I dag går jeg rundt med en djup uro og bønnebyrde.
Mens jeg var på vei over til Hedmarktoppen, i dag tidlig, for en samtale, fikk jeg melding om at syriske opprørere har gått til nye angrep på flere regjeringskontrollerte distrikter i Aleppo. I morgentimene gikk opprørerne til angrep på flere fronter inne i dette som er Syrias største by, med drøyt 2,3 millioner innbyggere. Hvor mange som bor her nå er usikkert, men vi vet at flere hundretusener sivilister er fanget i kryssilden.
Store deler av Aleppo er fullstendig ødelagt siden kampene begynte i 2012, men deler av byen er intakt. De muslimske opprørene har ved pågående offensiven forsøkt å re-åpne Castello-veien, den eneste veien ut av den østlige delen av Aleppo, som holdes av opprørerne. Her bor det minst 300.000 mennesker.
Jeg kjenner djup uro for våre kristne venner her. Det har ikke vært mulig å komme i kontakt med dem i dag, men jeg gjør gjentatte forsøk.
Bildet er fra en gudstjeneste i Betelkirken, som er en armensk-evangelisk menighet i Aleppo, søndag 10. juli. Den vakre kirken ble bygget i 1923.
Representanter for menigheten forteller at Gud holdt sin beskyttende hånd rundt dem slik at de fikk feiret gudstjeneste. Prekenen ble holdt av pastor Haroutune Seleiman, som preket over 2.Pet 1,3-15, om å befeste sitt kall og sin utvelgelse.
Tenk det! Det er de kristne i Aleppo opptatt av! Å befeste sitt kall og sin utvelgelse midt i krigens redsler. Og de velger å gå til gudstjeneste mens krigshandlingene pågår. Her har vi noe å lære noen og enhver av oss!
Gudstjenesten ble avsluttet med Fadervår og velsignelsen.
Står du med i bønn for våre trossøsken i Aleppo?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar