Her er andre og siste del av artikkelen til Jonas Melin om baptistpioneren Anders Wiberg. Første del ble publisert i går:
Med det samme begynte Wiberg å skrive en bok for å presentere sitt nye syn. Denne ble ferdig høsten 1852 og fikk tittelen: "Vilken bör döpas och varuti består dopet?" Den ble en klassiker i svensk vekkelseshistorie og bidro sterkt til baptismens gjennombrudd i vårt land.
Wiberg hadde problemer med helsen og legene anbefalte at han gjorde en sjøreise for å få en endring i klimaet. Et par venner som eide et emigrantfartøy tilbød ham en gratis reise til Amerika. Den 17.juli 1852 forlot skipet Stockholm. Fem dager senere skulle det gjøre en stans i København. Wiberg oppsøkte der baptistpioneren F.O Nilsson, som hadde blitt landsforvist for sin baptistiske virksomhet og som nå ledet den lille baptistmenigheten i København.
Wiberg ble så døpt av Nilsson den 23. juli. Da var han 36 år gammel.
Slik fikk den første svenske baptistpioneren døpe den mann som skulle den svenske baptismens store lederskikkelse og ideolog.
Dagen etter gikk reisen videre mot Amerika og Wiberg fikk med seg et anbefalingsbrev fra Nilsson. Et par måneder senere ankom fartøyet New York og Wiberg oppsøkte med det samme de amerikanske baptistene og der fikk han en hjertelig velkomst. Han ble også ansatt av dem som misjonær blant sjømenn og immigranter i New York. I mars 1853 ble han ordinert til baptistpastor og virket blant de svenske baptistene i Amerika. Han bosatte seg i Philadelphia og arbeidet der med en ny bok om dåpen. Den fikk tittelen: Det kristliga dopet og kom ut i 1854. Jeg har den i min bokhylle og den er på 370 sider.
Wiberg sto i nær kontakt med baptistene i Sverige og disse ba ham inntrengende om å komme hjem til hjemlandet. Av ulike årsaker skulle dette ta sin tid, men i 1855 og Wiberg ble antatt som de amerikanske baptistenes misjonær til Sverige. Et avskjedsmøte ble holdt i en baptistkirke i Philadelphia og ved samme anledning giftet Wiberg seg med en amerikanerinne ved navn Caroline Lintemuth. Hun ble en sterk støtte for ham i arbeidet i Sverige. I oktober kom de til Stockholm og rett etter dette grunnla baptistene i Stockholm en menighet der Wiberg ble valgt til forstander.
Wiberg ble ikke bare forstander for menigheten i Stockholm, men hadde også omsorg for alle menighetene. Han hadde også ansvar for kolportørvirksomheten og startet avisen Evangelisten, som fikk stor betydning for utbredelsen av baptismen i Sverige. Videre startet han et seminar for utdannelse av predikanter og han organiserte den første konferansen for baptistmenighetene i Sverige. Den fant sted i 1857. På slutten av 1850-tallet fantes det 95 baptistmenigheter i Sverige med 4300 medlemmer. Anders Wiberg virket utrettelig som en av de svenske baptistenes fremtredende ledere fram mot sin død i 1887. Når han døde hadde Det svenske baptistsamfunnet 473 menigheter og nesten 32.000 medlemmer. Det kan man kalle multiplikasjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar