Å omvende seg er å vende om, å forandre retning. Det greske ordet 'metanoya' betyr å få andre tanker, få dypere innsikt, bli bevisst. I Bibelen er ikke metanoya noe statisk begrep. Man omvender seg ikke en gang for alle, det er en prosess som stadig pågår.
En sann omvendelse består i å vende seg bort fra overflaten og rette seg mot dypet. I stedet for å vende seg utover skal vi vende oss innover. Omvendelse innebærer alltid en indre samling. Den som går inn i seg selv, til dypet i sitt vesen, har funnet retningen mot Gud.
Menneskenes hjem er i Gud, og han bor i vårt indre. Dessverre lever vi ofte i eksil og har en lang vei å gå for å finne hjem igjen. Når vi først og fremst bruker kreftene og oppmerksomheten på å overflatiske ting, er vi egentlig som fisker som er slengt opp på stranden. Vi risikerer å dø fordi vi ikke er i vårt rette element.
Du er skapt til å bade i Gud hele tiden. Det er i ham du lever, beveger deg og er til (Apg 17,28). Stadig blåser han livets pust inn i din nese (1.Mos 5,7). Din omvendelse består i å bli klar over hvilken virkelighet du lever i.
Det er bønn og stillhet som kan åpne øynene dine. Hvis du er klar til å forlate periferien, blir du ført stadig lenger inn mot dit sanne hjem. Omvendelsen fører deg ikke til noe fremmed og ukjent. Du går mot målet for dine innerste lengsler.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 212
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar