanske urbefolkningen, indianerne. De Siste Dagers Hellige tror at tusenårsriket skal begynne ved Kristi annet komme når Israel blir samlet, de ti tapte stammer blir gjenopprettet og Sion bokstavelig talt blir bygget på det amerikanske kontinent under ledelse av Jesus Kristus

Men det er ikke bare dette som bryter med Bibelen, mormonismen inneholder mange særegne læresetninger som er helt annerledes enn det klassisk kristen tro står for: falske profetier, engledyrkelse, hemmelige seremonier, bare for å nevne noe.

Det er ikke noen evangelikal kristen eller noen av de historiske kristne trossamfunnene som vil anerkjenne mormonerne som kristne. Derfor er det oppsiktsvekkende at Joel Osteen kommer med en slik uttalelse. Flere ledende evangelikale pastorer anklager Osteen for å forkynne et rent humanistisk budskap uten bibelsk substans. Hans taler inneholder sjeldent henvisninger til Guds ord, men handler for det meste om hvordan man kan få et bedre selvbilde, hvordan man kan lykkes i livet og ha suksess.

Les gjerne kommentaren til Albert Mohler jr, presidenten for Southern Baptist Theological Seminary, som omtaler saken med Osteen her:

http://www.charismanews.com/opinion/32224-does-joel-osteen-not-know-or-does-he-not-care

Sammen for evangeliet

I 2006 tok fire amerikanske pastorer initiativet til en konferanse, som ikke bare har vokst i antall deltagere siden starten, men også i åndelig innflytelse. Konferansen heter: "Sammen for evangeliet". De fire pastorene hadde forskjellig dåpsyn og syn på nådegavene, men de var enige om at de ville stå sammen om èn ting: evangeliet om Jesus Kristus.

Hensikten med konferansen var å oppmuntre andre pastorer til å stå sammen om evangeliet. Nye konferanser ble holdt i 2008 og 2010, og nå vil en ny bli holdt i 2012. Konferansen T4G (Together for the gospel) har gitt en unik anledning for pastorer fra ulike sammenhenger til å møtes, og til å bygge nettverk.

De fire pastorene er Mark Dever, Ligon Duncan, C.J Mahaney og Albert Mohler.

Mark Dever er hovedpastor for Capitol Hill Baptist Church, Ligon Duncan er pastor for First Presbyterian Church i Jackson, Mississippi, C.J Mahaney er president for Sovereign Grace Ministry i Gaithersburg, Maryland og Albert Mohler er president for The Southern Baptist Theological Seminary.

Til konferansen, som skal holdes 10.-12. april neste år, kommer også de to kjente baptistpastorene John Piper og David Platt.

Du finner mer om konferansen her:

http://ht.ly/76ZGc

Menighet vokste så mye at den måtte dele seg i to

En av de som har hjulpet meg til å søke tilbake til de urkristne kildene er en mann ved navn David Bercot. Han er egentlig utdannet som advokat, og praktiserer fortsatt innimellom skrivearbeidet, og forlaget han driver. David Bercot skrev en bok som skulle bli en bestseller: "Will the real heretics please stand up". Boken ble publisert i 1989.

David Bercot tilhører Shippensburg Christian Fellowship (bildet), en kristen menighet som har forpliktet seg på å leve et radikalt kristent disippelliv og som har en visjon om å vandre trofast i Jesu fotspor. Motto for menigheten er disse ordene som Hans Denck, en av de tidlige anabaptistene fra 1600-tallet, sa: "Ingen kan virkelig kjenne Kristus uten at han virkelig følger ham i hans liv".

Dette anabaptistiske fellesskapet begynte sitt arbeid i 1986 med syv familier. Den første ordinerte pastoren for Shippensburg Christian Fellowship var Lynn Martin. Gjennom årene vokste menigheten, og de vokste ut av bygningen som de brukte til forsamlingslokale. Bygningen som menigheten i dag samles i (bildet), er lokalisert rett utenfor den lille nyen Shippensburg i Pennsylvania. Landområdet ble kjøpt i 1994, og menighetsbygget sto ferdig i 1997. Mesteparten av arbeidet var gjort av menighetens egne medlemmer.

Nå er også dette menighetslokalet blitt for lite, og menigheten har delt seg i to. Den nye gruppen har begynt å holde møter i St. Thomas, en by like i nærheten. Resten av menigheten, ca 30 familier pluss en stor gruppe møtebesøkende, holder til i menighetslokalet i Shippensburg.

I 1994 ble Martin Wadel valgt og ordinert til diakon, for å tjenestegjøre sammen med Lynn Martin, som var menighetens pastor. Lynn Martin døde plutselig og helt uventet i april i 2006. I juni samme år ble Harvey Reiff valgt og ordinert til ny pastor for menigheten.

Mange av ungdommene i menigheten er involvert i barnearbeid i nabobyen Chambergsburg. Menigheten driver også sitt eget forlag. Høsten 2004, startet David Goodwin, og hans familie sammen med en gruppe enslige i menigheten, opp et misjonsarbeid i Puerto Octay i Chile.

SISTE: Iransk sikkerhetstjeneste oppsøkte Yousef Nardarkhani på cella

Den dødsdømte iranske pastoren, Yousef Nardarkhani (bildet), er blitt oppsøkt av det iranske hemmelige politi, på cella, hvor de har gitt ham utvalgt islamsk litteratur. Denne litteraturen handler om Islam som den eneste sanne tro, og representantene for det hemmelige politiet instruerte pastor Nardarkhani hvordan han skulle lese og studere det skriftlige materialet. De ville så komme tilbake til hans celle for å diskutere med ham innholdet i det materialet han nå har fått forelagt.

Det er uvisst hvorfor dette skjer. Iranske myndigheter har tidligere forsøkt å få Yousef Nardarkhani til å frasi seg sin kristne tro. Det har skjedd ved tre anledninger. Hver gang har Nardarkhani avvist dette, og holdt fast ved at han er en kristen. Han har ikke på noe tidspunkt fornektet sin tro.

Men det kan være en annen og enda mer slu måte å få pastor Yousef Nardarkhani til å si noe ufordelaktig om Islam, som så kan være med på å felle ham. Da kan de nemlig anklage ham for blasfemi, hvilket det er dødsstraff for.

Yousef Nardarkhani har på sin side innstendig bedt oss om å be om at han ikke må svikte Jesus! Men må forbli tro mot Ham livet ut.

Tyskland er nøkkelen til et gjennombrudd for vekkelse i Europa

Vakre Sønderborg (bildet) i Danmark, helt nede ved grensen til Tyskland, er vertsskap for en nasjonal bønnekonferanse 20.-21. november som Bedehus Danmark arrangerer.

Lederne for Bedehus Danmark har i lengre tid søkt Herren for hva det er som holder et gjennombrudd og en vekkelse tilbake i Danmark. En av de tingene de har opplevd at Herren har talt til dem om, er den manglende enheten mellom de kristne. "Vi må ære dem som gikk forut for oss, om enheten skal kunne komme," heter det i invitasjonen til konferansen, og innbyderne mener at den dom man feller over hverandre er et hinder for denne vekkelsen.

Men når de danske forbederne søkte Gud i bønn opplevde de at Gud begynte å tale til dem om danskenes forhold til tyskerne: Den holdning danskene har til tyskerne hindrer Gud i å velsigne Danmark fullt ut.

"Hvis det i en menighet er noen som har imot hverandre, så kan det hindre Guds velsignelse i den menigheten. Vi har begynt å forstå at det samme kan være tilfelle nasjoner imellom," sier innbyderne til bønnekonferansen.

Gjennom et syn som en av lederne fikk, så vedkommende Europa er låst for evangeliet fordi Tyskland er låst. Vedkommende så i synet et kart hvor Tyskland ble fremstilt som en stor port, men porten var lukket og låst med en stor hengelås. Så opplevde vedkommende at Gud talte og sa:

"Europa er låst for vekkelsen, fordi Tyskland er låst. Nøkkelen er at nasjonene rundt Tyskland setter tyskerne fri fra den fordømmelse, de har bundet dem med."

Både danske, tyske og canadiske forbedere har meldt seg på konferansen.

3.500 fulgte russisk pinseleder til graven

Det ble ikke plass i kirken i Malojaroslavets, da lederen for de uregistrerte pinsevennene i Russland, Ivan Fedotov, ble begravd 30. august. Et stort telt måtte settes opp for å ta imot de 3.500 som deltok i begravelseshøytideligheten.

Til begravelsen kom det folk fra ulike deler av det veldige russiske riket, fra USA, Australia og Europa. Blant talerne var borgermesteren i Malojaroslavets, det var nemlig hit Ivan Fedotov ble forvist etter å ha avsluttet fengselsstraff på 10 år. Tilsammen satt han 18 år i fengsel på grunn av sin tro. Men han ble aldri en bitter mann.

Ivan Petrovitj Fedotov ble født inn i en ortodoks jordbruksfamilie, men allerede syv år gammel flyttet familien til Moskva. Der utdannet han seg til snekker og under militærtjenesten havnet han i Østersjøflåten. Det var i forbindelse med miltærtjenesten at han kom til tro på Jesus. Dette skjedde gjennom hans mor som hadde begynt å besøke baptistmenigheten.

Etter avtjent militærtjeneste dro han tilbake til Moskva, hvor han ble et aktivt medlem av baptistmenigheten der. Teologisk uenighet om hvordan man skal forstå Helligåndens gjerning førte til at han forlot baptistmenigheten, og ble med blant de uregistrerte pinsevennene. Fedotov begynte nå å forkynne Guds ord i deres hemmelige husmøter og ute i skogene.

I 1960 ble han arrestert av KGB første gang. Han ble dømt til 10 års fengsel. Disse 10 årene tilbrakte han i arbeidsleir under særdeles harde kår i Arkangelsk, ved Nordishavet. Etter endt soning ble han tvunget til å slå seg ned i Malojaroslavets. Der giftet han seg i 1971 med sin Valentina, De fikk ikke barn.

I 1974 forrettet Ivan Fedotov en vigsel. Det var Vladimir Murasjin, som senere skulle bli en av hans nærmeste medarbeidere, som giftet seg. Midt under bryllupsfesten stormet KGB inn og arresterte Ivan Fedotov. Denne gangen ble han dømt til tre års fangeleir, som ble avtjent i Penza-regionen.

Så - i 1981 - ble både Ivan Fedotov og Vladimir Murasjin arrestert, og de måtte tilbringe fem år i Komi republikken, som ligger i det nordlige Russland. Når de endelig slapp fri var Sovjetunionen i ferd med å kollapse.

I Malojaroslavets bygde Ivan Fedotov opp en sterk menighet. Menigheten består av 500 døpte voksne, og 1000 barn. Til tross for at Fedotov var den øverste lederen for de uregistrerte pinsevennene i Russland, bodde han og kona Valentina, i et av de minste husene i Malojaroslavets. Han ble 82 år gammel, og døde av hjerteproblemer under en reise til Bryants.

Foto: Ljus i Öster.

Den billige nåden er nåden som rettferdiggjør synden, ikke synderen

Jeg har nettopp begynt å lese den nye oversettelsen av Dietrich Bonhoeffers klassiker "Nachfolge", i Knut Grønviks glimrende oversettelse.

Igjen slår det meg hvor aktuell Bonhoeffer er, selv så mange år etter sin død. Den lutherske teologen, som led martyrdøden bare noen få dager før krigens slutt, blottlegger det som er en av vår tids store utfordringer: den billige nåden. Det er Bonhoeffer som lanserte begrepet, som er særdeles beskrivende. Hør bare:

"Billig nåde er vår kirkes dødsfiende. I dag står kampen om den dyre nåden. Billig nåde er nåde til utsalgspris, tilgivelse og trøst på billigsalg, rabbaterte sakramenter. Billig nåde er nåde som kirkens uutømmelige forråd, et kammer man lettvint, grenseløst og uten betenkeligheter øser av, nåde uten noen pris, nåde som ikke koster noe. Det skal jo ligge i selve nådens vesen at regningen er betalt på forhånd for alle tider. Med henvisning til den forhåndsbetalte regningen kan man så få allting gratis. Kostnadene har vært uendelig store, og følgelig er det også uendelige muligheter til å bruke og sløse. Hva skulle nåde være, om den ikke var billig?

Billig nåde er nåde som læresetning, som prinsipp, som system. Billig nåde er tilgivelse som en allmenn sannhet, Guds kjærlighet som kristelig forestilling om Gud. Sier man ja til den, har man allerede tilgivelse for sine synder. En kirke som forfekter denne nådelæren, har dermed også selv del i nåden. I en slik kirke finner verden billig dekke for sine synder, synder den ikke angrer og slett ikke øsnker å settes fri fra. Billig nåde fornekter derfor Guds levende ord, den fornekter at Guds ord ble menneske.

Billig nåde rettferdiggjør synden, ikke synderen. Ettersom nåden likevel utretter alt av seg selv, kan jo alt bare fortsette som før...

En kristen kan altså like godt leve som resten av verden, ligne verden i ett og alt og må for all del - det ville vært svermerisk kjetteri! - ikke driste seg til å føre et annet liv under nåden enn under synden."

Tuvenerne i Sibir har fått sin egen bibeloversettelse

Tuvinerne, som er buddhister eller sjamaner, har nå fått hele Bibelen på sitt språk, og kan dermed lese om Frelsern! Han som kan befri dem fra det mørket de lever under. Oversettelsen har tatt 20 år, og er blitt utført av Institutt for Bibeloversettelse i Russland. Blant tuvinerne er det både evangeliske og ortodokse kristne.

Tuva er en delrepublikk i Sibir i Russland. Den grenser mot Mongolia og kalles ofte for "Sibirs Sveits" på grunn av sin vakre natur. Det er mer enn 8.000 elever i denne republikken, og vakre fjell og daler. Tuvinsk er det tredje språket i Russland - inkludert det russiske - som får hele Bibelen på sitt språk. Dette vil ha enorm betydning i misjonsarbeidet som drives blant dette folket. Tuva har en befolkning på 305.510 (2002), og er på størrelse med Island hva befolkning angår. Av disse er 235.000 tuvenere og 61.500 russere, resten består av ulike folkegrupper.

70 år gammel hindu-kvinne fikk møte Jesus

Les denne sterke historien om en 70 år gammel hindu kvinne som kom til tro på Jesus!

Historien begynner i USA, i baptistmenigheten "The Church of Brook Hills", Birmingham, Alabama, hvor David Platt, forfatteren av boken "Radikal" (Lunde forlag 2011), er pastor.

I denne menigheten er Sarah Weber medlem. I september ble hun med på en misjonsreise til India. Det var hennes første reise utenlands. Selv om teamet hun var med på forberedte seg både åndelig og fysisk i månedsvis, var hun ikke forberedt på at hun skulle lede noen til tro på Jesus. 'Jeg trodde at jeg bare skulle plante såkornet', forteller hun. Men når en 70 år gammel kvinne med hinduistisk bakgrunn kom til henne og spurte hvordan hun kunne bli en kristen, måtte hun endre tankegang!

Kvinnen hadde hørt om Jesus siden hun bare var et barn, men hun hadde ikke forstått hvordan hun skulle sette sin lit til Ham.

Weber fortalte henne at det 'spiller ingen rolle hvor du kommer fra, hva du har gjort, Gud elsker hver eneste en og ønsker å tilbringe evigheten med alle.'

Tolken fortsatte samtalen med kvinnen, som bestemte seg for at hun ønsket å følge Jesus, selv om det betydde at familien avviste henne og at naboene ville forfølge henne. Og hun ønsket at Sarah Weber skulle lede henne i bønn.

'I 70 år hadde denne kvinnen lagt seg til å sove som en hindu, nå la hun seg til å sove med Jesus som sin Frelser, og vi fikk en ny søster,' forteller Sarah Weber begeistret. 'Herren hadde arbeidet i denne kvinnens hjerte uten oss, jeg vet at Han kan, men det er stort å få oppleve det.'

Som et resultat av arbeidet teamet til Sarah Weber gjorde, kom mange beboere i fjellandsbyer i delstaten Sikkim. Av sikkerhetshensyn forteller jeg ikke hvor dette skjedde. En kvinne som tilhører Lepcha-folket, hørte evangeliet for aller første gang når teamet drakk tea i hennes hjem, og tok imot Jesus. Det gjorde også flere andre i denne landsbyen.

Selv om teamet fra den amerikanske baptistmenigheten nå er tilbake i Birmingham, fortsetter arbeidet med å følge opp de nye kristne og fortsette evangeliseringsarbeidet.

Myndighetene i Algerie vil stenge landets eneste bibelskole

Forsamlinger som er knyttet til Evangeliska Frikyrkan i Sverige har i mer enn 10 år samarbeidet med partneren Håpets Hus i Algerie. De driver blant annet landets eneste bibelskole, Timoteus-skolen, som Evangeliska Frikyrkan støtter. Nå truer politiet i Algerie med å stenge bibelskolen.

I et brev oppfordrer lederne av bibelskolen til forbønn for den svært spente situasjonen:

"Denne morgenen (17.oktober) kom representanter for det lokale politiet til vårt hjem i Oran området, og gav oss ordre om å stoppe all religiøs aktivitet som drives ut fra Håpets Hus," står det å lese i brevet.

De lokale myndighetene ønsker at Håpets Hus skal registere sine aktiviteter sammen med andre organisasjoner, slik at de kan få den rette godkjennelsen som kreves for denne type aktiviteter. Denne prosessen kan ta uker eller måneder.

Lederne for Håpets Hus ber oss om å be om at:

1) Myndighetene kan gi dem favør til å kunne fortsette virksomheten uten å måtte stoppe opp.

2) At Herren styrker troen til lederteamet

3) At de ikke skal frykte, men ha djervhet i Den Hellige Ånd og selvbeherskelse.

4) At Herren virkelig blir forherliget gjennom alt det som skjer.

Bildet viser en gudstjeneste i en kristen forsamling i Algerie.

Kristen ikke-voldsorganisasjon kan feire 25 års jubileum

Omlag 160 personer kom sammen til en samling i Reba Place Church i Evanston, Illinois, 13.-16. oktober, for å feire ikke-volds arbeidet til Christian Peacemaker Team, som feirer 25 års jubileum i år.

På den 11. "Fredsskaper-kongressen" var det deltagere fra ulike steder i Nord-Amerika, likesom fra Columbia, Irak, Israel/Palestina, Filippinene og Nederland. For en av hovedtalerne, Mohammed Salah, en kurdisk muslim, som har tjent som sjåfør, oversetter, kokk, rådgiver og partner med Christian Peacemaker Team, var dette en helt spesiell anledning. Det var hans første reise ut av landet, første flyreise og aller første gangen han talte foran en stor forsamling.

En annen muslimsk deltager, Fathiyeah Gainey, en palestiner, har ønsket å samarbeide med Christian Peacemaker Team, i bestrebelsene for å skape fred og rettferd for mennesker som opplever vold og urett.

Begge disse talerne ba tilhørerne inderlig om å fortsette arbeidet:

"Jeg setter virkelig pris på de unge menneskene jeg ser deltar her," sa Salah, og la til: "de vil bli lederne for de neste 25 årene. Selv håper jeg å kunne bringe et helt fly med deltagere hit ved neste jubileum."

Cliff Kindy, som sees midt på bildet, fortalte deltagerne på jubileet at han hadde unnsluppet døden mirakuløst flere ganger. Både i Israel/Palestina og i Irak:

"Gud trenger ikke vår dyktighet, bare vår tilgjengelighet," sa Kindy i sin tale.