Feirer du dåpsdagen din?

Våre venner som følger den julianske kalenderen, feiret 1.påskedag sist søndag. Helt siden den tidlige kirkens dager, var 1.påskedag den store dåpsdagen i kirken. Katekumener, det vil si dåpskandidater, ventet gjerne på denne dagen for å la seg døpe, på bekjennelsen av sin tro på Kristus som sin Frelser og Herre. Å bli døpt denne dagen hadde en sterk symboleffekt. Denne dagen feiret man Kristi seierrike oppstandelse fra de døde. Når apostelen Paulus underviser om dåpen i Romerbrevet, knytter han dåp, død og oppstandelse sammen:

"Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til Hans død? Vi ble begravet med Han da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv." ( Rom.6,3-4 ).

Nå er det ikke min mening å starte noen ny dåpsdebatt, men jeg vil spørre deg om du feirer din egen dåpsdag? Det er ikke mange jeg kjenner som gjør det. Vi feirer vel helst vår fødselsdag. Men kanskje det er en ide å markere dagen da man ble døpt? Dåpen er jo en engangshendelse, men det skjedde jo noe avgjørende viktig den dagen vi lot oss døpe. Kanskje denne dagen kunne brukes til å fordjupe oss i dåpens sterke innhold og betydning. I enkelte kirker brukes 1.påskedag til å fornyesitt dåpsløfte.

Neste år er det 40 år siden jeg ble døpt. Jeg husker dagen godt. Det var 25.september 1979. Det var kaldt, og det var enda kaldere i Mjøsa denne dagen! Jeg husker at jeg hadde på meg en islender for å dempe kuldesjokket, når en god venn av meg, John Noble fra England, døpte meg i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Datoen for dåpsdagen min har jeg notert på forsatsbladet i Bibelen min, sammen med andre viktige datoer for mitt livs vedkommende. 40 års jubileet neste år, skal markeres på Sveastranda som er stedet hvor jeg vadet ut i Mjøsa for å la meg døpe.