Å tro er å gi avkall på sin egen sikkerhet og overgi seg selt til Gud på liv og død. Gud blir din eneste garanti. Et menneske som blir kalt av Gud, inviteres til å la det gamle livet ligge og gå inn i et nytt og ukjent liv i tillit til ham.
Mange synes livet er så ensformig. Det henger kanskje sammen at de ikke tør slippe taket i det gamle. De går stadig i samme bane. Det skjer ikke noe nytt i livet hvis vi holder fast på alt vi har samlet. Klamre deg ikke fast til noe, sier Gud, gå ut av deg selv.
Guds kall er ikke begrenset til noen få, store øyeblikk i livet. Hvert eneste øyeblikk lyder hans røst: Forlat det som har vært, stol på meg og gå inn i det nye som jeg har lagt klar for deg.
Gud vil at hele livet ditt skal være kjærlighet. Kjærlighet er å gå ut av seg selv, og det er bare mulig om du tror og stoler på Gud.
Troen vokser særlig i prøvelser og mørke. Du kjenner håpløshet når Gud kaller deg til noe du tror du ikke makter. Da kan det hende du endelig slipper taket i deg selv og kaster deg blindt i Guds armer. Når du ikke kan vente deg noe av deg selv, da kan du begynne å vente alt av Gud.
Troen er en livsholdning som du vokser inn i, tvers gjennom kriser og problemer. Og Gud går sammen med deg, skritt for skritt.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 25
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar