"Jeg så en drage sirkle rundt Tempelhøyden, men kraften i Jesu blod er sterkere"

En god venn av meg, Rania Sayegh (bildet), og hele den norske bønnebevegelsen, har nylig hatt et syn hvis innhold er av en så viktig karakter, at jeg med hennes tillatelse har valgt å oversette det til norsk. Dette er samtidig et svært strategisk bønneinitiativ som begynner i dag!

Dette gjelder ikke bare Israel, men hele verden.

For de som ikke kjenner Rania Sayegh, så er hun grunnlegger og leder av et bønnehus i Nasaret. Hun er en arabisk kristen, med stor kjærlighet for Israel, og har besøkt Norge en rekke ganger. Både som taler på Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud og på konferansen til Kvinner i Nettverk.

Et globalt bønneinitiativ 
Mål: Å dekke Israel og de arabiske nasjonene
Visjon: "Jeg så en drage sirkle rundt Tempelhøyden, men kraften i Jesu blod er sterkere"
Dato: Tammuz 17 til 9 Av (23. juli til 13. august 2016
Bønneinitiativet organiseres av House of Prayer and Exploits og Visual East

"På den dagen skal hærskarenes Herre være som en herlig krone og en skjønn krans for resten av sitt folk. Han skal være rettens ånd for den som sitter som dommer, og styrke for dem som slår angrepet tilbake for resten av sitt folk." (Jes 28,5-6/Bibelen Guds ord, Bibelforlaget)

Vi tror det er viktig å dekke landet og Midt-Østen iløpet av disse tre sorgens uker (for Israel). Disse dagene er Tammuz 17. til 9. Av som markerer minnet om tempelet som ble ødelagt i Jerusalem. Disse tre ukene blir referert til som 'Den bitre gråten' (Klag 1,2) For den som følger den gregorianske kalenderen er datoen 23. juli til 13.august.

Den 11. juli, mens Rania, søkte Herren opplevde hun en djup, djup smerte i sin ånd og i sitt morsliv - en veldig djup byrde oppstod fra innsiden. Dette førte til at hun begynte å gråte over Israels land, og dette overrasket henne. På dette tidspunktet forstod hun ikke hva som skjedde med henne, men det synes som om Herren forsøkte å få hennes oppmerksomhet.

Nå begynte Herren å tale til henne gjennom et syn. Hun så en drage som sirklet rundt Tempelhøyden. Den onde skapningen var på et oppdrag: å tre opp på høyden i et forsøk på å forløse fra sin munn ild over Tempelhøyden. Idet ilden ble forløst over Tempelhøyden så Rania en skare av demoniske krefter som sto klare til å forløst over Israel. På dette tidspunktet så hun hvordan Herren forløste et trompetstøt for å vekke Vekterne, slik at de kunne reise sine armer, bygge en mur som blokkerte de onde åndene fra å bli forløst over Tempelhøyden (området hvor Klagemuren og Moria-fjellet og den forgylte Klippedomen er bygget) og over nasjonen.

Gud sier til dem Han har kalt til å våke og be: "Gå rundt den og bygg en mur av beskyttelse ved at du inntar din stilling." "Og fordi du er en Guds partner, vil Gud forløse sin beskyttelse, og stanse mørkets planer."

"I dette øyeblikket av sterk nød i mitt hjerte følte jeg at det måtte være en beskyttelse over vannveiene, særlig over Middelhavet. Det var under denne tiden at Herren igjen minnet meg om Hans blod - at kraften i Jesu blod er mye mer kraftfullt en en drage." "Og de seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden." (Åp 12,11) Det er kraft i Hans blod!

Han viste en engel som åpnet et slør med et bloddryppende sverd. Dette var Jesu blod. Gjennom kraften i Jesu blod åpnet han sløret og laget plass slik at folk kunne komme seg ut bakenfor sløret.

Dette er et globalt bønneinitiativ hvis hensikt det er å dekke Israels land og Midt-Østen, ved å arbeide sammen med nasjonenes Gud. Innenfor dette kallet til å be, så går Hans instruksjoner ut på å forløse behovet for en global omvendelse som en nøkkel for gjennombrudd. Han speider ut for Herrens kropp til å stå sammen og omvende oss slik at vi står opp for Israels land, både jøder og arabere.

Årsaken til dette er at Gud i synet fortsatte med å vise Rania en 'munn åpne seg og talte ord". Ordene som ble talt forårsaket at små hull (sprekker i atmosfæren) åpnet opp portaler inn i mørkets rike, noe som gjorde det mulig for onde ånder å bli forløst. Disse onde åndene hadde sin autoritet gjennom forbannelsen av jøder og arabere i Israels land. Disse ordene ble formet gjennom mennesker som tror på Kristus. Han krever omvendelse - en sann kjærlighetens oppvekkelse rettet mot denne nasjonen og hennes folk.

Gud vil lede alle som velger å la seg involvere og vise hvordan de kan uttrykke denne kjærligheten på en praktisk måte. Ikke bare gjennom forbønn, men ved å omvende seg og på den måten utføre praktiske kjærlighetshandlinger til landet og hennes folk (arabere og jøder), for å bygge bro over gapet. Dette gapet der helvete selv prøver å komme inn i landet.

Det var en følelse av demonisk iver som var motivert ut fra et ønske om å forårsake eksplosiv vold i landet. Mens Herren viste meg dette, var Hans strategi bønn og en kjærlighetsrevolusjon - en himmelsk kongerike plan - som vil være motoren for å deaktivere fiendens agenda.

Dette er en tid hvor vi kaller Guds folk til å samstemme sine hjerter med Herrens for disse folkegruppene. Gud ønsker å bevege seg med stor kraft blant alle nasjoner. Vi tror at dette til slutt vil resultere i at alle andre nasjoner vil bli velsignet på en bedre måte. Likeledes vil dette være nøkkelen for USA. Hvis de som bor i USA vil bistå i å lukke dørene for ondskapen som rettes mot Israel, så vil Gud lukke dørene for den ondskapen som forsøker å komme inn i USA. Dette er en justering som er nødvendig mellom disse to nasjonene.

Dette BASUNSTØT-KALLET er ikke noe Rania har lagt planer om, men mens hun satt i Sverige og lyttet til en vekkelsessang fra Wales, "Love Great As The Ocean", ble hennes hjerte grepet av en djup smerte, og hun følte at Herren ønsket at vi skulle få del i en større visjon - at vi kan koble oss inn på blodet og kraften som finnes hos Jesus, for Hans folk (både jøde og araber) og for Hans land, og for nasjonene.

"I det Han viste meg skarene av en ond, en enorm hær, som det trues med å forløse ut over landet, åpenbarte Herren sannheten at når hendene til de hellige og til vekterne løftes, så vil disse forenede hendene blokkere denne ondskapen fra å komme inn."

Herren vil gi "styrke for dem som slår angrepet tilbake mot porten." (Jes 28,6. Bibelen Guds Ord/Bibelforlaget).

Herren kaller de som vokter portene til å stille seg på murene i denne nødens tid (ikke i panikk, men et svært viktig kall til å stå i Herrens Ånd og ta del i det fullbrakte verket på korset og i oppstandelsen). Kjære elskede, la oss få vite om du er en av de som er blant de som er kalt til å holde hendene i en lenke rundt Israel og Midt-Østen? La oss få vite det.

Bønne-direktiver:

1. La oss først la Herren ransake våre hjerter og teste oss: Finnes det områder av vårt hjerte som huser rasisme og sjeliske holdninger (ikke inspirert av Guds hjerte) mot Israels folk og land? Omvend deg når du ransaker ditt hjerte sammen med familien din, fellesskapet du tilhører, tjenesten din, etc.

2. I det du omvender deg vil Gud begynne å justere ditt hjerte med sitt hjerte og du vil begynne å se Hans folk fra Hans perspektiv. Åpne nå ditt hjerte for Hans kjærlighet som vil vaske vekk falske forestillinger, gale holdninger, løgn og krenkelser. For noens vedkommende vil Han gjøre deg i stand til tilgi dem som har krenket seg i Israels land og folk.

3. Rop ut kraften i Jesu blod over hele landet og hennes folk. Iløpet av disse tre ukene anbefaler vi deg å ta nattverd hver dag, og proklamere helbredelse til ditt land og til Israels land.

A) Proklamer kraften i den nye pakten, og Jesu blod til forsoning mellom Guds folk.

B) Proklamer kraften i den nye pakten og i blodet til renselse for vårt hjerte og vår samvittighet

C) Proklamer kraften i blodet som taler sterkere enn Abels blod (Hebr 12,24)

D) Når du vandrer i dette, be Herren om å rydde og rense ditt eget land, og be Han om å forløse omvendelse for det uskyldige blod som er utøst i ditt land. Idet du gjør dette be Herren om å gi nåde til folket i landet slik at de kan få tilgivelse for handlinger av urettferdighet og blodsutgytelse som har skjedd. Og Guds rett og rettferdighet vil frigjøres, Hans elv av fred inn i hjertene og samfunnet og inn i din nasjon.

E) Rop ut kraften i Jesu blod og Hans pakt til frelse for det jødiske folk; at deres øyne må åpnes så de kan se deres Messias.

F) Rop ut kraften i Jesu blod og Hans pakt til frelse for det arabiske folk, og for deres frihet fra det grep som Islam har, og som er føde for global terrorisme og blodsutgytelse. Be Herren om å demontere frykten og truslene som Islam skaper i ditt samfunn, i det du vandrer i fullkommen kjærlighet.

G) Forløs lovprisning og tilbedelse og opphøy kraften i Jesu blod og alt hva Hans pakt innebærer. I det du gjør dette begynn å tale og profetere velsignelser over Israels land og folk. Dermed tillater du Den Hellige Ånds liv som er i deg, og kraften av blodet, til å forløse oppstandelsens kraft i deg. (John 6,53-56;Hebr 12,24 og Åp 12,11)

4. Be Herren om å sende sine engler for å samarbeide med oss - for skytsengler til å bli satt ut ved Tempelhøyden (Moria-fjellet) og for at engler som har i oppdrag å vekke opp kan blåse i basunen i Israels land og globalt. Be Herren om å sende en forvirringens ånd inn i fiendens leir. (2.Krøn 20,22 og Salme 35,1-10)

5. Vi vil oppfordre alle til å rope om seier natten til den 9. Av (13. august) i din tidssone. Blås i en sjofar om du har en (Sak 9,14-17)

"Da skal Herren vise seg over dem. og Hans pil skal skyte fram som lynet. Herren skal blåse i basunen og dra ut med storm fra sør. Hærskarenes Herre skal verne dem. De skal fortære og trampe ned slyngesteiner. De skal drikke og larme som om det var av vin. De skal fylles som en offerskål, som hjørnene på alteret. Herren deres Gud skal frelse dem på den dagen, som flokken av Hans folk. For de skal være som juvelene i en krone, de skal stråle over Hans land. Å, hvor stor er dets godhet, og hvor stor er dets skjønnhet! Kornet får de unge mennene til å trives, og mosten får jomfruene til å trives."

For Hans agenda og kall.

Rania Sayegh of HOPE, and Priscilla Zananiri of Visual East.

En bønn

"All evighets Gud,
enten vi vet det eller ikke.
er din Hellige Ånds lys i oss.
Han lyser opp skyggene i vår sjel.
Han trenger inn i våre mørkeste rom
og fyller dem med sitt usynlige nærvær.

Jesus, vår fred,
du forlater oss aldri.
Den Hellige Ånd åpner alltid en vei fremover,
den veien som innebærer å kaste oss inn mot Gud
som ned i en avgrunn.
Og med forundring oppdager vi
at denne avgrunnen ikke er et bunnløst mørke,
men den er Gud,
uendelig dyp av medlidenhet og uskyld.

Bror Roger av Taize (bildet) i boken: I alle ting en stille glede. Verbum forlag, side 111 og 112.

Når troen blir et mas

Troen kan bli en stor slitasje for et menneske. Det er litt av et tankekors. Det er litt avhengig av hva slags oppvekstvilkår den får, men i en del sammenhenger gjelder det først og fremst at du sier de riktige tingene.

Du må passe deg slik at du bekjenner rett innenfor Gud, som om Han hele tiden er avhengig av hva du sier, slik at Han skal forholde seg på rett måte overfor deg. Sier du det på feil måte, eller bruker feil ord, så må du vente en stund før Han svarer deg. Han venter på at du skal si det riktig.

Du må for all del ikke si at du er syk, trett eller sliten. Du må si at du er frisk, ved god helse og at du lever med seier. For sier du at du er sliten og syk, bekjenner du vantro og Gud kan ikke helbrede deg. Gud er faktisk helt avhengig av at du bruker de rette ordene - hele tiden, skal vi tro disse.

Hva slags gudsbilde representerer dette? Hva sier dette om Gud?

Og du må passe deg så du får med alt i alt du sier eller skriver, slik at du ikke utelater noe. Det finnes alltid noen som passer på deg, og som har fått et mandat fra Vårherre til å passe på at du ikke glemmer noe fra Bibelen eller læren. For om du skulle glemme noe er deres kall i livet å mistolke deg, slik at de kan arrestere deg og fremstille deg som en som ikke har forstått det de har forstått forlengst. Og det er de som vet hvem som lever med Gud, og hva som skjer i hjertene til folk. Bare de. For disse folkene lever med Gud, må vite.

Det er viktig at du har forstått alt det der med Israel, om bortrykkelsen, om den skjer før eller etter trengselstiden, at du er på lag med det siste Gud gjør, at du er en del av den nye nådelæren, at katolikker ikke er kristne, at du forstår at ingen kan være kristen uten å være pinsevenn. Og at du stemmer Frp eller De kristne, og er for Listhaug, og mot flyktninger. For gjør du ikke det, da kan du ikke være kristen. Da lever du i hvert fall ikke med Gud.

Om du skulle foretrekke stillheten, fremfor den høye lyden fra høytalerne på et sommerstevne eller et møte, og be dine tidebønner, ja, da er du religiøs. For tidebønner det er noe katolsk og forferdelig. Selv om det betyr at du ber de bibelske salmene fra Salmenes bok.

Karikert? Kanskje. Men slik oppleves det for mange. Det burde få oss til å stanse opp og spørre oss selv hva troen på Jesus egentlig handler om.

Hva om vi møtte mennesker som mennesker som var underveis? La mennesker få tid til å falle i Guds armer og bli holdt og elsket, og gi dem tid til å ta fatt på den lange vandringen hjem? Til å modnes og utvikle et vennskapsforhold til Gud?

Noen ganger trenger mennesker å få puste. Slippe alle meningene. Slippe å stå til regnskap hele tiden. Slippe kravene og forventningene. Slippe mistenksomheten. Og få være. Oppdage at alle er skapt i Guds bilde og at Herren arbeider med oss - mer bak ryggen vår, enn foran øynene våre, og ikke slipper taket men former og danner oss etter sitt bilde når vi har lagt våre liv i Hans hender.

Noen ganger er det mulig å bli så sliten at det er et ork å kalle seg en kristen. Selv for en troende. Da trenger man mer enn noe annet å 'finne nattely i skyggen av Den Veldige'. (Salme 91,1)

Det er ikke vi som bærer Ham, men det er Han som bærer oss.

Be for alle berørte av tragedien 22. juli

På denne svarte dagen i Norges historie, vil vi be for alle som ble berørt av terrorhandlingen mot Regjeringskvartalet og Utøya. For de som overlevde. For alle de etterlatte, alle som sliter med traumer og skader, alle berørte venner, familiemedlemmer. For alle som reddet noen denne forferdelige dagen for fem år siden, og som sliter med det de så og opplevde. For alle som savner noen.

Billedtekst: Bildet er tatt i forbindelse med minnesmarkeringen året etter tragedien. Foto: Regjeringen

Kambodsja tvangsreturnerer kristne tilbake til Vietnam

En gruppe på 16 personer - tilhørende folkegruppen Montagnad - som flyktet fra Vietnam til Kambodsja returnerte til deres hjem i Vietnam på tirsdag etter å mislykkes i å søke asyl i Phnom Penh.

Det er innenriksdepartementet i Kambodsja som melder dette. De 16 personene fra Montagnad-folket har oppholdt seg i Phom Penh i to år. Saken er omtalt The Cambodian Daily.

Montagnad-folket hører med blant de aller første folkegruppene i Vietnam som fikk høre evangeliet fra franske misjonærer. Denne folkegruppen spilte også en viktig rolle som allierte med for USA under Vietnam-krigen. Dette er årsaken til at mange av dem opplever å bli forfulgt og trakassert fra de vietnamesiske myndighetene.

Blant de 16 som nå ble tvangsreturnert til Vietnam var det tre kvinner og tre barn.

Montagnad-folket er en urbefolkningsgruppe. Navnet betyr 'fjellfolket'.

La oss be for våre forfulgte medsøsken fra dette folkeslaget.

Billedtekst: Illustrasjonsfoto av en gruppe som tilhører Montagnad-folket.

Hvordan be i en tid som denne? Del 1: Storbritannia og Irland.

I tre artikler skal vi se nærmere på hvordan vi som forbedere kan be konkret og målrettet for:

* Storbritannia og Irland
* Frankrike
* Verden forøvrig

i en tid som denne. Det som skjer i Europa akkurat nå påvirker oss alle. Derfor trenger vi mer enn noensinne å be for det kontinentet vi er en del av. Materialet er utarbeidet av World Prayer Centre, og jeg har oversatt det til norsk. La oss minne hverandre om ordene fra 1.Tim 2,1-2, som forteller oss om vår første prioritet som Jesu etterfølgere:

"Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet."

Storbritannia befinner oss nå i en periode med enorme politiske, økonomiske og sosiale endringer. Dette er en ny tid; en tid med nåde og en tid av rystelser. Vi tror at dette er historisk øyeblikk, et viktig vannskille for våre britiske nasjoner og for Europa. EU referendum-kampanjen og resultatet av den har avdekket djupe sprekker i vårt samfunn.

Nå er tiden kommet da Gud kaller sitt folk til å tre frem for Ham i ydmykhet, søke Hans ansikt, vende oss fra våre onde veier og be. Nå er tiden kommet for å holde ut og ikke gi opp. Nå er tid for at vi sammen, som Guds folk, på tvers av Storbritannia, ber i enhet om at Gud skal oppfylle sin hensikt for vår nasjon.

Vi bruker 1.Tim 2,1-3 som grunnlag for vår bønn idet vi står vakt om våre valgte ledere slik at de kan vise et gudfryktig lederskap og gi stabilitet på tvers av våre nasjoner og tillate at evangeliet deles og for at mange mennesker skal oppdage troen på Jesus Kristus.

HVORDAN KAN VI BE?

For våre valgte politiske ledere:

I Skottland: Be for Nicola Sturgeon og for visdom og tålmodighet for den skotske regjeringen, idet den forsøker å forholde seg til resultatet av stemmene; spesielt at de vil fungere positivt med den britiske regjeringen og ikke søker det som bare er positivt for Skottland, men det som er best for alle som bor i Storbritannia i disse ukjente, utfordrende tider.

I Nord-Irland: Be for Arlene Foster og Nord-Irlands politikere for visdom, mot, for nåde og positivt lederskap i en tid som denne. Det er en reell frykt for at fredsprosessen kan bli påvirket, en frykt for at den fremgangen som har gjort at man beveger seg mot en felles fremtid, blir undergravd, en frykt for det ukjente. Det er bekymringer om hvordan dette kan påvirke Storbritannias forhold til republikken Irland. Vil det igjen bli innført grense- og tollkontroller? Be om at Guds folk må komme i en posisjon hvor de kan vise at frykten kan erstattes av Hans fred.

I Wales: Be for Carwyn Jones; for enhet innenfor Den walisiske forsamlingen, og for visdom spesielt når det gjelder håndteringen av de økonomiske konsekvensene av å forlate EU som kan påvirke de eldre og de fattige.

I Westminister: Be for statsminister Theresa May - for et rolig lederskap, for kloke rådgivere og for hennes tro, at den må veilede henne hver dag. For Chancellor Philip Hammond - at han må ha visdom, autoritet og frimodighet til å avsløre en ond finansiell praksis, skattemisbruk, manipulasjon og korrupsjon. For innenriksminister Amber Rudd - for guddommelig myndighet til at vår nasjon kan være trygg, og administrere sann rettferdighet. For skyggeregjeringen til Labour - at de være en effektiv, klok og rettferdig opposisjon, selv om de opplever rystelser.

For Kirken: At den reiser seg (Jes 60,1) og at den tar en positiv ledelse i å fremme forsoning, både i samfunnet hvor det trengs, og mellom de nasjoner som utgjør Storbritannia, slik at vi i disse urolige tider, spesielt når det gjelder økonomisk usikkerhet, kan hjelpe mange mennesker åpne seg for håp og den vissheten som evangeliet gir.

(fortsettes)

SISTE: Forbønnsopprop for Peru

En forferdelig katastrofe har rammet Peru: ekstremkulde har ført til at minst 105 barn og 50.000 alpakkaer er døde. Fortsetter kuldeperioden regner myndighetene med at så mange som 300.000 alpakkaer vil dø, og det vil føre til at hele livsgrunnlaget forsvinner for svært mange fattige bønder. Mer enn 120.000 familier livnærer seg på alpakkaullen.

Peru har erklært unntakstilstand. 14.000 barn lider av luftveissykdommer. Det er pressebyrået Associated Press som melder dette.

La oss be for alle som nå strever i Peru, og la oss be om mildere vær.

Ukjent vekkelseshistorie fra Kroatia, del 9

Her fortsetter serien om den spennende og ukjente vekkelseshistorien fra Kroatia. Første del ble publisert mandag 20.juni, andre del onsdag 22.juni, tredje del tirsdag 28.juni, fjerde del lørdag 2.juli, femte del, lørdag 16.juli, sjette del, søndag 17.juli, syvende del, mandag 18.juli og åttende del, onsdag 20.juli:

Reinhold kom til Canada i 1951, og hadde et stort prosjekt foran seg: lære engelsk. På denne tiden behersket han tysk, kroatisk, serbisk, ungarsk, russisk og italiensk og han lærte fort. Så lenge han levde talte han engelsk med en rik øst-europeisk aksent, men alle forsto ham uten noen problemer.

Så fort han bare kunne, fant han veien fra Hallifax til Toronto med tog, og derfra til byen Windsor i Essex County, Ontario, tvers over elva fra Detroit, Michigan. Blant immigrantene her levde det en gruppe serbiske Nasareere som han slo seg ned blant. Ganske raskt hørte han om Kubbsak Hutterite Colony i Bright, i Oxford County, Ontario, ikke så langt unna byen Kitchener. 

I Kubbsak kommuniteten ble Reinhold venn med en tysktalende immigrantfamilie, Christian og Rosa Dorn, og deres barn. Christian gav ham en vakker, håndbundet Hutterite-salmebok.

På forsatsbladet skrev Christian: "Geschenk von Bruder Christian Dorn" - en gave fra din bror, Christian Dorn.  Senere gav Reinhold denne dyrebare boken til meg. En av døtrene til Reinhold, Rosie, giftet seg med en slektning av meg, Orvil Bauer, i fellesskapet - en mann som skulle komme til å spille en avgjørende rolle i mine tidlige tenåringsår.

Reinhold ble veldig fascinert av de troende i Bright. Mange av de snakket ungarsk, og hadde tilhørt Nasareer-troen. Takket være deres forbindelser kom han også i kontakt med de opprinnelige Hutterianerne i Manitoba og videre vestover. Men, jo mer han lærte om dem, jo mer erkjente han at de også hadde sine feil og sine anstøtssteiner. Etter at han selv ble omvendt var ingenting viktigere for ham enn å forkynne evangeliet (slik han forsto det) til alle - hele tiden!

Etter noen få reiser i sine nye canadiske omgivelser, bestemte Reinhold seg for å slå seg ned i Kitchener og forkynne Kristi ord i den byen. En veldig stor mengde med flyktninger hadde funnet sitt hjem i denne byen som ble grunnlagt for mange år siden av den visjonære mennonite-biskopen, Benjamin Eby. Her fant Reinhold jobb som mekaniker, og det gikk ikke lang tid så eide han sin egen virksomhet.

Ericha hadde han forlengst mistet all kontakt med, og han følte seg fri til å gifte seg igjen. Denne gang giftet han seg med Dianne Lirette, en fransk-canadier, som var blitt en kristen, men hans Nasareer venner og slektninger følte ikke noe godt for dette og ville i all hovedsak ikke vite noe av ham.

Reinhold og Dianne kjøpte et hus på Victoria Street i Kitchener. Det var her jeg skulle bli kjent med ham, når han og Dianne bare hadde liten gutt ved navn Jakob (oppkalt etter hans eldste bror som han beundret). Han var alltid interessert i å møte mennesker og forkynne evangeliet, og det tok ikke så lang tid før han traff Menno Sauder fra Elmire Prophetic Mission, nord for byen. Menno hadde giftet seg med min fars tante, Amelia Hoover, fra bosetningen Reinham, og Menno fikk med seg Reinhold inn i vårt fellesskap - The Orthodox Mennonites - hvor mine foreldre var viktige skikkelser.

(fortsettes)

SISTE: En rekke dødelige angrep på kristne i Egypt

Iløpet av de siste syv ukene har kristne i Egypt vært utsatt rekke tilfeller av religiøst motivert vold. Bare det siste helgen var det tre angrep. Det handler om mord, påsatte branner og mobber som angriper med vold.

Her er dokumentasjonen, med det siste tilfellet først:

17. juli: En kristen ble drept og tre andre skadet i et angrep mot hjemmet til en koptisk prest. Dette fant sted i landsbyen Tahna el-Gabel, i Minya, som ligger omlag 250 km sør for Kairo. Angrepet og drapet fant sted etter at den koptiske presten hadde forsøkt åpne en kirke som myndighetene ikke hadde godkjent.

16. juli: En kirke i landsbyen Madamoud i Luxor, 650 km sør for Kairo, ble satt i brann klokken tre om natten. I følge den lokale presten kom brannmannskapet først etter en times tid. Kirken ligger i et område hvor det bor mange kristne.

15. juli: Hjemmene til fem kristne familier i landsbyen Abu-Qurqas i Minya ble satt i brann. Forut for ildspåsettelsen gikk det rykter om at kristent barnehjem i nærheten skulle omgjøres til en kirke.

9. juli: I Zagazig, 83 km nordøst for Kairo, ble to kristne kvinner angrepet i det de forlot Anba Caras kirke, som ligger i denne byen. Ahmed Adel Kamel, som studerer på andre året for å bli farmasøyt, stakk begge kvinnene i nakken med en kniv. Begge kvinnene ble i all hast brakt til sykehuset, og Ahmed Adel Kamal ble arrestert. Han har senere uttalt at han utførte angrepet på vegne av IS. Tilstanden til de to kvinnene skal fortsatt være svært alvorlig.

Forbønnens tjeneste

Å tre inn i en forbønnens tjeneste er noe mer enn 'bare' å be for mennesker. Det handler om at Herren legger bønnebyrder på oss, og gir oss nåde til å tre inn i en annens sted, den man ber for.

"Forbønn handler om at man blir ansvarlig for en spesiell situasjon, person eller gruppe, i det Den Hellige Ånd gir en byrde, og man fortsetter å bære denne byrden inntil den blir løftet av oss."

- Samuel Rees Howells (bildet), sønn av den legendariske forbederen Rees Howells i Richard Maton: A life of Intercession. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Samuel fortsatte farens verdensomspennende bønnetjeneste ut fra bibelskolen faren grunnla i Wales. Han levde et veldig tilbaketrukket liv, helt gitt til forbønnens tjeneste i hele 54 år.

"På samme måte hjelper også Ånden oss i våre svakheter. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord." (Rom 8,26-27. Bibelen Guds Ord/Bibelforlaget. 4 utgave 2014)

Kinesiske myndigheter har stengt husmenighet

Representanter for kinesiske myndigheter i Kinas sørlige Guangdong provins har stengt en husmenighet den 23. juni og truet med videre aksjoner om menigheten fortsetter å møtes.

Det er ChinaAid som melder dette.

Denne hendelsen markerer det fjerde angrepet mot dette som egentlig er et nettverk av husmenigheter, som går under navnet menigheten Guangfu eller Taihe Hall. Myndighetene har, som vi ser av bildet, forseglet inngangsdøren.

Kinesiske myndigheter mener at eieren av bygningen ikke har de nødvendige offentlige godkjennelsene for bygget, men dette er kun et skalkeskjul for det saken egentlig handler om: myndighetenes ønske om å få stoppet virksomheten til husmenighetsnettverket.

Det siste året har lokalt politi raidet flere husmenigheter i Guangdong provinsen, og fremsatt en rekke trusler.

La oss be for våre forfulgte medsøsken i Kina.

Foto: ChinaAid.

Zac Poonen - en viktig bidragsyter til mitt åndelige liv

Jeg ble kjent med den indiske forkynneren og pastoren, Zac Poonen, gjennom grunnleggeren av Operasjon Mobilisering, George Verwer. For mange år siden tilbringe jeg en dag sammen med Verwer i Tyskland, og benyttet anledningen til å få noen gode åndelige råd med meg på veien som kristen. Det ble en minnerik dag, på så mange måter. Ikke minst lærte jeg mye om bønn og et disiplinert bønne- og andaktsliv. Mer om det senere.  

En av de tingene Verwer anbefalte meg var å lese en bok av Zac Poonen, med tittelen: Beauty for Ashes.

Den bokens innhold har preget meg siden, og jeg har fulgt denne forkynneren senere, ikke minst gjennom hans gedigne bibelundervisning som han gir i menigheten han er pastor for: Christian Fellowship Church i Bangalore. Mye av denne undervisningen ligger ute på nett.

Her er en presentasjon av menigheten i Bangalore, som jeg har oversatt til norsk:

Menigheten av troende som møtes i Christian Fellowship Centre (CFC) bestod av noen få familier som møtte hverandre til gudstjenester i august 1975. Ledet av Zac Poonen og Ian Robson (bildet), bestemte de seg først for å være disipler selv av Herren Jesus Kristus, og så gjøre disipler i lydighet mot Herrens befaling i Matt 28,18-20. De la vekt på den nye fødsel, det indre livets hellighet, gjensidig kjærlighet, moralsk renhet, økonomisk integritet og dele Guds sannhet med andre - i det de forankret alle aspekter med livet i Guds ord alene.

Det hele startet som en husmenighet og har nå vokst stødig i forståelsen og erfaringen av Den nye paktens liv i Ånden. Helt fra begynnelsen av, og gjennom fire tiårs vekst har det samme særtrekkene blitt denne menighetens DNA. Vi følte raskt en byrde for å dele disse vidunderlige sannhetene som hadde forandret våre liv med andre, og startet med å utgi en månedlig avis og en lydbånd-tjeneste om det overvinnende livet, og med konferanser for likesinnede disipler. I 1981 flyttet vi inn i en møtehall som var reist i 40 Dacosta Square i Bangalore (bildet). Årene 1982-1989 markerte begynnelsen på arbeidet med å plante menigheter i andre byer og stater i India.

Årene 1989-1995 var en veldig produktiv periode for Zac Poonen når det gjelder hans tjeneste med å skrive bøker, og i de kommende årene publiserte han mer enn 20 bøker. I 1997 hadde lydbånd-tjenesten nådd ut til mange land. I 1999 - når Poonen var 60 år gammel - sluttet han som eldste for CFC i Bangalore, for å bruke sin tid som omreisende forkynner. Vår utadrettede virksomhet startet i 2003 og i denne perioden har vi også plantet menigheter på andre kontinenter. I 2014, hadde menigheten i Bangalore, iløpet av disse 40 årene, vokst ut av vårt gamle møtested, og flyttet over i vår nåværende bygning, i Paradise Enclave, Bellahalli, Bangalore.

Christian Fellowship Church har alltid søkt å følge Det nye testamentes lære med respekt hva lederskap angår for en lokal menighet (Tit 1,5 og Apg 14,23). Ordet 'eldste' er et flertallsord og viser nødvendigheten av flere eldste i en lokal menighet for å opprettholde balansen i lederskapet. I Bangalore består vårt lederskap av fire eldste: Ian Robson, Newton, Charles Banna og Vetteriselvan (bildet). Hva angår den bibelske læren, forventes det av hvert medlem av menigheten at de underordner seg den autoriteten disse eldste har i alle ting som angår den lokale menigheten (Hebr 13,17 og 1.Tess 5,12-13)."

Eldsterådet i Christian Fellowship Church, Bangalore. Fra venstre: Ian Robson, Newton, Charles Banna og Vettriselvian.

Anders Wiberg - presten som ble baptistpioner, del 2

Her er andre og siste del av artikkelen til Jonas Melin om baptistpioneren Anders Wiberg. Første del ble publisert i går:

Med det samme begynte Wiberg å skrive en bok for å presentere sitt nye syn. Denne ble ferdig høsten 1852 og fikk tittelen: "Vilken bör döpas och varuti består dopet?" Den ble en klassiker i svensk vekkelseshistorie og bidro sterkt til baptismens gjennombrudd i vårt land.

Wiberg hadde problemer med helsen og legene anbefalte at han gjorde en sjøreise for å få en endring i klimaet. Et par venner som eide et emigrantfartøy tilbød ham en gratis reise til Amerika. Den 17.juli 1852 forlot skipet Stockholm. Fem dager senere skulle det gjøre en stans i København. Wiberg oppsøkte der baptistpioneren F.O Nilsson, som hadde blitt landsforvist for sin baptistiske virksomhet og som nå ledet den lille baptistmenigheten i København.

Wiberg ble så døpt av Nilsson den 23. juli. Da var han 36 år gammel.

Slik fikk den første svenske baptistpioneren døpe den mann som skulle den svenske baptismens store lederskikkelse og ideolog.

Dagen etter gikk reisen videre mot Amerika og Wiberg fikk med seg et anbefalingsbrev fra Nilsson. Et par måneder senere ankom fartøyet New York og Wiberg oppsøkte med det samme de amerikanske baptistene og der fikk han en hjertelig velkomst. Han ble også ansatt av dem som misjonær blant sjømenn og immigranter i New York. I mars 1853 ble han ordinert til baptistpastor og virket blant de svenske baptistene i Amerika. Han bosatte seg i Philadelphia og arbeidet der med en ny bok om dåpen. Den fikk tittelen: Det kristliga dopet og kom ut i 1854. Jeg har den i min bokhylle og den er på 370 sider.

Wiberg sto i nær kontakt med baptistene i Sverige og disse ba ham inntrengende om å komme hjem til hjemlandet. Av ulike årsaker skulle dette ta sin tid, men i 1855 og Wiberg ble antatt som de amerikanske baptistenes misjonær til Sverige. Et avskjedsmøte ble holdt i en baptistkirke i Philadelphia og ved samme anledning giftet Wiberg seg med en amerikanerinne ved navn Caroline Lintemuth. Hun ble en sterk støtte for ham i arbeidet i Sverige. I oktober kom de til Stockholm og rett etter dette grunnla baptistene i Stockholm en menighet der Wiberg ble valgt til forstander.

Wiberg ble ikke bare forstander for menigheten i Stockholm, men hadde også omsorg for alle menighetene. Han hadde også ansvar for kolportørvirksomheten og startet avisen Evangelisten, som fikk stor betydning for utbredelsen av baptismen i Sverige. Videre startet han et seminar for utdannelse av predikanter og han organiserte den første konferansen for baptistmenighetene i Sverige. Den fant sted i 1857. På slutten av 1850-tallet fantes det 95 baptistmenigheter i Sverige med 4300 medlemmer. Anders Wiberg virket utrettelig som en av de svenske baptistenes fremtredende ledere fram mot sin død i 1887. Når han døde hadde Det svenske baptistsamfunnet 473 menigheter og nesten 32.000 medlemmer. Det kan man kalle multiplikasjon.

Ukjent vekkelseshistorie fra Kroatia, del 8

Her fortsetter serien om den spennende og ukjente vekkelseshistorien fra Kroatia. Første del ble publisert mandag 20.juni, andre del onsdag 22.juni, tredje del tirsdag 28.juni, fjerde del lørdag 2.juli, femte del, lørdag 16.juli, sjette del, søndag 17.juli og syvende del, mandag 18.juli:

Alt-Banovci ser fredfull ut nå, men Reinhold husker bare dette området når det var krig. Med det samme kroatene kontrollerte Symrien igjen, omkom utallige serbere og kroatere i kampene. Men gradvis, under sterk kontroll av de russiske kommunistene, begynte Jugoslavia å puste igjen. Bare Reinholds eldste bror, Jakob, var ikke sammen med den lenger.

I det han forsøkte å flykte fra konsentrasjonsleiren for å redde familien sin, ble han tatt til fange nok en gang. Han ble utsatt for grov tortur, i et forsøk på å få ut av ham mer informasjon, og til slutt skjøt de ham.

Reinhold snakket bare lavmælt og med en seriøs tone om sin bror. Men senere, i Canada, så gav han sin første sønn navnet Jakob.

17 år gammel begynte Reinhold å arbeide som maskinist og bilmekaniker i Novi Sad på den andre siden av elven. To år senere, og nå bare under navnet Radoboj Konradovitsj, arbeidet han i Beograd som manager for en kommunistledet bilforretning. Hans medarbeidere var alle ungarere og han lærte seg å snakke deres kompliserte språk. Ikke bare det, han lærte seg også russisk flytende, i tillegg til at han også snakket både serbisk og kroatisk, språkene til sine naboer og venner.

Selv om det nye kommunistiske regimet ikke hadde bruk for sekteriske kristne grupper, blomstret Nasareer-troen i Jugoslavia i disse merkelige nye omgivelsene.  Reinhold grunnet mye i sitt hjerte og uttrykte titt og ofte sine følelser i form av dikt. Ofte fikk de hans mor til å gråte.

På denne tiden møtte Reinhold en tysktalende jente som het Erika Weber. De giftet seg borgerlig. Men det gikk ikke så bra for dem å leve som mann og kone. På denne tiden måtte han igjennom den obligatoriske verneplikten og oppmuntret av sin far flyktet han, tvers gjennom Kroatia og Slovenia til den italienske havnebyen Trieste.

Hvordan klarte han å krysse grensene?

Akkurat som i Mexico snakker penger også i Jugoslavia. Han kom i kontakt med en som arbeidet for immigrasjonsmyndighetene som laget et pass for ham, men under en betingelse: Han kunne vise passet hvor som helst, men aldri, aldri til en jugoslav, noe sted! Gjorde han det ville han stilles foran en likvidasjons-skvadron.

Reinhold gav det løftet, og klarte å flykte fra Jugoslavia i 1950. Da var han 20 år gammel. 

I den varme, behagelige byen Trieste på Adriaterhavskysten av Italia, fant Reinhold seg ganske snart en jobb som bilmekaniker. Men ganske snart måtte han lære seg italiensk. 

Og et år senere, 'ved et mirakel arrangert av Gud' (hans egne ord) klarte han å komme seg ombord i en båt som skulle til Halifax i Nova Scotia, Canada. 

251 Victoria Street South, Kitchener, Ontario. Langt unna sine tidligere hjem i Alt-Banovci. Novi Sad, Beograd og Trieste, skulle Reinhold Konrath til slutt finne et trygt hjem i dette vennlige, gule mursteinshuset lett ved der hvor man bandt sine hester i byen Kitchener.

Men hvordan fant dette sted?

(fortsettes)

Den viktigste kvaliteten

"Kanskje den aller viktigste kvaliteten for de som lever i en kommunitet er tålmodighet; en anerkjennelse at vi, de andre og hele fellesskapet må ta tid til å vokse.

Ingenting oppnås på en dag. Hvis vi skal leve i et fellesskap, må vi bli venn med tiden."

Jean Vanier (bildet) i Community and Growth, side 134. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

"Kjærlighet gir ikke andre blåmerker; den setter andre interesser over sine egne. Det er ikke å være irritabel, bitter, aggressiv eller søke etter det onde i andre; heller ikke juble over urettferdighet.

Det er å søke sannhet i alle ting."

Jean Vanier i Community and Growth, side 134. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Gud gir oss ikke budskap å formidle hele tiden

Jeg leste innledningen til profeten Jeremia i går og merket meg noe veldig interessant. Allerede ved begynnelsen av denne profetens tjeneste understrekes det at det var perioder hvor Gud var taus. Det var ingen stadig strøm av åpenbaringer og 'ord fra Herren'. Gud Herren talte av og til og så var det stille.

"Ord av Jeremia, sønn av Hilkia, en av prestene i Anatot i Benjamins land. Herrens ord kom til ham i de dager da Josia, Amons sønn var konge i Juda, i det trettende året av hans regjering, og siden i de dager da Jojakim, Josias sønn var konge i Juda, og helt til slutten av Judas konge Sidkias, Josias sønns ellevte år, da Jerusalems innbyggere ble bortført i den femte måneden ..." (Jer 1,1-3)

Ser du det? Herren taler. Så er det stille. Så taler Han igjen. Og Jeremia noterer. Han gir til og med tidsangivelse for når det skjer. Og han understreker. Dette var perioden når Gud talte. Så var Han taus.

Her har vi mye å lære alle vi som søker Guds ansikt. Søk Ham ikke først og fremst for å få et ord som kan gis videre. Søk Ham for Hans egen skyld.

Og regn med at Gud er taus inniblant.

Det er ikke alltid ord som tales fra tronsalen. Også tausheten taler.

Det er heller ikke slik at du alltid skal bringe 'en hilsen fra Gud'. Noen ganger taler din taushet mer enn ordene dine. Og om ikke livet ditt samstemmer med ordene du formidler, har du et problem!

Watchman Nee er inne på noe når han ved en anledning skriver: Tenk om du bare fikk et budskap å formidle hele ditt liv? Og når det var gitt, hadde ikke Herren noen flere oppdrag til deg. Ville ikke det ene ordet du fikk å gi videre være verd hele ditt liv?

La oss vente med å tale til Herren taler. Den som lever med Gud er ikke en mann eller kvinne med mange ord. Ordene som gis bærer bud om at denne mannen eller denne kvinnen har levd for Guds ansikt en tid.

Anders Wiberg - presten som ble baptistpioner, del 1

Søndag var det ganske nøyaktig 200 år siden Anders Wiberg ble født. Han var luthersk prest, og skulle bli en av baptistpionerene i Sverge.

Jonas Melin, svensk baptist, pastor, bibellærer og pionerkonsulent i Svenska Alliansmission, har skrevet en artikkel om Wiberg. Med Melin's vennlige tillatelse har jeg oversatt den til norsk. Her er del en av to deler:

I går var det 200 år siden Anders Wiberg ble født. Det er verd vår oppmerksomhet. Han ble født 17. juli 1816, i byen Wi, utenfor Hudiksvall og han ble en av de mest betydningsfulle lederne innenfor den svenske baptismen. Her forteller jeg kortfattet hans livshistorie:

Når Anders var sju år døde hans far i forbindelse med et fylleslagsmål. Hans mor fikk dermed eneansvar for å ta vare på gården de eide. Sønnen fikk studere og ved 19 års alderen ble han skrevet inn ved Universitetet i Uppsala hvor han skulle studere teologi for å bli prest. Under oppveksten hadde han lyttet til mange vekkelsespredikanter og vært åndelig søkende, men under studiene i Uppsala kjølnet den åndelige interessen. I 1939 avbrøt han studiene og flyttet til Stockholm.

I Stockholm ble han kjent med den engelske metodistpredikanten George Scott og hørte mye på ham. Her opplevde han en åndelig oppvåkning og ble Scotts medarbeider. En annen av Scotts unge medarbeidere var C.O Rosenius, som senere skulle bli leder av EFS. I 1842 ble George Scott utvist fra Sverige på grunn av sin misjonsvirksomhet. I den forbindelse forlot også Wiberg Stockholm og gjenopptok sine prestestudier i Uppsala.

Anders Wiberg ble presteviet i juni 1843 og fikk sin første prestetjeneste i hjemtraktene utenfor Hudiksvall. Der var han en virkelig vekkelsesprest som arbeidet flittig og førte mange til en levende tro på Kristus. Han hadde ulike prestetjenester frem til 1849 da han ba om å få en pause. Hans samvittighet forbød ham nemlig å dele ut nattverden til mennesker som ikke levde i troen på Kristus. Under sitt opphold i tjenesten som prest var han i virksomhet som predikant for de såkalte norrlänska separatistene. Han ble stadig mer tvilende til statskirken og våren 1851 tok han avskjed med sitt presteembete. 

I forbindelse med et besøk i Stockholm støtte han på baptistiske meninger, men han var overbevist i sitt syn på barnedåpen. Han begynte å studere dåpsspørsmålet for å gi ut en bok hvor han ville forsvare barnedåpen, men så hendte det noe som skulle endre hele hans livsretning. Wiberg fikk følge med en venn til Hamburg som tolk. Der besøkte de baptistmenigheten og samtalte med pastorene Oncken og Köbner. De diskuterte dåpen og Wiberg forsvarte ivrig barnedåpen. Han ble likevel svært tiltalt av menighetens liv og så det slik at han for første gang hadde møtt en menighet som levde etter det nytestamentlige mønster. På hjemreisen studerte han noen hefter om dåpen han hadde fått i Hamburg. Der fant han noen nye synspunkter som rokket ved hans overbevisning og han begynte å studere dåpspørsmålet med ny iver og kom etterhvert frem til en baptistisk overbevisning. Han forteller om dette selv i et brev:

"Før jeg tok dette avgjørende steget, hadde jeg i selskap med en broder besøk Hamburg for å tjene som tolk. Der ble jeg bekjent med baptistmenighetene og med brødrene Oncken og Köbner, med hvilke jeg som ortodoks lutheraner samtalte om dåpen. Da jeg forlot Hamburg, fikk jeg av Köbner noen traktater om dåpen, og de tyske baptistenes trosbekjennelse, og da jeg på hjemreisen leste disse og Pengillys avhandling om dåpen, fikk jeg noen tanker om dåpen som jeg ikke hadde hatt tidligere. Etter at jeg kom hjem til Stockholm studerte jeg Hintons History of Baptism, som De hadde lagt igjen her, og nå er jeg fullt overbevist om at barnedåpen ikke har noen grunn i Bibelen." (Brev til F.O Nilsson, mars 1852. Fra boken: Sanningen är odödlig av Erland Wendel-Hansen, Wetserbergs 1962).

(fortsettes)

Ukjent vekkelseshistorie fra Kroatia, del 7

Her fortsetter serien om den spennende og ukjente vekkelseshistorien fra Kroatia. Første del ble publisert mandag 20.juni, andre del onsdag 22.juni, tredje del tirsdag 28.juni, fjerde del lørdag 2.juli, femte del, lørdag 16.juli og sjette del, søndag 17.juli:

Alt-Banovci, landsbyen hvor Reinhold hadde sitt hjem, langs elva Danube. Den lå på Syrmiens side av elven. Den motsatte siden tilhørte den ungarske provinsen Banat, mens hovedstaden i Serbia, Beograd, lå bare 21 kilometer sørøst.

Kong Peter II regjerte bare en kort tid over Jugoslavia, med britisk hjelp. 10 dager etter at han tok over ledelsen i Beograd angrep den tyske hæren, og beseiret både Jugoslavia og Hellas. Bulgaria, Ungarn og Italia angrep også Jugoslavia og 17. april 1941, bare 21 dager etter at Peter hadde begynt på sin regjeringstid var nasjonens hans omringet av Akse-maktene. Samme dag begynte han på sin flukt som skulle ta ham gjennom Hellas til daværende Palestina og så til London. 

Det brutale tyske regimet førte til at Jugoslavia brøt sammen. Serbia og Kroatia ble dukkestater, og de begynte straks å kjempe om hvem som skulle eie hva. Både Serbia og Kroatia gjorde krav på Syrmien - det stedet hvor familien Konrath bodde.

Grusomme kamper ble utkjempet på alle fronter (Jugoslavia-krigen, som mange kalte den, var en forferdelig uavhengighetskrig innenfor rammene av 2.verdenskrig), med de pasifistiske Nasareerne fanget i midten. Den store majoriteten av Nasareerne var ungarere, kroater, rumenere, ukrainere eller serbere. Resten av dem, som familien Konrath, kom fra schwabere som levde langs Donau.

Har noen kristne noensinne levd i en farligere og eksplosiv situasjon enn disse?

22. mars 1942 kunne både amerikanske og engelske aviser fortelle at kong Peter II tenkte på sitt eget land som nå var fullstendig ute av kontroll.  Romersk-katolske prester ledet an i ubeskrivelige massakrer på serbere og bosniaker. Serberne på sin side, slo tilbake med all den volden de kunne makte å vise. 

En kort tid forsøkte den tyske hæren å holde tingene under kontroll, men så kom russerne, og både den tyske hæren og en stor mengde med tysktalende schwabere fra Donau området kastet seg inn i en eneste lang terror-natt.

Dårlig kledd, dårlig med mat, menn, kvinner og barn utkjempet harde kamper under den Jugoslaviske krigen. Det var under denne konflikten at bror til Reinhold, Jakob,  flyktet fra militærleiren. Sammen med en medfange klarte han å krysse Danube elven om natten og var på vei hjem. 

Hva skjedde med ham og resten av schwaberne som bodde i Jugoslavia?

For tre år siden, mens jeg ventet på en stor busstasjon i den serbiske byen Novi Sad (tidligere byen Neusatz i Batschka, ble jeg tilsnakket av en høflig, lettere beruset tigger. En rekke ganger hadde han forsøkt å fortelle meg noe på serbisk, men da han innså at jeg ikke forsto ham, begynte han haltende - som om han forsøkte å fiske opp ord fra en forlengst mistet barndom - å snakke en slags sør-tysk som synes helt familiært for meg.

Jeg ble sjokkert og begynte spørre ham: Hvor er du fra? Hadde han vokst opp som tysker? Han fortalte meg at hans mor var schwaber fra Donau, gift med en serbisk mann. 

Hjertet mitt begynte å bake for ham, i all hans elendighet og jeg husket hans mors kultur, hennes tapte folk og fedreland som raskt ble oppløst under 2. verdenskrig. 

Dette er hva som skjedde med schwaberne på begge sider av elven Donau:

Før krigen levde en halv million schwabere i provinsene Batschka, Banat og resten av Ungarn. 330.000 bodde i Romania og 510.000 i Syrmien og Slavonia. Mange flere bodde lenger øst, i Gottschee (Slovenia) og i sørøst, i Serbia.

Med det samme den tyske hæren forlot disse stedene, flyktet 300.000 schwabere med dem. De kom fra begge sider av Donau. Men 195.000, inkludert familien Konrath, klarte ikke å unnslippe. 

Innen 1944 hadde 165.000 schwabere blitt tvunget til å forlate sine hjem, og levde i forskjellige konsentrasjonsleire. Et ukjent antall av disse menneskene ble offer for det som er blitt kalt "Den blodige høsten" i 1944, da de omkom sammen og ble begravd av bulldosere i massegraver. 

Av de som rømte fra dette folkemordet ble 70.000 innhentet av russerne og sendt til umenneskelige arbeidsleire i Sibir.

(fortsettes)

Kristen fange mishandlet i iransk fengsel

Den kristne iranske fangen Ebrahim Firouzi (bildet), er nylig blitt mishandlet av sine fengselsvakter. Han sitter fengslet i det beryktede Rajai Shahr fengselet i Iran. Den fysiske mishandlingen fant sted i forbindelse med at Firouzi ble tvunget med til avhør hvor hans anke skulle behandles.

Ebrahim Firouzi, ble arrestert i 2013 anklaget for 'konspirasjon mot den iranske staten'. Alle vet at disse anklagene er falske. Den egentlige årsaken til at Ebrahim Firouzi sitter fengslet er hans kristne tro. Han soner nå en dom på fem år. Dommen fikk han i 2015 og vil først bli løslatt i 2020.

Det er Middle East Concern som melder dette.

La oss huske vår fengslede bror i våre forbønner.

Troshelten Elias Walter

Dette er en aldri så liten hyllest til en troshelt du mest sannsynlig aldri har hørt om: Elias Walter (1862-1938).

Brevet som jeg har brukt til illustrasjon - for det finnes meg bekjent ingen bilder av Elias Walter - er et brev hvor han gir råd til dåpskandidater. Om troens innhold, hvordan leve ut troen i hverdagslivet og trofasthet mot Gud.

Det sies at hadde det ikke vært for Andreas Ehrenpreis fra det 17 århundre, Johannes Waldner i det 18 og denne Elias Walter i det 19. og 20. århundre, hadde nåtidens Hutterianer kolonier vært utenkelige. Hutterianerne er som kjent en gren av den anabaptistiske bevegelsen - eller Døperbevegelsen, Reformasjonens tredje gren - den radikale.

Elias Walter ble født i Russland og kom til Nord-Amerika i 1874 hvor familien til Dareius Walter slo seg ned i kolonien Wolf Creek i Sør-Dakota. Faren var født i den sørlige delen av Russland, hvor han i 1858 ble ordinert til forkynner blant hutterianerne. Sønnen, Elias Walter, ble ordinert som forkynner 40 år senere - i 1898 - og sto i en forkynnertjeneste i hele 40 år. I 1928 ble han ordinert til biskop, og var blant de første til å til å etablere et såkalt Bruderhof - en kommunitet eller et fellesskap - i 1897-1905, og emigrerte som den første forkynner blant Hutterianerne til Canada. Det skjedde i 1918. Årsaken var den tøffe behandlingen de amerikanske myndighetene gav de anabaptistiske gruppene i landet under 1. verdenskrig. Det førte til at disse gruppene ble drevet ut av Sør-Dakota. Han slo seg ned i kolonien Stand Off i det sørlige Alberta, nær Lethbridge, hvor noen av hans etterkommere fremdeles lever.

I 1855 kom Elias Walter i kontakt med John Horsch, en kjent historiker blant mennonitene. Det var begynnelsen på et vennskap som skulle bety mye for dem, og som vi i dag nyter fruktene av. Det var gjennom Horsch at Europa først lærte at det fantes hutterianere i Nord-Amerika.

Men det er takket være Elias Walter at originalutgaven til Das Grose Geschichtbuch der Hutterischen Brüder - eller The Hutterian Cronicle - ble gjenfunnet. Han fant den i en hutterianer koloni som var nabo til den hvor han selv levde. Disse hutterianerne hadde kommet fra Russland.

Krønikeboken, som Walter fant, er en fascinerende beretning om hvordan anabaptismen startet. Om den første dåpshandlingen som fant sted, og dokumenterer livet blant hutterianerne i Østerrike og Moravia fra 1528 til 1665. Den bidrar med et vell av informasjon om deres liv, de grufulle forfølgelsene de måtte utstå og deres martyrhistorier. Den bidrar også til å dokumentere deres tro. Første bind av boken er oversatt til norsk. Mitt eksemplar er utgitt i 1987 av Plough Publishing House, Rifton, New York. Dette er ingen tørr historiebok, men en gripende og sterk historie om mennesker som lever i tråd med Bergprekenen og urkirken og som er villige til å dø for den tro som en gang er overlevert de hellige.

Utrolig nok - Walter kopierte for hånd denne boken tre ganger. Den engelske utgaven er på 887 sider i stort format. En kopi sendte han til Rudolf Wolkan, en professor i tysk litteratur i Wien som studerte anabaptismen. Det førte til at boken ble publisert i 1923. På tittelsiden kan en lese av boken utgis i Wien og i Stand Off Colony.

Elias Walter var svært opptatt av å bevare den gamle hutterianske troen, ja, han ønsket å revitalisere den. Walter var en mann med usedvanlig stort aktivitetsnivå, en biskop i sann forstand, han hadde omsorg for alle åndelige behov til alle tider, i både gode og onde dager.

I sin levetid kopierte han utallige mengder med litteratur fra Hutterie-tradisjonen. 21 bøker med prekener, 12 bøker over brevene i Det nye testamente, håndbøker, en kommentar til Åpenbaringen, en artikkelbok og mange flere. Han laget også en omfattende katalog over skrifter skrevet av Hutterianere. Ikke minst har han tatt vare på mange salmer og sanger, mange av dem i ferd med å gå tapt, når Walter fikk tak på dem. Han utga også flere salmebøker, og drev sitt eget bokbinderi.

Han giftet seg med Elisabeth Hofer i 1886. De fikk syv døtre og tre sønner. Den yngste sønnen, Jakob, født i 1910 ble valgt til forkynner etter sin fars død. Elias Walter døde i 1938.