Denne dagen er litt spesiell for meg. Det er på dagen 45 år siden jeg lot meg døpe på bekjennelsen av min tro. Det skjedde med full neddykkelse i Mjøsa, 25 september 1979. Etter lang tids grundig studium av Det nye testamentets dåpstekster, kom fram til min overbevisning. Fordi jeg taler i så mange ulike kristne sammenhenger, forkynner jeg ikke dåp av respekt for at andre ser på dåpen annerledes enn det jeg gjør. Men i egen kirkelig sammenheng gjør jeg det gjerne, og blir jeg spurt deler jeg gjerne mitt syn. Dessuten feirer jeg hvert år dåpsdagen min. Det burde flere kristne begynne med! For meg står dåpsteksten i Rom 6,3-4 sterkt: "Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde med sin Fars kjærlighet, skal også vi vandre i et nytt liv."
Neste år, nærmere bestemt den 21.januar 2025 er det ganske nøyaktig 500 år siden den første troende dåp fant sted på europeisk jord. Døperbevegelsen som jeg tilhører ble veldig forfulgt på grunn av sin overbevisning. Det ble de også i Norge. Den lutherske tro var den eneste tillatte. Bakgrunnen for dette fører oss tilbake til de endringer som skjedde i år 380 e.Kr. Frem til da tilhørte de kristne en frimenighetsbevegelse, men fra da av ble alle borgere i Romerriket pålagt av keiseren å bekjenne den kristne tro, slik at en innbygger i Romerriket og det å være en kristen var ett og det samme. Kristendommen ble statsreligion, pålagt alle statsborgere ved lov. Folk og kirke var ett og det samme. På Riksdagen i Augsburg i 1555 ble man enige om at det var fyrstene over de forskjellige i Vest-Europa som skulle avgjøre hvilken kristen konfesjon som skulle være forpliktende for borgerne i fyrstenes riker. Denne tanken ble praktisert i Norge og Danmark helt fra reformasjonen av våre land i 1536-1537 og videreføres i den norske grunnloven av 1814. I Norge var folket og den lutherske kirke samme størrelse. Tilstanden bar frembragt ved lov.
I det norske lovverket skjer det første skritt bort fra denne tilstanden gjennom Dissenterloven av 1845. For første gang blir det lov å være noe annet en luthersk kristen og medlem av Statens kirke i Norge. Veien til tros og samvittighetsfrihet i Norge var lang og tornefull. Vi må ikke ta den for gitt.
Billedtekst: Dåp i sommer i Hunnebo strand i Sverige. Bildet er gjengitt etter tillatelse av Elisabeth Persson, som har tatt bildet. Dåpsforetter er pastor Per Gunnar Andersson i Betel baptistkirke i Hunnebo.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar