Brevet som jeg har brukt til illustrasjon - for det finnes meg bekjent ingen bilder av Elias Walter - er et brev hvor han gir råd til dåpskandidater. Om troens innhold, hvordan leve ut troen i hverdagslivet og trofasthet mot Gud.
Det sies at hadde det ikke vært for Andreas Ehrenpreis fra det 17 århundre, Johannes Waldner i det 18 og denne Elias Walter i det 19. og 20. århundre, hadde nåtidens Hutterianer kolonier vært utenkelige. Hutterianerne er som kjent en gren av den anabaptistiske bevegelsen - eller Døperbevegelsen, Reformasjonens tredje gren - den radikale.
Elias Walter ble født i Russland og kom til Nord-Amerika i 1874 hvor familien til Dareius Walter slo seg ned i kolonien Wolf Creek i Sør-Dakota. Faren var født i den sørlige delen av Russland, hvor han i 1858 ble ordinert til forkynner blant hutterianerne. Sønnen, Elias Walter, ble ordinert som forkynner 40 år senere - i 1898 - og sto i en forkynnertjeneste i hele 40 år. I 1928 ble han ordinert til biskop, og var blant de første til å til å etablere et såkalt Bruderhof - en kommunitet eller et fellesskap - i 1897-1905, og emigrerte som den første forkynner blant Hutterianerne til Canada. Det skjedde i 1918. Årsaken var den tøffe behandlingen de amerikanske myndighetene gav de anabaptistiske gruppene i landet under 1. verdenskrig. Det førte til at disse gruppene ble drevet ut av Sør-Dakota. Han slo seg ned i kolonien Stand Off i det sørlige Alberta, nær Lethbridge, hvor noen av hans etterkommere fremdeles lever.
I 1855 kom Elias Walter i kontakt med John Horsch, en kjent historiker blant mennonitene. Det var begynnelsen på et vennskap som skulle bety mye for dem, og som vi i dag nyter fruktene av. Det var gjennom Horsch at Europa først lærte at det fantes hutterianere i Nord-Amerika.
Men det er takket være Elias Walter at originalutgaven til Das Grose Geschichtbuch der Hutterischen Brüder - eller The Hutterian Cronicle - ble gjenfunnet. Han fant den i en hutterianer koloni som var nabo til den hvor han selv levde. Disse hutterianerne hadde kommet fra Russland.
Krønikeboken, som Walter fant, er en fascinerende beretning om hvordan anabaptismen startet. Om den første dåpshandlingen som fant sted, og dokumenterer livet blant hutterianerne i Østerrike og Moravia fra 1528 til 1665. Den bidrar med et vell av informasjon om deres liv, de grufulle forfølgelsene de måtte utstå og deres martyrhistorier. Den bidrar også til å dokumentere deres tro. Første bind av boken er oversatt til norsk. Mitt eksemplar er utgitt i 1987 av Plough Publishing House, Rifton, New York. Dette er ingen tørr historiebok, men en gripende og sterk historie om mennesker som lever i tråd med Bergprekenen og urkirken og som er villige til å dø for den tro som en gang er overlevert de hellige.
Utrolig nok - Walter kopierte for hånd denne boken tre ganger. Den engelske utgaven er på 887 sider i stort format. En kopi sendte han til Rudolf Wolkan, en professor i tysk litteratur i Wien som studerte anabaptismen. Det førte til at boken ble publisert i 1923. På tittelsiden kan en lese av boken utgis i Wien og i Stand Off Colony.
Elias Walter var svært opptatt av å bevare den gamle hutterianske troen, ja, han ønsket å revitalisere den. Walter var en mann med usedvanlig stort aktivitetsnivå, en biskop i sann forstand, han hadde omsorg for alle åndelige behov til alle tider, i både gode og onde dager.
I sin levetid kopierte han utallige mengder med litteratur fra Hutterie-tradisjonen. 21 bøker med prekener, 12 bøker over brevene i Det nye testamente, håndbøker, en kommentar til Åpenbaringen, en artikkelbok og mange flere. Han laget også en omfattende katalog over skrifter skrevet av Hutterianere. Ikke minst har han tatt vare på mange salmer og sanger, mange av dem i ferd med å gå tapt, når Walter fikk tak på dem. Han utga også flere salmebøker, og drev sitt eget bokbinderi.
Han giftet seg med Elisabeth Hofer i 1886. De fikk syv døtre og tre sønner. Den yngste sønnen, Jakob, født i 1910 ble valgt til forkynner etter sin fars død. Elias Walter døde i 1938.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar